Jeg synes denne tegneserien er fantastisk. Jeg har akkurat kjøpt meg en tykk bok med disse tegningene. Denne serien lyser opp min hverdag uansett humør. Så for de av dere som liker pusekatter, så beskriver denne tegneren ganske godt hvordan det er å ha en katt. Jeg ønsker meg katt....

Det var ikke min skyld

Jeg skal faktisk skrive om en vinkveld som tok overhånd. Det skal jeg gjøre. Jeg skal fortelle om kvelden min i går. Jeg og Thomas var hos storesøster. Vi hadde med oss en vindunk. Det tilsvarer 4 flasker vin det. Dere skjønner, vi har lenge snakket om Gudfaren-marraton med italiensk mat og vin. Så vi fikk en Italiensk helaften. Nuvel. Thomas og søster passet nøye på at vinglasset mitt aldri var tomt. Jeg tenkte aldri noe nøye over dette, men drakk visst litt for fort. Hadde også akkurat kommet fra dans, så jeg var prisen allerede etter et par slurker. Film nr. 1 var vanskelig å holde styr på etter et glass vin, og etter et unevnt antall glass senere ut i film nr. 2 var det ikke sjangs for meg å få med meg om de het Tony, Sonny, Vito, Marlo, Morello, Mozarella, Sgagnetti, spagetti eller Canoli. Det ble bare umennesklig mange matretter å holde styr på. Hvem var jøden? Og hvordan kunne de bevege seg så fort fra et tiår til et annet.. Det var mange fine biler.
Uansett. Det var på ingen måte en fest. Søster og Thomas kjente ingen ting og var sikker på at det var mer vann enn vin i kartongen.  Det kunne jeg avkrefte. Kvelden endte med at jeg la meg i 6 tiden og spydde nydelig hjemmelaget lasagn og gullerot forsvalig ned i en bøtte og følte skyld og skam over at vinen tok overhånd. Marratonnet fortsetter i kveld. Jeg skal bare drikke cola.

Jeg holder forøverig på med et nytt lydkunstprosjekt. Det kommer ut i nærfremtid.

Hva jeg bedriver

Ja, for de av dere som vil vite litt mer av hva jeg driver med, så har jeg lagt ut et par skoleoppgaver her Red Mistress

Ny dag, nye muligheter. Jeg er en positiv gulost!

Da befinner jeg meg på skolen. Jeg har døgnrytme som en vrengt ullsokk som er brukt på begge sider. Det var et mareritt å få sove i natt. Jeg var så trøtt at det svidde i øynene, hodepinen dunket bak pannebrasken, noe den forøverig hadde gjort hele dagen og smertestillende var ikke å oppdrive i huset. Nuvel.

Men her er jeg, jeg kom meg opp tidsnok. 2,5 t søvn. Mulig mindre siden vekkerklokka ringte i ett kjør. Thomassen er like kjørt som meg når det kommer til døgnrytme, men mitt problem var fraværet av smertestillende. Han er bare naturlig hyper.

Trommer og kabler er litt frustrerende tidlig på morgenen. Men heldigvis har jeg to flotte mennesker med meg. Rakel og Espen. De er tøffe. Rakel er en tøff produsent, og vet i allefall hva hun vil ha.

Jeg er bare medassistent i dag, besseviser og knøball. Jeg gruer meg til å være produsent, for da må jeg vite best. I den rollen jeg har nå, kan jeg bare sjefe så mye jeg vil, uten å få kjeft. Fordi jeg skal ikke ha rett i utgangspunktet.


Senere skal jeg spise sushi med søster. Vi skal nemlig være hippe og kule og supermoderne. Sushi. Nammenam. Jeg er egentlig ikke superfanboy av sushi enda, det er en ganske vanskelig læringskurve. Konseptet med rå fisk og konsistensen av rå fisk er vanskelig å takle. Men det kommer seg. Makirullene er i allefall veldig god! Det er jo kjekt å kunne spise fisk. Jeg er veldig glad i skalldyr og jeg er kjempeglad i rød fisk. Så det går mest i rød sushi også for min del. Men ikke råe reker. Fysj.
Nok om slikt. Jeg har skole å gjøre


Uansett. Skoleoppgaven vi har nå går ut på å lage en sang. Jeg har tekst, jeg har noen akkorder jeg egentlig ikke liker og jeg mangler litt greier på refrenget. Vet egentlig ikke hvordan de passer med vers-akkordene heller. Akk ja. Jeg forstår ikke. Jeg har ikke helt knekt denne koden for hvordan produsere musikk. Jeg har prøvd sånn smått siden jeg var 13-14, men jeg har det enda ikke. Jeg er likevel litt nærmere. Nå har jeg produsert ufullstendige midilåter i 3 mnd på NKF. Det er faktisk nærmere enn hva jeg noen gang har vært å lage en låt. Så det er jeg fornøyd med. Enkelte klarer å spy ut den ene akkorden og akkordrekken etter den andre, masse rytmer, perkusive saker, tekster. Og mye av det er dritt. Mesteparten er faktisk dritt. Jeg hater den dritten brorparten av musikere produserer. Det er heller ingen andre miljøer enn nettopp musikkmiljøet som har så mye umusikalse mennesker uten selvinnsikt. Men her er greia: musikk produksjon er som å ta bilder(iallefall mye av det). Man må ta ca 100 bilder for å få et eneste et man er fornøyd med. Jeg burde bare få foten ut av ræva, produsere en haug med dritt, før jeg klarer å få ut en god låt. Men jeg klarer ikke. Det strider 100 % mot min natur å gjøre nettopp det. Jeg er for flau til å gjøre sånt. Så her sitter jeg. Uten noen låt, og føler meg som en bæsj fordi jeg ikke får ut noe fornuftig, fordi jeg ikke vil ha navnet mitt på dritt. Men de som lager dritten lager i allefall noe. De er nærmere hit-låta enn meg. Så her sitter jeg. Uten noe.

Neifaen. Bare å holde på positiviteten. Komme over dritten. Lage musikk helt ukritisk. Helt uten hemninger. Det er jo det som er løsningen på alt. Løsningen på god sex, løsningen på en hit, løsningen på gode tekster, løsningen på hvordan man skal komme nærmere å ta over verden, løsningen på bedre selvtillitt, løsningen på å ha selvironi.

Bokanbefalinger

Jeg er ekstremt glad i å lese. For meg er jula en tid hvor jeg har god tid til å gjøre nettopp dette. Sommeren også for den saks skyld. Jeg tenkte derfor å komme med noen anbefalinger.

Hotel New Hampshire av John Irving:
Er min favorittbok gjennom tidene. Helt fantastisk hirtorie og hans skrivemåte omfavnet meg fra første stundt. Jeg tror aldri jeg har vært så inni en bok før som denne, og vært så interessert i en historie. Bøkene til John Irwing er pur leserglede. Jeg har lest ganske mye av han til nå, men det er én bok jeg ikke får tak i lengre. Garps Book, visst noen vet noe om denne, og hvor jeg får tak i den. Gi meg beskjed. Jeg vil gjerne ha den på norsk. Nå holder jeg på med Siderhus Reglene. Jeg kan ikke si noe annet om den enda, for jeg har ikke kommet så langt, enn at denne også virker helt  utrolig. Regner med den vil rote litt med følelseslivet mitt. Jeg var ikke like fornøyd med Be en bønn for Owen Meany. Det var en fin historie, men det var ikke min historie.

Jo Nesbø sin Harry Hole serie:
Den gjør seg utenom påske også selv om det er krim. Fortellingene om antihelten Harry Hole er så jordnære og mer virkelig enn hva jeg har følt med annen krim. Dette er selvfølgelig ikke den enste typen krim jeg liker, men det er en klar favoritt.


Forfatteren Arto Paasilinna:
Er du ute etter et godt skrømt, en godbit innen litteratur eller bare en fin historie. Så har forfatteren Arto Paasilinna fra nord Finland det du trenger. Da jeg leste kollektivt selvmord trodde jeg jeg skulle tisse meg ut. Den var så fantastisk morsom og jeg kan enda kjenne latterbølgene i kroppen når jeg tenker tilbake på den boka! Jeg har enda ikke lest noe av Paasilinna som ikke er bra. Men han er virkelig noe å sjekke ut visst man vil finne tilbake til lesergleden eller bli introdusert for leserglede.

 

Trenger du engelsk litteratur?
Da kan du jo bare lese Harry Potter på engelsk, for det er bankers saker. Men Charles Dickens sine bøker er også veldig fine, relativt komplisert engelsk, men det er ikke uleselig på noen måte. Og visst du vil begynne i det små, kjøp litt Roald Dahl på engelsk, da får du barnebøker som du vil enormt stor glede av. Engelsken er ikke for enkel, men interessant og godt skrevet. Historiene er fantastiske, og du vil ikke oppleve de mindre spennende fordi du er voksen.
Men det er noen bøker som skiller seg ut, og gir en fantastisk leserglede, dette er

Lemony Snicket sin bokserie A Series Of Unfortunate Events
Melankolsk, grusom, spennende, morsom, gode ordspill, fine setninger, interessant, vellskrevet og helt utrolig bra. Det er nok de mest beskrivende ordene jeg kan finne. Mange kjenner nok best til filmen, som på ingen måte er dårlig, men ikke i nærheten så utfyllende som bøkerne faktisk er. De er fylt med avansert engelsk som blir forklart på morsomme men ekstremt gode måter så selv et barn vil forstå, uten at en på noen måte føler seg dum. Dette er en serie jeg vil anbefale alle å få med seg uansett alder. Den er proppet med mange gode poeng som barn kanskje ikke får med seg på samme måte som ungdom/voksne, men barnet vil likevel ikke bli mindre underholdt.

Vi følger de tre foreldreløse barna Baudelaire, som etter en forferdelig brann har mistet sine foreldre og må flytte fra den ene merkelige slektiningen til den andre, for å unslippe den forferdelige og sleipe Count Olaf som er ute etter formuen deres. Det er en veldig gjennomført serie på 13 bøker(ikke tilfeldig at det er 13) som vil servere deg en trist historie på et sølvfat av ironi, frustrasjon og humor. Vil du forbedre ordforrådet ditt i engelsk er dette bøker du burde ta en titt i. Her får du et kort resumé av den første boken, så vil du forstå litt nærmere hva jeg mener med fantastisk melankolsk skrivemåte:

The Bad Begining

I'm sorry to say that the book shown on the screen in front of you is extremely unpleasant. It tells an unhappy tale about three unlucky children. Even though they are charming and clever, the Baudelaire siblings lead lives filled with misery and woe. From the very first page of this book when the children are at the beach and receive terrible news, continuing on through the entire story, disaster lurks at their heels. One might say they are magnets for misfortune. 

In this short books alone, the three youngsters encounter a greedy and repulsive villain, itchy clothing, a disastrous fire, a plot to steal their fortune, and cold porridge for breakfast. 

It is my sad duty to write down these unpleasant tales, but there is nothing stopping you from putting this book down at once and reading something happy, if you prefer that sort of thing. 

with all due respect, 

Lemony Snicket 

 Det vil vel komme flere anbefalinger etterhvert. Men ikke akkurat nå. God jul!

Julaften er over! Men romjula er i full sving. Koldtbordt, julefilmer, julebesøk og gavenyting. Thomas kommer om et par dager, jeg kan nesten ikke vente! Og i morgen skal jeg og Heljar på romjulssalg!
Da får vi se hva det blir for noe kos! Kanskje man får gjort noen kupp. Det er greit for oss fattige studenter. Å finne en bukse til 30 kr kan være livreddende i året som kommer!


Fortsatt god jul til alle dere fine gode mennesker :)

God dag

Fin dag, god dag! Så derfor trenger ikke dette innlegget(som egentlig var planlagt som en oppmuntring til megselv) å handle om bæsj.

Det ble et lite kaffebesøk på Barila med Generomani og innhandling til filmkveld.
Ellers så måtte jeg bare sy en rull. Så nå blir det julepålegg til alle mann! Nam nam nam.
Julerull. Jeg sydde den ikke bare, jeg fylte på alt fyllet også. Men søster skjærte ut slagsidene og sydde de andre rullene. Så hun har egentlig vært flinkest. Men jeg vil flyte litt på bølgen om at jeg har stuffet og sydd min egen rull. (stuffet er vel egentlig ikke et ord, ei heller et norskt ord. Men jeg prøvde å fornorske ordet stuffed.) Uansett.

Nå venter jeg bare på Maila, Jarl Emil og Heljur. Vi skal se film. Vi vet natuligvis ikke hvilken enda, ettersom vi skal opp å fange den på kiosken ca klokken 21.0-.

Julestemningen sniker seg innpå en. Nissene over skog og hei er helt fantastisk. Julehåret er på plass :)
Hurra