Godt Nytt År!

Da er det bare få timer igjen, ca 6 timer igjen faktisk, til det dette året er over.

Skal jammen si at det blir godt å gjøre inntog i et nytt- og forhåpentligvis bedre år! Jeg må si at året 2009, nettopp dette året hvor jeg fylte 18, virkelig har vært et år fylt med det meste av erfaring. I allefall mer enn hva jeg noen gang har fått på så kort tid. Tipper nok at det ikke er en tilfeldighet. Når man skal bli voksen så må man jo ha endel voksneerfaringer med på lasset, og jeg klager ikke. Både de vonde og gode erfaringene tror jeg skal komme bra med framover, dog jeg håper likevel at det nye året går litt morsommere og roligere for seg!

Håper det gjør susen å starte med blanke ark! Synes det er fint at vi har en nyttårsaften..Tror det er greit for mange å ha en slik symbolsk markering, hvor folk sprenger av seg fingrene eller andres. Det er ofte slike drastiske ting som må til for at forandringer skal trå til for alvor og at folk forstår at nå går vi noe nytt og bedre i vente. Ting blir som regel litt klarere akkurat denne natten, selv om vi ser det gjennom tykk rakettrøyk og endel(ikke alle) gjennom ølbriller.

Med dette ønsker jeg alle mine gode venner og bekjente (nesten) et riktig god nytt år og håper på alt det beste for dere!

Årets julesang

Sensational Alex Harvey Band

Paper sir, Paper sir, Paper sir

The mobs in town

And the guns are out

And Louie knows what it's all about

He's gunning down the cops with machinegun tops

Moving in a black sedan

A stickup worth a hundred grand

Headline sensation:

A payroll grab in the union station

(Chorus):

Now there's no lights on the christmas tree mother

They're burning Big Louie tonight

There's no electricity mother

They're burning Big Louie tonight

Across the state the bandits fly

Victims scream, gangsters die

And sirens in the night and armoured cars and dynamite

Now Peter is on the mob

And the FBI is on the job

And now the headlines say:

Louie Bannassas on trial today

(Chorus):

But they got him in the final chase

Louie was running in a losers race

And on the day his case begun

He was Public Enemy Number One

But the jury's back, they all agree

It's murder in the first degree

Tie him down and shave his hair

Cause tonight Big Louie's gonna get the chair

(Chorus):

The baby's crying

They're burning Big Louie tonight

They're gonna fry him

They're burning Big Louie tonight

Jepp jepp! Da var jula i gang, og alt er egentlig som det skal være. Småstressende og rolig samtidig. Det er juleferie, noe som virkelig er en herlig herlig følelse. Det er nok denne tiden i året, utenom sommerferien jeg liker best. I dag har jeg funnet oppskrift på pepperkaker også, så nå skal vi bygge slott! Nå ser jeg fram til å bare knø og kose meg med familie, film, litt festing, god mat og masse gaver helt til dette året er over!

Dette har vært et relativt bedritent år. Stort sett alt som har vært planlagt har ikke blitt gjennomført eller så har det ikke vært til forventingene, eller så har det skjedd noe som bare ødela alt. Jeg må virkelig si at jeg gleder meg til en ny start.

Det har virkelig vært et merkelig år på alle måter.

Nuvel..Nå tenkte jeg meg ut. Få de siste julegavene i hus, slik at man slipper å tenke mer på slikt.

Det blir jo bra! Hepp hepp

ho jenta som styre lyden der bak.

I dag er dagen jeg tok en kopp kaffe, og følte at den smakte godt for første gang. Jeg følte virkelig velbehag når det bitre, varme gugget rullet over smaksløkene mine og ned i halsen! Hvorfor?

Jo, fordi jeg begynner å bli en lydtekniker på ordentlig.

Jeg begynner å forstå sammenhengen med lydteknikere og kaffe. Flere jeg kjenner kan nesten ikke nærme seg et lydbord uten en kopp kaffe i nærheten.

Saken er, for første gang, har jeg på ordentlig styrk lyd for City Scene. Det var mye tull i begynnelsen, og ja, jeg vet at trommesettet overhode ikke låt som det skulle, og bassen klarte ikke å få de to ekstra strengene i monitoren. Men hei, alle spilte bra fordeom, og når jeg fikk samla meg litt bak i front of house, så gikk det jo sannelig ikke værst. Jeg vil faktisk påstå at det resulterte i en ganske behagelig lyd.

Anledningen var Ken A. Brox sin bursdag, han hadde en veldedighetsbursdag faktisk. Pengene skal gå til barna på sykehuset i Hammerfest eller no?! Veldig god sak i allefall.

Jeg visste ikke at jeg skulle styre lyd før klokken 03 natt til i dag. Eirik stakk, jeg vet ikke hvor. Så der sto jeg med postkassa fullt av skjegg.. Men hei, det ble ikke så rævkjørt som jeg hadde fryktet. Alt i alt er jeg faktisk fornøyd, og jeg har lært sinnsykelig mye. Nå må jeg bare høre mye på trommesett og lignende. Nå vet jeg i allefall hvor jeg skal forbedre meg til neste gang

Nå tenkte jeg jeg skulle ta turen ut!

Peace out and loads of Love

Torsdagsjam

Ja, i går var det nok en gang jam! Det er virkelig koselig.

Bare gå ut, helt random i en ukedag, ta seg en øl og chille til musikk&tjommier!

I går var litt spesiell da. Meg, Maila og Mariell førfeiret Mariell sin bursdag hjemme hos Maila.

Dette visste jo ikke Mariell noe om. Så vi mekket et fruktfat med masse godsaker! (bananen holdt vi innpakket), dog den fikk ligge på fatet. Så jeg føler meg ikke så slem. Maila sto for sjokoladesmeltingen, den ble kanongod, selv om den ikke fikk konsistensen "flytende", den var heller mer luftig og porøs. You go girl!

Så mikset jeg noen drinker, som ble veldig mislykket. Den første drinken jeg lagde ble veldig god, men nr to og tre ble ganske kjip. Men hei, det var min første gang, så jeg satser på å gjøre det bedre neste gang.

Så bar det opp i badstu etterfulgt av boblebad! Det var digg. Bare pratings om siste nytt og andre nytt, mens vi spiste sjokolade og frukt, og nippet til drinkene våre. Etterpå stakk vi opp på Barila, hvor det var smekkfullt. Jeg vet jo at Torsdager kan være heftige, men jibes. Nå var det slik at vi måtte stå ved baren og vente i et kvarter før vi klarte å lure oss til noen plasser.

Men jeg klager ikke. Jeg koste meg, og det var masse kjentfolk.

Nei, hva skulle man gjort uten disse jamtorsdagene?

De gjør virkelig ukedagene litt mer spennende. For det første er det spennende å gå ut for å sep å folk, og det er like spennende å se om man kommer seg opp neste morgen. Jeg har ikke failet enda*bank bank bank*!

ingenting

I dag er det søndag, og det er veldig fint i grunn. Vanligvis så bruker jeg å ha den kjipe søndagsfølelsen som ofte kommer krypende akkurat i det øyeblikket du åpner øynene og vet det er søndag.

Du vet du skal bruke dagen din på lekser og evt andre gjøremål som må gjøres. Men ikke i dag. I dag skal jeg slufe dagen lang. Jeg har bestemt meg for å prokrastinere alle gjøremål til i morgen. Jeg vet jeg sikkert blir bitt i rompa for det. Men hei, når man førsta har en søndag man kan nyte, da burde man gjøre det, for de kommer skjeldent.

Grunnen til at jeg kan tillate meg selv å gjøre dette, er fordi i morgen har alle lærerne planleggingsdag, og det er ganske supert, selv om jeg synes mandager er de beste dagene. Det korter likevel ned uken min med en dag, og det hjelper på.

I går var det metal på vidda! det var virkelig awesome. Jeg håper det blir en årlig tradisjon!

Det var intimkonsert med tre virkelig gode band! Først ut var Like Rats From a Sinking Ship, som overrasket på alle måter! De holdt virkelig show! Så hadde vi Slogstorm som ikke har spilt på 1 1/2 år, men de skuffet ikke fordeom! Også Miksha, som jeg ikke har hørt før, men som var jævelig gode. Og jeg må selvfølgelig ikke glemme The Snøscooters, som hadde et virkelig underholdende lite innslag imellom konsertene

Nei, stemningen var god der oppe. Alt foregikk i Gargia, og det var et bra opplegg med buss til og fra. Klokka 21 dro meg, Maila, Martine og Rebecca opp med buss! Gargia ligger ca 40 min utenfor Alta, så man fikk følelsen av at man var på hyttetur med masse morsomme mennesker, som man bare skulle feste med. Hadde virkelig vært herlig å arrangere en weekend med overnatting og slikt i forbindelse med dette!

Man fikk kjøpt alkohyler og enkel mat, noe som holder i massevis! Når konsertene var over så ble det jamsession med både metal og rap og alt var egentlig en stor god miks.

HERLIG!

Nå har jeg vondt i nakken og en hes pornostemme, og er kjempefornøyd med det! Synes nesten det kler meg litt. Eller kanskje det bare er inni hodet mitt. Jeg høres sikkert ut som en hes kråke eller en gutt i stemmeskifte! Magnus sin teori om nakkevonden og min hese stemme var en ganske annen enn at jeg hadde vært på metalkonsert, den lød slik:

Magnus Rambo Røkenes

Guzzling cock is what shes beeing doing, med mye hodebevegelse!

Mitt svar til det er: ingen kommentar.

Uansett, herlig med metal i ørene igjen og godt selskap!

f(x) = -2x+4= tortur utført i helvete.

min gode russiske venn, Polina

woho!

Vår Norsklærer is the best!

Hun er så morsom, koselig og ikke minst veldig interessant!

Nå har hun vært i Trondheim i to dager, og kom hjem med bygave til oss!

Det må jo være en av de beste bygavene en klasse kan få. Nemlig en to timers doku-dvd om Metal!

HipphippHURRA!

Det var til og med en kanongod dokumentar. Mye der visste jeg fra før, og mye var bekreftende, og det var masse å kjenne seg igjen i!

I dag var første dag på jobb nr 2!

Jeg var ikke klar over at det fantes så mange forskjellige typer undermerker under et bestemt merke! Jeans i hauger, bunker, lass!

Jeans overalt!

Nå har vi lært å brette de og putte på alarmer!

Nå blir det fulle dager altså.

Sove, skole, teater, jobb og jobb.

Hvor blir slackinga av? hvor blir fritiden?

Så skal man ha venner, så skal man ut og sosialisere seg med vennene.

Og helt til slutt ha litt tid til seg selv!

Dette blir hardcore altså!

Nå ser jeg bare frem til helgen, og håper jeg får med meg trubadurfestivalen!

Du skal få ein dag i mårå

Med Alf Prøysen på full guffe i bakgrunnen har Oda og Mariell nå diskutert frem og tilbake dette med kjærleik og boys.

Alt som kommer forbi i Alta er som oftest i faste forhold ( da vil man jo ikke prøve seg), evt at er for sjenerte, horer rundt eller er oppbrukte.. Og skulle det komme en stakkars nykomling, så når du jo ikke å lukte på han engang, før alle jenter grapper tak og skal ha sin bit av kaka.

Her er det hard kamp!

nei, guttene i Alta er jo allerede ferdig fargelagt..

Oda og Mariell vil ha blanke ark og fargestifter så vi kan fargelegge noen nye.

Wow..I must say, I just love it.
I just love it all.

Da var siste dagen av helga begynt, faktisk godt i gang.

Helgen har vært helt herlig, både med festligheter og med 'kose seg for seg selv-heter', men Søndager bærer likevel et sånt halvdepressivt preg over seg. Det har nok med at det er fri, men det er likevel siste dagen med fri, den vil man utnytte, og dette er noe de fleste sliter med tror jeg. Hvordan skal man utnytte søndager best mulig? Ved å gjøre husarbeid og lekser?

joda.. Det er jo ting man burde gjøre, og det er det jeg har beestemt meg for å gjøre.. Men om jeg klarer å komme igang med det, det er en helt annen sak.

Til nå har jeg nemlig bare slufet nede på sofaen og sett på den nye SF-kanalen(svensk film) som har dumpet inn på tv'en vår i går. Den er faktisk veldig bra, og har sendt Emil i Lønneberget hele morgenen, + at den sender diverse gode filmer og krim utover dagen/kvelden.

Jeg er ikke spesielt fan av tv, det skal jeg bare si, nettopp fordi det går så mye repriser, og fordi det er så evig mange elendige familedrama-serier som går til enhver tid. Hvor alle situasjonene er like, og de drar de samme vitsene om og om igjen. Men når det kommer til en tv med filmkanaler, så synes jeg det er topp! Der kan filmene godt gå i reprise en liten stund, før de bytter ut repertoaret sitt.

Men selv om jeg ikke er spesielt fan av tv, eller rettere sagt, det som er på tv'en, så er det jo ting jeg ser på. Vi har filmkanalene som jeg alltid surfer gjennom, som er barnevennlig, voksenvennlige og XXX-voksenvennlige når klokken tipper 12, så stopper jeg alltid opp hvis det er South Park noen steder (selv om jeg kan se det på nettet), så titter jeg jo gjerne på discovery og slikt, evt The O.C. og Sex and The City hvis man skulle dumpe innom det...Okok, nå begynner det å hope seg opp i hodet mitt, og jeg må snart gjøre en innrømmelse, eller en rettelse.. Jeg har nå gjennom mitt skribbleri funnet ut at jeg ser gjerne på tv, men det er når de rette kanalene er der og de rette tingene går på dem. Filmer, discovery greier, and so on, men jeg er ikke avhengig av tv. Hvis jeg ikke har det, så trenger jeg det ikke. Egentlig det samme med nettet, kan godt være uten nett i uker/måneder om jeg ikke har tilgang på det. Plager meg ikke overhode. Synes bare det er deilig!

Men ok, nok tv. Det var jo i hovedsak ikke det jeg skulle snakke om her. Det jeg skulle si er at jeg er alene hjemme, og det er utrolig deilig. Det er faktisk noe av det beste jeg vet. Det er godt å komme hjem, og vite at man er alene. Det ville på den andre siden vært skremmende og ubehagelig å finne ut at man ikke var alene hjemme, men det har ikke skjedd enda. Nei trives godt på egenhånd jeg, middagen jeg lager blir jeg relativt fornøyd med, og i går inviterte jeg Einar over for å spise med meg! kos kos kos.

Da følte jeg meg litt voksen. Mekker middag, forså å invitere folk over på besøk for å innta den med deg. knis. Det var forresten tomatsuppe fra bunnen av! Det funket fett.

Nei resten av søndagen blir forhåpentligvis det jeg hadde planlagt, nemlig å ikke ligge her på sofaen med dataen på fanget.

Tror jeg skal ta meg en søndagstur, få litt luft i nesen. Men først skal det ryddes, så kanskje jeg til og med finner headsettet mitt som har vært borte ganske lenge nå, slik at jeg kan høre på Ipoden jeg fikk av Robban under Millas:D

Ønsker alle en trivelig søndag!

Du ser en annen vei, aldri ser du meg.

Ah, jeg liker den sangen altså. Ingenting.

Jeg gleder meg til å høre nyinnspillingen!

Downs og reker.

That is the shit!

Grepet av prestasjonsangsten

Jess. Da har nesten hele uken gått.

Vi har hatt veldig mange forestillinger, hvor de allerfleste har gått dødtsbra.

I dag skulle alle de viktige menneskene komme, mange venner, andre lydteknikere og slikt.. I dag hvor jeg skulle kjøre den absolutt perfekte forestillingen. Men neida. Det ble det faen meg ikke.

Det er utrolig, har vært nervøs før, men aldri så mye som jeg var nå.

Rart det der når man plutselig bryr seg om hva alle andre synes, da går ingen verdens ting i hele verden bra. Da blir det bare bæsj rett og slett. Det var dagens forestilling bevis på. Det ble ikke helt rævkjørt, men ikke bra heller. I kveld når jeg virkelig skulle bevise hva jeg var god for.. Da klarte jeg å mute folk til feil tid, starte sanger for tidlig, og ikke redigere volumet ordentlig.

Nei nei nei! Hva i all verden er dette Oda?

Det er jo Andreas ( the lysmann) som alltid er nervøs der på venstre sida. Jeg bruker jo bare å chille, styre og få det bra. Men nå tok nervøsiteten et skikkelig tak rundt magesekken min og vridde til.

Bruker jo å være litt nervøs i begynnelsen, så bare går første scenen kjempebra, så går andre scene kjempebra, så blir jeg rolig og alt går bra. Men i dag, nei i dag altså.

Men man lærer jo av dette også. Får bare trøste meg med at sånn kan det gikk, og jeg skal slutte å bry meg om andres meninger på alt og ingenting.

Får bli nyttårsløfte det.

Slutt på whinet nå!

Jeg må slutte å tenke, bare handle!

Har litt lyst til å gråte.

Men det går bra!

Yes, riggedag med Millas Univers.

Det har vært temmelig hardcore. Jeg sto opp 05.45 i morges, begynte på jobb klokken 08.00, og var ferdig på jobb rundt 22.00 i kveld. Det har vært hardkjør hele dagen, og har ikke spist siden 13.30.

Nå er jeg bare helt mørbanket, men det er faen gøy. Jeg begynner å komme inn i teknikermoduset, og trives godt i det.

Jeg har til og med julestemningen sterkere i dag, fordi der hvor jeg har mixeposisjon, så er det nemlig julelys for å lyse opp stedet, slik at man får se hvor man går, står og bor. Herlig.

Det må til

Når jeg har samlet opp litt overskudd, så skal jeg sørge for å knø ut noen bilder også kanskje.

Drøm søtt

Nå sitter jeg her hjemme i stua mi. Det er reltativt tidlig å være oppe når man egentlig har høstferie, men jeg har ikke det. Jeg skal bruke resten av denne uka + helga og hele neste uke på Millas Univers, en musikal som skal settes opp i bomberommet i Alta.

Siden det ikke ser ut til å bli krig her oppe med det første (bank i borde X3) så har vi bestemt oss for å mekke opp en scene og gjøre Alta litt mer kultivert istedenfor. Det syntes jeg var en god idé!

Snøen har begynt å falle på utsiden, og jeg har faktisk allerede så smått begynt å komme i julestemning. Det blir jo mørkere og mørkere om morningen, så når jeg står opp tenner jeg stearinlys, mens jeg hører på radioen og inntar frokost. Det er koselig.

Men det er ikke bare dette, når man går ut så er det jo relativt kalt nå, det og den friske lufta bare fyller meg med jul jul jul.

På mandag eller tirsdag denne uken hadde vi en eller annen time med Tor, og jeg tok megselv i å faktisk sitte der å skrive en ønskeliste til Julenissen!

Frikiii.

Jeg som enda til er av den konservative typen når det kommer til Jul. Jeg mener at den ikke skal starte før i Desember. Men i år kommer det altså på forskudd for fullt.

Jeg liker jo ikke når butikkene er så tidlig ute som i Oktober og November med julen. De kunne begynt helt i slutten av November, det kunne jeg akseptert.. Men faen, la det være Halloween først i allefall!

Jeg gikk forbi studentbokhandelen her om dagen, og de syke jævlene, har faktisk fått inn noen juleengler som skal henges på trærne allerede. Sukk sukk sukk.

Jeg vil bare ha julefølelsen for megselv en stund til. Jeg vil at den skal duve under overflaten og pirre der, helt til den bare eksploderer for fullt i slutten av November. Det hadde vært perfekt. Helt perfekt. Jeg gleder meg til tv-adventskalendere, og sjokoladekalender, og lilla- og rødfarge..også julegaver! jeg gleder meg til å kjøpe julegaver(det har jeg faktisk så smått begynt med, i allefall begynt å planlegge). Jeg er tydeligvis i butikkmodus.. HEI, kanskje det er fordi jeg er blitt ansatt på Carlings. som butikkansatt innstiller man kanskje seg automatisk i et førjulsmodus.. huff.

Jaja. Men nå er det dags for Millas!

LØP OG KJØP!

100 for studenter! (gjelder også vgs-studenter!)

150 for alle andre!

Jeg selger billett til The Prodigy og flybillett fra Alta i November!

Ta kontakt om dere er interessert!

Dish dish og slike ting.

Takk til Maila som ga dagen min en kanon avslutning!

Er det ikke merkelig hvordan man kan våkne opp om morgenen å bare kjenne at dagen er fullpakket av dritt? Altså, noen dager tar jo magefølelsen selvfølgelig feil, og alt er bare drit fra man kryper ut av senga og fremtil man kommer til skolen, så snur alt. Men så har vi de dagene hvor det bare ikke kan snues før man har gjennomgått sånn 80%.

fra klokken 06.40 i dag fremtil 18.00 i dag var nemlig min dag temmelig dust mot meg. Alt har bare vært tungt, jeg har vært trøtt og det har ikke vært mange lyspunktene. Når jeg da endelig oppdaget at grunnen til at jeg var så grumpy var fordi jeg hadde feber, så kunne jeg da snu humøret mitt. Jeg tok meg et langt bad istedenfor å stresse. Så kom Maila og vi har laget et nesten ferdig storyboard til Alta nye Storsenter sin musikkvideo. Det kan bli skikkelig konge også!

Vi drakk te, planla litt nye filmideer oppi det hele, og lo jævelig mye! Alltid så chill med Maila.

Digger henne!

Nuvel. Jeg har de siste fire dagene befunnet meg på det nydelige vestlandet, nærmere bestemt Sand og Stavanger. huh, herlige herlige Stavanger!

Bare å gå gjennom de høstfylte og regntunge gatene gir meg frysning og tårer i øynene. Skoene mine som klikker mot brosteinsunderlag lager fine klanger i hodet mitt, og jeg føler at jeg glir inni diversefilmideer og bøker som jeg kunne skrevet.

Sukk sukk sukk. Skulle gjerne vært der på heltid altså!

På Sand var jeg på den årlige høstfesten til Hiimsmoen, tiltross for at det ble en litt amputert kveld på meg og Amalie, siden vi gikk glipp av underholdningen, så følte jeg likevel at årets besøk var ultimat forde!

Middagen var utrolig god som alltid, og jeg smilte fra øre til øre!

Resten av kvelden gikk til mingling mellom gamle kjente og nye bekjente!

Jeg dumpet borti mange fantastiske mennesker altså. Dette besøket skal jeg virkelig leve på lenge fremover nå som mørketida sniker seg inn i alles sinn.

Disse årlige besøkene får meg bare til å innse mer og mer hvor godt jeg hører hjemme på Hiimsmoen, og hvor mye jeg savner å bo i kollektiv..

Det som er så genialt med hele konseptet er at det er så mange mennesker rundt her(fordelt et stort nok areale) til at du alltid finner noen som passer din sinnstillstand. Om du er i plagehumør, er det alltid noen du virkelig kan trykke på knappene til, er du i kjefte humør er det alltid noen som trigger det, og du får kjeftet deg ferdig. Om du er skikkelig glad og hyper, så er det alltid noen å herje med. Vil du bare spille kort, så er det noen som vil det samme. Og slik fortsetter det til du har vært gjennom alle de vanlige kjente tilstandene, til du finner de underligste som du ikke visste du hadde..

Dette er veien mot god utvikling tror jeg. Man blir så godt kjent med seg selv og andre når man er i en slik atmosfære som blir skapt inni denne boblen.

Riktignok så kan ikke dette sammenlignes med verden på utsiden, for den er virkelig ikke lik i det heletatt.. Men slik er det nå. Jeg vil bare si at jeg tror at de som får oppleve en slik verden lik den jeg beskrev ovenfor, vil ha ganske mange erfaringer som kan være sweet å ha ute i den virkelige verden!

Jeg vil egentlig ligge i en stor haug på en stor sofa, og bare pjuske, kose og knø!

Håper det skjer når jeg svinner hen inn i drømmeland. Dog da blir det ekstra kjipt å våkne.

Men nå er det sengetid på meg. Kjenner Ole Lukkøye og Jon Blund kjemper en hard kamp med øyelokkene mine. Ser frem til å la dem vinne!

HerreMinHatt

Som tiden flyr avsted sin vei!

RødGrønn regjering, HURRA!

Stem Maila som Russepresident

http://www.youtube.com/watch?v=A6nJFzOpMCI

Da 10% av skoleåret er nå gjennomført, og jeg håper det bare fortsetter slik som nå!

Russeklærne er bestilt, og jeg er klar for å være avgangselev ved Alta videregående skole!

Jeg har forøverig fått meg jobb. Etter å ha vært gjennom tre jobbintervju med Carlings, så har jeg nå fått stilling som ekstrahjelp der, og det gjør meg virkelig glad!

Det var jo mange mange søkere, og har hatt hard konkurranse!

Jeg forstår ikke selv at jeg ble sittende igjen i jobben.. Men jeg er faen så glad for det!

På den annen side, så er jeg overhode ikke glad for at dette nå hindrer meg i å dra på The Prodigy i November. Det eneste jeg virkelig har gleda meg og sett frem til nå siden slutten av sommeren.

Så jeg kjenner at det svir litt...Håper bare jeg får solgt fly- og konsertbillett nå..

Forhåpentligvis får jeg flere anledninger til å se dem.. Men det var liksom kombinasjonen av alle de syke folkene jeg skulle med som skulle gjøre opplevelsen ultimat.

På Lørdag drar jeg til Pappa, Anna og Lillebror. Blir supert å se alle nede på vestlandet igjen! Amalie og typen hennes kommer for å hente meg på Sola! (ikke ute i verdensrommet, men flyplassen i stavanger), så skal meg og min kjære malie ta bussen til Aksdal, der skal vi visstnok bli plukket opp av en superhemmelig liga, som skal føre oss trygt frem til bestemmelsesstedet.

Her blir det masse god mat og kule hemmelige greier.

Så på Mandags kveld, så skal jeg til Stavanger, hvor jeg skal møte min awesome venn Arild, og vi skal spise middag sammen! Blir herlig herlig herlig!

Djiiis. Når jeg er hjemme på tirsdag, så kommer jeg til å være så utrolig bløtkake at det blir sykt.

Jeg skal bare ta en dag av gangen fremover tror jeg. For mye tanker skaper bare rot i systemet.

Men alt under panikk for øyeblikket, ingen grunn til kontroll akkurat nå!

Bob Dylan sa:

The answer my friend, is blowing in the wind!

Oda:

Men det er jo faen så vindstille..

Chocolate Surprise

Jeg sitter her og er litt forvirret i grunn..Litt undrende og faktisk ganske sjarmert!

Jeg sto i glassgata på skolen, og ventet på mamma. Plutselig kommer en jente gående. Ikke rett mot meg, men hun ser litt på meg, dog det var så vagt at det kunne vært hvor som helst blikket hennes traff. Jeg så litt bort, så tilbake, også smilte hun litt til meg. Jeg ble mer og mer usikker på om jeg hadde sett denne jenta før..

Når hun var ved hoveddøra stoppet hun smiler mer og spørr: vil du ha en sjokoladebit?

Jeg ble så overrumplet, jeg hadde forventet et vanlig nikk eller et: hei!

Eller noen som helst annen for for hilsning. Men det var altså en hilsning i form av tilbudet om en sjokoladebit!

Alt som surret i hodet mitt var: Oi, og hvor faen har jeg sett henne før.. Jeg som alltid er så flink til å huske fjes og navn på folk. Og jeg er veldig sikker på at jeg ikke har møtt henne før.

Jeg klarte å stottre frem et Ja, gjerne og smilte tilbake!

Hun ga meg en bit, så bare forsvant hun.

For dere aner ikke hvor mye den sjokoladebiten og det smilet gledet meg der jeg sto etter en lang dag på skolen. Det var virkelig et happiness-moment jeg skal ta vare på.

Jeg vet enda ikke hvem jenta er. For det turte jeg ikke å spørre om i tilfelle jeg har hatt en lengre samtale med henne in real life eller på nett. Jeg nådde heller ikke å spørre i forfjamselsen jeg befant meg i, før hun var langt avgårde.

Jeg har tydeligvis ikke lært at man ikke skal ta imot godteri fra fremmede. Så hvis jeg dør i natt, så vet dere hvorfor. Men om jeg dør, så dør jeg ganske glad i allefall.

Om du skulle lese dette, sjokoladejenta, så håper jeg ikke du blir fornærmet over at jeg ikke vet hvem du er. Har hatt mye i hodet i det siste, og mange ting har gått husforbi. Men du er faen kul, og er helt klart sikret en plass i huskeboka nå!

Kjenner du deg selv?

I går var jeg å tok en brillesynstest, og det viser seg at den visste absurd mye mer om meg enn hva jeg selv gjor. Jeg har aldri påstått at jeg kjenner meg selv ut og inn. Men utseendemessig så vet jeg jo hvordan det ligger an..sånn høvelig..trodde jeg..

Det har seg nemlig slik at grunnen til at jeg blir sliten i øynene av å lese lenge, og at ting flyter litt rundt, er fordi jeg er SJELØYD! Her har jeg gått rundt store deler av livet mitt, ant fred og ingen fare, så får jeg høre at jeg er en cross eyed freak! Jeg trodde jeg kjente ansiktet mitt såpass. Men dette kom i allefall som et lite morende sjokk på meg i allefall.

Kanskje grunnen til at jeg ikke har lagt merke til dette selv, er fordi jeg er så sjeløyd at jeg ser dobbelt, så dobbelt og utsklidd at det sklir tilbake til hva jeg tror er normalt, slik at jeg innbiller meg at jeg ser ut som alle andre? anyway.. Verden slik jeg ser den blir jo ganske normal i mine øyne.

Jeg vet ikke om jeg føler meg lurt heller. Altså hvem vet hvor lenge jeg har vært sjeløyd.. Er jo få som bemerker andres feil av høflighetsnormer liksom.

Ikke misforstå meg, jeg har faktisk ikke noe imot å være sjeløyd, det er ganske gøy,

men jeg kunne sikkert utnytta denne informasjonen for lenge siden om jeg hadde visst dette tidligere!

Men bedre sent enn aldri!

Jeg skal i allefall finne en måte å bruke det til min fordel. Men jeg må si det er ganske rystende å få en slik en nyhet!

so, see ya all in all directions!

Hver dag skal du gi degselv en gave.

I'm going to let you in on a little secret. Every day, once a day, give yourself a present. Don't plan it. Don't wait for it. Just let it happen. It could be a new shirt at the men's store, a catnap in your office chair, or two cups of good, hot black coffee.

-FBI Special Agent Dale Cooper-

Jeg har en stund gått rundt nå og vært litt misunnelig på alle de som har en serie å følge med på. Det er så koselig å ha noe å glede seg til. Det er liksom som å få en liten snack en gang i uka, eventuelt bare laste ned alle episodene forså å ha et vilt marraton.

Jeg fant omsider en serie, altså Twin Peaks, men den har jeg visst om lenge. Nå har jeg sett ut første sesong, og har vært i desperat leiting etter noe mellomtid kosesnack som jeg kan se på mens jeg venter på at money skal single inn på den altfor utsulta kontoen min. Da skal jeg bestille de to gjenstående delene.

I mellomtiden har mine øyne falt på noe ganske annet, i en sær sjanger, dog ingenting kan overgå David Lynch sin særhet på noen punkter. Dette er en annen form for sær happiness, det er nemlig Pushing Daisies. Jeg oppdaget første gang serien på tv, men orket ikke følge med siden jeg ikke visste hvor lenge den var gått. Jeg har lenge vært på jakt etter den på nettet, men siden mine Downloading skills ikke er på sitt beste, så har jeg ikke orket å stresse.

Men i går fikk jeg hjelp av min gode venn Kames, og med Huset sitt nettverk var det ingen sak å få lastet dette ned. Takk til dere begge!

Nå har jeg altså Pushing Daisies på Batmacen min. Grunnen til at jeg falt helt for denne serien i utgangspunktet er alle de fantastiske fargene og den koselige fortellerstemmen! Men det jeg liker aller mest er nemlig at måten historien er fortalt på minner meg veldig om en stil jeg selv har skrevet for en stund siden. Altså ikke selve storyen, men ordbruken og settningsformuleringene er virkelig i samme sjanger. Storyen er jo faktisk også en jeg fort kunne funnet på å krote ned også.

Det handler om en fyr som eier et Pai-bakeri, eller et Paieri, jeg aner ikke hva det heter. Og han kan vekke de døde til live igjen ved å røre ved dem, og da lever de for alltid, med mindre, han ved dem igjen, da dør de for alltid. Ved en tilfeldighet har en privatetterforsker oppdaget Paibakerens evne, og tenkte at det blir mye lettere å løse saker om en kan snakke med de døde. Derfor er nå paibakeren også privatetterforsker på si.

Også er det masse masse mer. Mye gøy å hente her. Den får meg virkelig til å smile! Det er en feelgood serie på høyt nivå altså. Akkurat hva jeg trenger nå som skoleåret henger over meg, slik jordkloden gjorde på Atlas sine skuldre. Murk

Okok, kanskje ikke så ille. Men det er tungt for tiden i allefall, og tyngre blir det vel!

Gaven min fremover blir Pushing Daisies

Jeg må si at den siste uken i sommerferien min har vært den allerbeste! Det har gått i ett hele tiden med jobb, og jeg har nesten ikke fått sitte i ro.

Jeg er nesten litt redd jeg ikke har fått lov til å nyte Gigant eller Aronnesrocken, men det plager meg ikke. For i år har jeg jo vært endel av alt det andre av det det innebærer å lage slike arrangement. Det har vært så sykt artig og spennende å se alt fra dette perspektivet.

Jeg har så godt som bestemt meg nå for at hvert år om jeg er hjemme eller har flytta, så skal jeg ta meg tid til å komme opp til Alta for å delta på Gigant og få med meg Aronnesrocken.

Tusen takk til Tor-Helge Reinsnes Moen som klarer å få til slike arrangementer, og gjorde den siste ferieuken min til noe annet enn sløvings på sofaen!

Du er en superduper fyr!

- Skal snart komme bilder. Må bare kreke meg til å gjøre det

Skole skole skole

Jaja. Da var skolen i gang igjen!

Det er ikke noe å gjøre enda. Bare vente på lærere, bøker og oppgaver.

Media ser veldig greit ut dette året, og grunnen til det er at vi kommer til å få mye pratiske oppgaver å sysle med!

Vi må starte dette året med noen freshe webcam shots.

Oda og Maila er i fokus

Jeg har veldig blandede følelser om å begynne på skolen igjen. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om dette. Jeg føler meg veldig nøytral til det hele. Ser mest frem til det er over. Ikke fordi jeg så inderlig hater media, for det gjør jeg ikke. Jeg liker det veldig godt. Men jeg kjenner jeg har behov for å gjøre noe annet. Så vi får se hva som skjer fremover!

Men nå har vi Tor.

Hei!

Besydelig og merksnodig hendelse med kroppen

I dag har jeg virkelig jobbet som en helt. 12 timer lang har denne arbeidsdagen vært. Jeg er for tiden teknisk ansvarlig for årets Gigant på Huset! Denne jobben innebærer å gjøre...egentlig alt folk trenger meg til å gjøre, men at jeg har hovedansvaret for hvor tekniske duppeditter finnes! Jeg har i allefall bært hundre madrasser, og det er faktisk nesten bokstavelig. Kanskje noen skriveleifer..

Men i allefullefall(noe jeg ikke er), så har det vært hardkjør fra klokka 10. Først måtte jeg finne frem Moltonduker(tykke svarte ulltepper, som brukes som lydisolasjon) og alle disse madrassene som skulle brukes til samme sak. Dette måtte inn i Husetbilen, og kjøres rundt omkring til studioene som skulle rigges opp. man får aldri nok molton og madrasser når ting skal isoleres.

Jeg har også funnet frem kabler, mikrofonstativ, bært forsterkere, miksebord, trommesett, ryddet rom til kommede gjester (faktisk også hengt opp gardiner til de), så hentet gjester og bagasjen deres! Pizza-middag til Joan(svensk danselærer) før han skulle dra. Og egentlig bare styrt masse masse mer rundt.

Nå høres jeg litt whinete ut, men det har faktisk vært fantastisk gøy og godt å jobbe slik! Jeg liker godt praktisk arbeid, og det å få muligheten til å jobbe med alle disse profesjonelle menneskene rundt seg så får man virkelig plukke opp ett og annet nyttig til videre! Hvis noen trenger en kontorstol, typ en som man kan sitte i 4-8 timer hver dag, så er det meg man ringer, så skal jeg fikse det. Trenger du lys fordi du ikke kan se i studioet, så er det meg du ringer. Dog når jeg må bære tunge ting, så sliter det sterkt på meg. Jeg er jo en pingle, men ikke helt pingle likevel. Men når jeg jobber så lenge som jeg gjør uten særlig mye pauser, så kjennes det godt i muskler jeg ikke visste eksisterte, og det morsome som skjer med meg når kroppen har fått nok, så er det at jeg får krampe i tommelen! Dette har skjedd to ganger før, men ikke like ille som det var i dag. I dag hadde jeg tatt i et hardt tak da jeg skulle bære inn varer etter handling, masse masse kartonger med juice i en ekse. Der klikker tommelen og pekefingeren til Oda, og jeg kan ikke røre disse nevnte fingrene noen vei på kanskje 10-15 minutter. Det endte selvfølgelig i en latterkrampe som fikk flere til å trekke på smilebåndene!

Men herreminhatt dette er virkelig tidenes jobb altså! Det føles godt godt godt!

Oda: Krampe i tommelen er en besyndelig ting å få!

Eirin: E det rart, så hardt som du har jobba i dag? :D

Oda: Kanskje ikke.. Oda qoter Tor-Helges samtale over Oda's hode med dansesvensken "Det er bare fordi kroppen hennes akkurat har funnet ut at det er noe som heter fysisk aktivitet!:D"

Værsefuckingsgod Kristelpus. Nå slipper jeg maset ditt^^

Kristel presterte å tattovere seg når vi var i Trondheim under UKM.

Jeg var faktisk mer nervøs når hun tattoverte seg enn når jeg fikk min egen forevighet på meg.

Så her er litt bilder.

1 og 2 og 3klapp, og 4 og 5 og 6 og 7og8

Nå er vi igang med danseworkshopsen til Millas Univers! En musikal som har premiere i Oktober. Det er knall artig å røre på skrotten igjen, men jeg skulle gjerne ønske jeg hadde hatt en uke ekstra fri før skolestart. Dog det ser dårlig ut for min del. Hele neste uke er det Gigant og Aronnesrocken som står på timeplanen, og slik jeg har forstått det skal jeg være teknisk ansvarlig under Gigant(betyr at jeg skal ha ansvar for duppeditter, hvor duppedittene er og skal, og hvem som trenger dem evt få de reparert, og kjøre med utstyr rundtomkring.) Duppeditter får meg til å smile altså. Håper bare jeg klarer å ha alt under panikk, slik at det ikke blir grunn til kontroll!

Under Aronnesrocken så har jeg forstått det slik at jeg muligens skal være litt lydtekniker, noe som absolutt kommer til å bli spennende! Jeg føler meg like kvalm og nervøs som alltid, men likevel så duver det en stor boble med spenning og gledeseg følelser under alt det nervøse gusjet som er på overflaten! Så får vi bare bite tennene sammen, og smøre seg glatt og slippery med tolmodighet, så skal det vel funke fett!

Nå skal jeg snart få igang blodomløpet ved å sykle opp mot Huset, forså å begynne dansingen igjen! I dag har jeg utrustet meg med en sunn/usunn matpakke, som består av et grønngiftig eple(det bare ser giftig ut, og det gir meg litt eventyrfeeling), også to hveteboller med rosiner(kjøpt på coop mega)! Har tro på at det skal funke fett ettersom jeg heiv i meg tre grove knekkebrød med ost og te til frokost. Da er det enda plass til middag senere i kveld!

Ha en fin dag

O.

Be the soft zephyr touching my skin. While we're dancing all night, it feels just like a pleasuring sin.

Mett, trøtt og fornøyd!

Yes, i går hadde den beste gutten på jord bursdag.

Michael ble 19, og vi samlet en gjeng på Han Steike. Det var Michael, Øyvind, Lene, meg, Magnus og Eusj. Det ble en tre retters middag bestående av : Hvitløksgratinerte snegler til forrett, Grillspyd med salat og fløtegratinerte poteter til hovedrett, også et stykke himmelsk sjokoladekake med vaniljeis til dessert! Ah, jeg ble så sinnsykelig altfor mett. Å være altfor mett i et veldig trangt skjørt er virkelig kjipt. Det er da man ønsker man bare kunne sprette opp knappene, hoppe i nærmeste kosebukse og breie seg utover en sofa. Men dette kunne ikke jeg, fordi etterpå skulle jeg nemlig å se Harry Potter og Halvblodsprinsen! Så jeg måtte pines noen timer til. 

Jeg har sagt det før, og sier det igjen, de sultne barna i Afrika vet ikke hvor vondt det er å være mett. 

Uansett. Filmen var veldig fin, selv om jeg ikke likte begynnelsen eller slutten, og det var endel major forandringer de hadde foretatt seg i filmen som ikke hørte hjemme der på noen måter. Hvis det ikke hadde vært for at jeg har lest boka, så hadde det nok vært en ganske uforståelig film for meg. Men jeg likte den, og det var mange fine scener, og endel godt skuespill også. Men jeg kan ikke være så kritisk til Harry Potter filmene, det er egentlig bare filmer jeg ser fordi jeg elsker bøkerne, og jeg synes filmene er god underholdning!

Midnattsrocken/Rølpefestivalen 09

Fyfaen dette var konge. Greia er: du betaler masse penger for å samles på et naturreservat i Laksvegas forså å begynne drikkingen, dra på konserter, se på fascinerende(virkelig fascinerende) mennesker i alle størrelser og fasonger, spise elendig mat, og være søvnløs, oppi alt dette får du masse nye bekjentskaper og de utroligste gullkorn man kunne tenke seg.

Ja, her snakker vi om Midnattsrocken som var fra 9-12 Juli, og jeg må si..Den skuffet overhode ikke. Jeg har ledd, ropt og hoiet så mye at stemmen min virkelig egentlig burde tilhøre en gutt i 13års alderen. Min gode venn Maila fikk en meget redusert stemme etter første dagen allerede!

O&Mx3

Oda, Maila, Magnus og Marlene, yes det var vi tre som endte opp i Magnus sin nice Saab etter mye pakking og styr påvei til Lakselv. Og jeg synes slettes ikke vi var en dum gjeng sammen altså. Hepp hepp!

Vi skulle jo starte 15.00 mot vår destinasjon, og vi kom oss avgårde 17! Da hadde alle fått pakket, ompakket, inntatt næring i fast form, tisset, funnet musikk, kjøpt øl, forså å reompakke igjen, så var det bare straka vegen mot Rølpehelg09. Jeg var sjåfør, Maila andre pilot og de to andre sørget for underholdning i baksetet. Turen gikk fort og greit! Vi brukte ikke lengre tid enn vi hadde beregnet, og vi hadde null stopp!

Da vi kom frem var det bare å kjempe om teltplass, åpne en øl, forså å sette sammen teltet. Dette gikk smertefritt, og vi dannet omsider et nokså koselig lite teltsamfunn.

Vi gledet oss til konsertene, som i år virket meget lovende. 

Trekkplasterene var:

Deep Purple

Twisted Sister

Kaizers Orchestra

Datarock

CC Cowboys

Jeg koste meg godt under alle konsertene! De som sto høyest hos meg av alle var nok Datarock som virkelig virkelig tok av på alle mulige nivåer! Det var god musikk, det var gjennomførte innen alt fra antrekk til instrumenter og ansiktsuttrykk og kroppsspråk! Dykte artister, som virkelig tok vare på sitt publikum!

Synd det var dårlig lyd, mye av vokalen forsvant! Men jeg synes ikke det trakk ned på opplevelsen.

Deep Purple gjorde en fantastisk jobb, dog de spilte mye ukjente låter, men hadde noen heftige vrier i programmet sitt. Og punktumsluttfinalen på konserten tok helt av! Virket som mange publikumere var meget fornøyde, mens andre hadde hatt andre bilder i hodet!

Kaizers Orchestra skuffet meg faktisk denne gangen. Det var halvfulle, halvgamle menn som sto på scenen denne gangen. Ikke et friskt, opplagt og stolt band som det jeg så på Øyafestivalen 08. De spilte mye nytt, men fikk med seg de gode gamle som "ompa te du dør, maestro, kontroll på kontinentet og resistansen", dog likevel var det mye jeg savnet, og de klarte ikke å få stemningen opp. Det ble mye melankolsk Kaizers, istedenfor den ironiske, morsome Kaizersstemningen som jeg hadde sett frem til. Men jeg har ikke gitt opp på de likevel.

CC Cowboys klarte det virkelig når det kom til låtvalg altså. Alle kunne synge med, og alle kom i kanongod stemning! Underholdende og hjertevarme. Jeg har hørt de skal være dårlige live, men de skuffet i allefall ikke meg!

De som virkelig tok publikum med storm, det var Twisted Sister. Ikke bare er bandet gjennomført i stil, men den kontakten de oppnådde med publikum den kvelden heller faktisk mot magisk. Det er en sånn konsert alle, absolutt alle kan ta helt av på, og bare kose seg med.

Under denne festivalen så ble det inntatt skremmende store mengder alkohol. Jeg slo personlig rekord med fire øl første kveld og seks øl på neste dag. hoi hoi hoi, enda klarte jeg å holde meg unna snøvle- og snublestadiet! 

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg er ganske sikker på at myggen også hadde promille der borte. Marlene klarte å pådra seg 21 myggstikk, og jeg fikk to!

Jeg fikk også ridd en mekanisk rodeo-okse der borte. Maila eide på den, mens jeg fikk en awesome kul i bakhodet! Men jeg tar det med et smil

På ett eller annet tidspunkt så kom vi faktisk inn på dette med å sende barn(altså oss) på festivaler. Og vi alle konkluderte ganske så greit i all enighet at hvis/når vi får barn, så ville vi heller sendt dem til Roskilde enn til Midnattsrocken. Midnattsrocken er virkelig den største fyllesammenkomsten man kan finne. Ikke det, det er masse koselige og morsome mennesker. Men jeg er seriøs når jeg sier at jeg har aldri sett så mange fulle mennesker på ett og samme sted, og jeg tror de allerfleste inntok alkohol i skremmende store mengder denne helgen..Finnmarkinger altså. Syksyk rase.. samles på et naturreservat, de drikker seg snurrings, skal sloss og drepe alle, men alt i alt så har de det jævelig gøy der de snubler rundt.

Det skal sies at jeg er meget fascinert over dette som tydeligvis er en tradisjon for mange!

Det er nå gått ca fire dager siden vi kom hjem fra rocken, og det er publisert en haug med bilder på facebook. Etter at vi kom hjem har jeg vært ganske svimmel, i underskudd på søvn og følt meg ganske jævelig, men har likevel vært oppegående. Tredje dagen ble jeg litt bekymret, all alkohol er jo ute av kroppen for lenge lenge siden, søvnen har jeg for lengst klart å spare opp igjen, og mat har jeg fått i meg, men enda så jeg skeivt og var svimmel. Jeg begynte å bli bekymret for kulen i bakhodet mitt. Jeg ringte legevakta for sikkerhetsskyld, som sa jeg skulle ta turen opp om det ble verre. Men i dag, altså fjerde dagen hjemme, så er alt bra igjen! Ingen svimmelhet, eller skeivt syn. Så alt gikk bra da!

Awesome festival. vi sees til neste år!

Ja, jeg lever enda!

Vet dere hva som er jæveligere enn å misse fire gule biler på rad? Jo, det er når din kjære storesøster ikke bare skal være jævelig ved å putte en flaske med iskaldt vann overraskende på ryggen din, men samtidig prestere å være så heldig at hun ødelegger for din kommende nys som har kilt i neseborene de siste 10 sekundene. AAAAaaaHh. Det er faen pinelse og terror på et rett og slett ufyselig nivå. Det å stjele noen sin nys er rett og slett frekt, men det å ødelegge den uten å være klar over det for å plage deg på andre måter i tillegg...Fy faen. Jeg har ikke ord. 

Også så glad som hun ble da hun oppdaget at ikke bare fikk hun meg til å få frysninger over hele kroppen, men at hun faktisk ødela nysen min. Hun var så ubeskrivelig glad... Det er en sånn glede du kun ser i øynene til et menneske som har scoret jackpot og oppnådd en smellnice bonus på toppen. 

HerreMinHatt.

Som dere da skjønner befinner jeg meg enda i Trondheim. Min situasjon var egentlig slik at jeg skulle hute meg hjem til 12 varmegrader oppe i Alta på Søndags eftermiddag, men slik ble det ikke. Jeg har nemlig en fantastisk..Nei, ubeskrivelig fantastisk mor, som ringte meg i dag og sa: Du, atte du kan ringe flyseslkapet, og om du ikke må bestille ny billett, men endret din gamle, så skal du bare bli nede i Trondheim lengre! Jeg betaler.

Jeg var så glad når hun ringte, noe jeg enda er. Fordi her er det 25-30 varmegrader, og jeg har badet, shoppet og spist jordbær & moreller her nede, og de 12 varmegradene og den overskyete himlen i Alta er ikke så veldig fristende. Så nå sitter jeg fremdeles her, fremdeles litt i UKMrus etter alle de fine menneskene jeg møtte, og all den gode musikken og underholdningen som var å få den helga. Jeg nyter det virkelig. Akkurat nå så kan jeg faktisk gå så langt som å påstå at mitt liv er herlig. Selvfølgelig hopper det opp og ned, til og med mens jeg er her er jeg trist over noen greier. Men det er ikke direkte jævelig, og det er ikke uoverkommelig, og det er ikke noe som overgår gleden jeg sitter med akkurat nå.

Jeg har sommer. Virkelig sommer. Men ikke bare det. Jeg og min kjære storesøster Inger-Lise, vi har tilbringt denne uken sammen. Helt alene. Bare Storesøster og Lillesøster. Vi har faktisk ikke hatt så god tid ilag til å bare ha det gøy på ganske mange år. Jeg overdriver faktisk ikke hvis jeg sier at det er omtrent 12-13 år siden jeg og hun har kost oss sammen på denne måten. Det er herlig. Det er virkelig godt å bare dra ut å møte dagen sammen. Dette er noe jeg kommer til å leve på veldig veldig lenge.

Jeg er så evig takknemlig for at jeg får sitte i denne rusen omtrent en uke til. At jeg ikke må dra fra det så brått. At jeg kanskje får "drukket meg utørst" eller hva man skal si... Nei.. Alt jeg kan si er

GOD SOMMER!

Hepp Hepp

Da var de superfine dagene på UKM vel overstått!

Jeg kunne godt tenke meg at det hadde vart et par dager til, men det er ikke godt å si hvordan det ville gått med meg søvnmessig da. Jeg har nå vært våken i 41 timer, ikke i strekk, jeg sov to timer på ettermiddagen i dag, så sånn egentlig har jeg vært våken i 39 timer. Men det skal sies at to timer med søvn hjelper mye, så det er jo helt klart juks. Jeg ser veldig frem til å sove ordentlig!

Nå sitter jeg hjemme i søster sin leilighet i Trondheim, hvor jeg skal tilbringe de neste dagene frem til Søndag. Det blir herlig. Jeg har allerede fått unnagjort litt shoppings, og dette var hovedgrunnen til at jeg stompet av på sofaen i to timer(noe som ikke var planlagt)..Vi satt på en film etter 5 timer shopping og null nattesøvn, så bortevekk var jeg.

Jeg skal forøverig lage en skikkelig oppdatering på UKM landsmønstringa, med bilder og greier. Men i natt er jeg nok litt for trøtt til det. Det har uansett vært en kongeopplevelse, og jeg har møtt masse morsome mennesker. Håper jeg klarer å opprettholde kontakt med noen av disse.

Ellers så angrer jeg på at jeg skal på midnattsrocken..Ikke det, jeg tror det kommer til å bli heeeelt konge, men jeg har jo selvfølgelig mer lyst å sitte på Roskilde eller på Hove. Men så ble det nå ikke sånn i år, 0g det er jo ingen vits å whine om det heller, for bra blir det jo uansett. Vi får satse på at neste sommer blir en kick ass festivalsommer. 

Hepp hepp nattens folk!

Cold, cold water. Surrounds me now..And all I've got is your hand

Yes. Pakkings på gang her. Trondheim i morgen, og jeg kan ikke få sagt hvor godt det skal bli med en forandring. Nå skal det sies at det har vært knallfint vær i Alta i to dager, så håper bare det fortsetter, men det betyr ikke at været i Trondheim skal bli dårlig. Nei nei nei. Håper det også er knall!

Men jeg får ikke helt til å være en effektiv pakker. Jeg har egentlig småstyrt litt i hele dag. Men jeg er fryktelig distre for tiden, og begynner med noe, skal hoppe over til noe annet, og mens jeg er på vei så finner jeg noe helt annet igjen. Så jeg har virkelig store konsentrasjonsvansker. Men jeg har pakket sånn nogenlunde, men ja, jeg har enda litt igjen. Det tenker jeg å bruke natten på å gjøre, slik at jeg kan late meg, og komme på småting i siste liten i morgen.

Jeg ble faktisk intervjua på radioen. Jadda, RadioAlta ringte meg i dag og spurte om jeg ville la meg intervjue i forbinnelse med at jeg og Maila skal delta på UKM, det ville jeg selvfølgelig, som den lille oppmerksomhetssyke og pr-kåte jævelen jeg er. Så, hepp hepp, i morgen formiddag, på RadioAlta er det muligheten for å høre at jeg snubler meg frem i ord.

I dag var jeg forøverig på skoleavslutningen til Kristel. Må si det var litt rart å sitte i Aulaen som jeg satt i for to år siden, på den tiden da jeg var en liten nervøs tiendeklassing, på vei over til vgs. Traff også to av mine gamle lærere, Monica og Ottar. Det var gøy! Det var en fin avslutning, hvor det var litt band som spilte og taler og dikt osv. Standar skoleavslutning. Så nå kan jeg trygt slippe Kristel inn på videregående. 

Ja, Kristel fortjener også en kongegratulasjon for femmerne hun klarte å hale inn på eksamen!

GRATTS TIL DEG

Dagen i dag og slikt

Jaddah, da kan jeg vel med trygghet si at jeg har sommerferie. Men jeg har ikke helt følelsen. Jeg lengter etter det kicket siste skoledag ga når man var liten. Den siste dagen som man har nedtelling til hele året. Den dagen hvor man møter klassen, alle spiser is, forteller om ferieplanene sine, forså å dra hvert til sitt. Sånt blir det mindre og mindre av når man blir eldre.

I dag så skulle vi med klassen til Tollvikfjæra, vi kjørte ned, gikk over noen berg. Vi hadde selvsagt med oss mye godsaker, og Tor, vår kjære rutinerte lærer, er en av de som faktisk har lært av å være på tur. Han hadde nemlig tatt med seg engangsgrill! vi nådde å sitte ned i et kvarterstid, så -begynte det å regne og Petter ned han datt-, så vi måtte på pur trass, siden Tor hadde fyrt opp engangsgrillen sin, grille oss noen pølser. Vi sto ute i pøsregnet til vi hadde inntatt pølsene, forså å gå tilbake til bilen. Vi kjørte opp til skolen igjen, og satte på Da Vinci koden istedenfor. Chill chill chill. Jeg måtte gå sånn midt i filmen, fordi jeg hadde masse andre ting som skulle unnagjøres. Var litt rart å bare gå ut, vinke og si " god sommer peeps". Så det ble en brutal avslskjed med klassen, men likevel en vellykket avsluttning på året! Hepp hepp

Bedre ting og andre ting jeg hadde å gjøre var:

At jeg måtte møte Tor Helge, fordi under re-åpningen av skateparken på sentrum, så tok jeg noen bilder. Ett av de bildene har jeg redigert, og skal nå få sin æresplass på bardisken på Huset. Det skal bli awesome. Så jeg og Tor Helge måtte ned på Bjørkmann's trykkeri for å snakke litt om logo, størrelser og hva den skulle trykkes på. Bildet skal komme opp i løpet av neste uke!

Etter alt dette så var det rett på jobb. Jeg er støttekontakt for en liten gutt, men i dag var min aller siste dag. Det er trist, man blir knyttet til mennesker. Det var jo tristest for han. Jeg føler meg kjip som bare må forlate han til et nytt menneske han må lære seg å bli kjent med. Men jeg får for mye å gjøre til neste år, så jeg vil ikke kunne gi han all energien og oppmerksomheten han trenger. Da er det bedre at noen som har tid og overskudd kan ta han. Men ja, det har virkelig vært en spennende og morsom jobb. Utfordrende ja.

Som avsluttende gave fikk han en ridder som jeg hadde tegnet til han.

Nå er jo jeg da en person som i hovedsak ikke liker noe godt å fargelegge det jeg tegner. Men det var et av kravene til kidden. Han ville ha det i farger, så da fikk han det i farger. yes. Jeg måtte forresten legge på en fullmåte, sånn at han kunne bli en ond skapning når månelyset snek seg fram, også flaggermus, i tillegg så måtte jeg brenne arket i kantene slik at det så ut som gammel pergament. Han ble superfornøyd!

Nå sitter jeg her, godt sammenkrøllet i sofaen. Jeg venter på at Paranoid Park skal begynne. Virkelig en nydelig film. Den gir meg frysninger. Alt fra story til filmingen er helt utrolig. Gus Van Sant altså. mamma fyrer i peisen, digg digg. Ser frem til å avslutte kvelden rolig

jeg er så glad jeg har en Kristel

Pjusk all over the place

Jeg lurer på om teorien til The Banana King stemmer.. At alt blir bedre hvis man putter en banan i øret...

Men jeg har nok utviklet et for sterkt hat til bananen til at jeg noen gang kommer til å utføre en så grotesk handling som å putte den i øret. Nei, banan er ikke velkommen i noen av mine mulige kroppsåpninger.

Uansett hvor kjipt man måtte ha det, så regner jeg med at jeg velger å leve med det istedenfor. 

"You will never be happy if you live your life in fear"

Jada, denne sangteksten biter meg i rompa hele tiden. Den har faktisk mange gode argumenter for at du skal penetrere hørehullet ditt med en banan.

Og når ting faktisk virkelig henger over deg som værst, og poker deg i nyrene, nervesystemene, hjertet og alle andre følsomme partier på kroppen din, så er man villig til å gjøre ganske mye. Jeg er ikke på mitt værste enda, så jeg må nok leve i ulykkeligheten enda en stund fremover.

"It's true, so true, once it's in your gloom will disappear, the bad in the world is hard to hear, when in your ear a banana cheer, so go and put a banana in your eeeeeeeAAAAArrrr"

Hepp Hepp

Da var man endelig hjemme etter en herlig helg i Oslo.

Jeg er sinnsykt trøtt her jeg sitter godt sammenkrøket i sofaen, flyet landet i Alta i halv 11 tiden i kveld. Det kjennes godt på kroppen at vi har løpt rundt i to og en halv dag. Vi har vært en fin gjeng på ni stykker, som alle bedriver teater og musikk i en eller annen form.

Vi har hatt relativt fint vær, dog det kunne vært mye varmere siden vi hadde pakket shortser og slikt, men hei, vi er fra Alta, vi lar ikke litt frisk bris skremme oss bort fra shorts- og kjoleværet. Nehhehei!

Dagene har gått til shopping, sightsing, og musikaler. Det er virkelig koselig å ta på seg finklær, forså å gå ut på musikal, også sette seg på cafè/bar etterpå! Det er helt knall.

Fin gjeng, fin tur! Huset er og forblir suuupeeeer!

Dagens unødvendige kunnskap.

On the psychology front, while you may know that agoraphobia is the fear of leaving home, so does everyone else. Replace that Useful Knowledge with a phobia that’s far more common—the fear of returning home, No, it’s not called homophobia; it’s called nostophobia.

Oda Holm

Is carebearing her ass off.

God morgen Goooood Moooorgen igjeeeeeeen

Heisann sveisann. I disse to første timene har jeg klart å prestere å sovne tre ganger, alle gangene har resultert til at jeg har fått en spasme eller rykkning slik at jeg har våknet og bannet.

Jeg har prøvd å spise for å holde meg våken, dette gikk utover lunsjen min, så jeg startet avgårde til kantina for å kjøpe mer mat. Jeg kjøpte en kopp kakao også i et håp om at jeg skulle bli litt varm i kroppen, for jeg fryser som faen. Jeg nådde å gå to skritt med kakaoen min, før jeg klarte å prestere å søle den utover hele verden, inkludert megselv. 

Jeg klarte ikke å si noe. Jeg var så altfor trøtt til å si noe som helst. Men jeg kjente verden rase over hele meg.

Jeg gikk for å vaske hendene. Tørke av buksene mine. Finne papir..Tørke opp av gulvet.

Jeg ble overrasket over at jeg ikke bannet høyt og lenge. For det er det er noe jeg ville gjort i våken tilstand.

Da jeg endelig fikk satt meg ned for å innta resten av det lille som var igjen av kakaoen i koppen, så brant jeg tungen min. Dette avsluttet all lysten på kakao for i dag.

Damien Rice, mine damer og herrer

http://www.youtube.com/watch?v=6rndltmm3oE

What I want from this
Is learn to let go
No not of you
Of all that´s been told
Killers reinvent and believe
And this leans on me
Like a rootless...

So fuck you, fuck you, fuck you
And all we've been through
I said leave it, leave it, leave it,
It's nothing to you
And if you hate me, hate me , hate me,
Then hate me so good that you can let me out, let me out, let me out
Let me out of this hell when you're around

Et spørsmål jeg stadig stiller megselv er: Når skal jeg få se denne fantastiske iren live?

HippHipp Hurra for Norge som har bursdah!

Ja vi elsker, osv.

Jeg må bare si takk til Kristel og Maila, som virkelig har gjort dette til den ultimate 17 Mai!

Jeg må innrømme at siden jeg kom til alta i 97-98 engang, så har jeg aldri vært fan av denne dagen. Det å stå opp og gå i tog med klassen i bunad osv, har egentlig ikke appelert til mine gleder i det store og det hele. Og fra det ble frivillig i 8'ende klasse å gå i tog, så har jeg latt være, og fra den første 16 Mai jeg har tilbrakt i selskap med Ungdommenshus, så har jeg sovet hele den 17. Slik har det vært i ca 3 år, jeg må bare innrømme at jeg har ikke dårlig samvittighet en plass.

Men ja. I går var helt super, da hadde jeg min første lydtekniker-oppdrag. Jeg styrte lyden for konsertene på huset. Kanskje ikke den største jobben i verden, men et sted må vi alle begynne, og jeg vil påstå at Huset absolutt ikke er et dårlig utgangspunkt. Dette innebar altså all form for opprigg av PA-anlegg og instrumenter, til styring av lyden, forså å rigge alt ned engang i natt. Fikk god hjelp av Eirik og oppmuntrings Patruljen(som egentlig het noe annet enn patruljen, men jeg husker ikke ordet). Takk takk!

SÅ, etter alt dette kan dere tenke dere at det å få en tlf klokken 11 om morgenen den 17 Mai ikke er det kuleste. Det fikk altså jeg. En glad og sprudlende Kristel var i andre enden, klar for å hippe og hurrae for Norge. Hun var påtur til å gå i tog med frikirken barnehage (der hvor jeg kræsjet inn i lekestativet i fjor sommer). Hun spurte med en søt stemme om jeg ville joine henne på city, spise og slikt. Jeg svarte noe i en uforståelig stemme, forså å legge på. Men da fikk jeg faen ikke sove mer nei. Neida. Jo mer jeg prøvde å lukke øynene, jo mer dårlig samvittighet fikk jeg for å ditche Norges bursdah og Kristel. Jeg tenkte med megselv: OK, O-fuckings-K, hvis det er sol ute, så skal jeg ta del i denne dagen. Med en smerte i hele kroppen som gangsperre bare kan gi, kreket jeg meg bort til min kjære svarte rullegardin, og trakk i den. Brutalt fort gikk den opp, og sola stakk i øynene som en skarp og brutal syl. Jeg bare: SAAATAAAAAN.. jaja. Så skal jeg faen gjøre noe ut av denne dagen. Murk murk murk. Ut på badet, lompet meg i dusjen. Og tro det eller ei, jeg tok faen på meg kjole, og en 17Mai-sløyfe for å gjennomføre det hele.

Da jeg kom på city ble jeg stående å betrakte toget. Så fant jeg omsider Kristel, vi fant ut at vi skulle innta frokosten på studenthuset! vi spiste noe skikkelig godt og fancy som begynte på Q og hadde dilla i ordet. Qesedilla eller noe. Det var driiitgodt! Vi avsluttet det med et stykke sjokoladekake, mens vi leste russeavisa! Etterpå skulle vi kjøpe gassballong, men da vi fant ut av de kostet den nette sum av 90 spenn, så ombestemte vi oss fort. 

Så tuslet jeg hjem for å begynne på bokrapporten min.

Etter en times tid i sola med dataen på fanget, så var jeg lei av å skrive på bokrapporten. Det er ikke så mye igjen på den, så jeg forlot den med god samvittighet for Maila. Vi dro for å kjøpe is, og det ble et heftig eventyr. Vi dro på Is-tour fra kiosk til kiosk, til bensinstasjon til bensinstasjon, så stakk vi til Lathari for å gå på Slackline, dette hadde jeg aldri prøvd før, men det var awesome, og gleder meg til å prøve det mer!

Fyfaen for en digg 17Mai. Helt perfekt. Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre slike ting som dette på denne dagen fremover!

Digger disse jentene altså!

Happy Bursdag Norge

HeisannSveisann

Da var en lang dag over! Skole til 16, så var det bare å hente mamma på jobb, hive i seg mat, forså å komme seg på jobb!

Jeg jobber nemlig som støttekontakt inntil fire timer i uka! Det er virkelig kjempegøy. Vi begynte dagen i bassenget, så nå lukter jeg klor i massevis. I just love swimming! 

Ellers har vi rotet i jordhauger, spist kaker og drukket te, tatt bilder og tegnet. Ja, denne jobben trives jeg i altså.

Nå kjenner jeg at jeg trenger søvn altså. I morgen er det prøveeksamen i media. Det kan bli interessant indeed. Så får vi bare vente og se hva dagen enn måtte bringe.

AAAh. Jeg har hull i sokken min. Murk..Det er til og med ett av mine favoritt par. Jeg har ikke lyst å kaste deeem. nuvel. Livet går videre. Jeg må på sokkejakt i sommer. YeAh

Summer without you is as cold as winter. Winter without you is even colder.

-Lemony Snicket-

Etter en helg med masse fin musikk og fine uteoppleveser, så befinner jeg meg nå i starten av en helt ny uke. En uke full av rapporter og evalueringer som må skrives, prøveeksamner som skal prøves ut osv. Ah, jeg skulle så gjerne ønske at helgen varte litt lengre, men det er en god god trøst at bare om fire dager så fins der en ny helg å omfavne. Nemlig 17Maihelgen.

Det innebærer bl.a. 16 Mai, hvor jeg skal være med som lydtekniker, og to ekstra fridager 18 og 19. NICE. 

Nuvel. Helgen var i allefall helt fantastisk. Jeg har vært ute med masse venner, så jeg har hatt godt selskap hele veien, og jeg har fått billig øl fordi jeg har kontakter! Det har nemlig vært Tribute Nights på CityScene, og det hele startet på Torsdag og var ferdig på Lørdag. Så har fått med meg Jimi Hendrix, Nirvana, Janis Joplin, Raga Rockers, St.Thomas og mer til. 

På Lørdagen startet kvelden på CityScene, så forflyttet vi oss over til Fritz(el), hvor det skulle være white party. Her hadde de kjørt på med black lights og gode DJ'er, så der danset vi til vi var gode og gjennomsvette!

Jeg har det forøverig veldig bra for tiden. Jeg nyter det som best jeg kan, selv om skolen hele tiden biter meg i leggen. Våren er i full gang med å gjøre en èntre i Alta, og jeg er klar til å gjøre et tappert forsøk på å få skille i år. Nå ser jeg bare virkelig frem til sommerferien som kommer til å starte som et kick off i Tr.Heim i forbindelse med UKM. Så får vi ta det som det kommer!

Honeywood

Da befinner jeg meg omsider i Honningsvåg i forbindelse med UKM.

Her snør det, det er glatt som faen og det blåser litt. I morgen er det forøverig meldt storm!

Men det er greit, etter litt mat osv så blir vi alle smilende og glade! Går på med godt mot.

Vi er godt i gang med riggen, men er enda endel igjen! 

Vi produsenter lærer oss en sang fra Løvenes Konge (Setting: når Timon og Pumba er lokkemat). 

ALOHA!

Har du veldig lyst å få litt feit og saftig mat

ta en jafs av pumpa når vi settern fram på fat

kom å si adjø

nå skal svinet dø

alt du trenger er å stå i kø.

skal vi steike'n?

jepp jepp 

Med litt bacon

jepp jepp 

Prima villsvin

Du kan få litt villsvin òg!

HOI

Vi har det supert med andre ord! Awesome sang

Det er forresten meldt orkan her til i morgen

Oda i slalombakken 2.

Yep, som jeg sa i gårdagens blogg så bestemte jeg meg altså for å dra i slalombakken.  For det er nemlig et mål jeg har, komme seg til slalombakken, komme seg opp turisten og renne ned. Og i år skulle jeg renne ned flere turer enn i fjor. For da ble det kun èn tur på meg. Til min store glede ønsket Michael å joine meg i mitt event. Opp klokken ni, for å komme seg til bakken ved åpningstid klokken 11. Jeg var så jævla kvalm og nervøs. Jeg trodde en stund at jeg faktisk skulle kaste opp. Vi fikk fikset oss utstyr, jeg valgte å ta på meg hjelm for sikkerhetsnålskyld. Etter litt opppsyking i cafèen og mye psykotisk og nevrotisk latter så kom vi oss ut, og da bar det rett opp i turisten. 

Jeg overlevde alle skiheisturene uten å ramle!

Med "Pure Rush" i årene sto jeg nervøst å så over kanten på toppen av bakken. Det var mye knall og fall den første turen, og det tok ca èn time før jeg klarte å knote meg ned. På denne timen klarte jeg å få vridd kneet mitt, som nå er oppspjelket med et skjerf. Jeg var faktisk redd for at jeg hadde ødelagt resten av dagen, og at jeg kanskje ikke skulle klare å oppnå målet mitt for i år. Jeg var egentlig relativt bestemt på at jeg ikke skulle mer opp i bakken, og at jeg skulle bli sittende nede ved bålene og slikt, ta bilder og renne i barnebakken.

Etter en god og lang cafèepause med  Michael og Eirik og vaffler, så skulle vi ut. Eirik klarte å lure meg med på nok en slushtur opp i turisten. Jeg tenkte med megselv : Ikke faen om et vridd kne skulle få stoppe meg i å nå målet mitt. 

Jeg var nervøs og kvalm som faen, men ikke like mye som sist gang. Og overraskende nok, så gikk det veldig mye bedre! Denne gangen brukte jeg kanskje bare 30 min på nedturen. Det var mye morsomere og mindre vondt denne gangen, og jeg ble faktisk keen på en tur til på dødtsplankene. God, fornøyd og kald tok jeg meg nok en pause til.

Meg og Michael avtalte at jeg skulle opp èn gang til, så skulle vi dra heimat. Da hadde vi vært i bakken ca 5 timer. 

På den siste turen følte jeg at nervøsiteten for skiheisen var dabbet litt av, men jeg var fortsatt stiv som en pinne. Turen ned fra Turisten gikk ganske fint, følte meg i allefall tryggere. Det tok også kortere tid enn tur nr.2 tror jeg, også hadde jeg et konge fall helt nede når bakken ender.

Det var i allefall knallkoselig, og jeg har hatt en strålende tur. Jeg oppnådde målet mitt, det var faktisk over alle forventinger. For i går var jeg relativt engstelig for at det kunne blitt mitt siste innlegg. Jeg kom fra det med et vridd kne, vondt i venstre  handflate, og god gangsperre i resten av kroppen!

Det kom et lite orgasmeklynk når slalomskoene kom av og jeg satt trygt plantet i min Toyota Corolla med Red Hot Chili Peppers strømmende gjennom mine sprengte høytalere!

Nå sitter jeg stille og fredelig hjemme i stua med oppspjelka fot og koser meg med at jeg virkelig gikk inn for å gjennomføre denne turen som jeg har snakket om i et år!

Stor takk til Michael og Eirik som har vært min motivasjon for å komme ned bakken, og for at dere har passet på meg i skiheisen.