Monday, August 29, 2011

En tekst av Klaus Hagerup

Noen sovner fordi de vil glemme
Noen går seg vill når de ikke tør å gå hjem
Jeg vet ikke lenger hva som er hjemme
Når uglene tuter, tuter jeg med dem

Nå vil jeg huske meg langt tilbake
Nå vil jeg finne hvor jeg kommer fra
Er verden et hus? Er jeg på taket?
Er himmelen hjemme?
Har jeg det bra?

Jeg finner ikke mamma, jeg finner ikke pappa
Og snart har jeg kanskje mistet meg selv

Det beste for meg er vel bare å slapp'a
Jeg kan ikke hjelpe meg selv likevel


Nå vil jeg bare sitte og glemme
Og kose meg selv med min usikkerhet
Jeg er ikke Alice, jeg er ikke hjemme
Å ikke å vite er det beste jeg vet



Wednesday, August 24, 2011

Et stk. glad kake!

Jeg er en glad kake for tiden. Ikke bare har jeg begynt på skolen og føler at dette faktisk er noe jeg kan klare. Kanskje jeg for en gang skyld kan få litt kontroll på lyd og det som er rundt det. Kanskje jeg for en gang skyld skal klare å gjøre en lydjobb uten at magen min vrenger ut alle innvollene på forhånd.
Men det er ikke bare disse tingene og en herlig kjæreste (som mekker kjøttkaker i brunsaus ++) som gjør en kake glad, selv om det helt klart er en stor del av gleden. TOM WAITS. Tom kommer ut med nytt album i oktober og det er det første albumet på mange år med helt ny musikk. Som igjen betyr at det er en større sjangse for turné. Og da burde det være klart at alle mine ønsker fremover kun dreier seg om Tom Waits, location og  hans musikk.


Det er som jul, bursdag, 17. Mai og nyttårsaften på samme dag det!
Gjett at jeg tropper opp 25 Oktober for å kjøpe den skiva. Bad as me

Saturday, August 20, 2011

Regn og nostalgi

Det regner. Jeg liker at det regner. Men jeg vil ikke gå ut når det regner. Jeg liker ikke at det er vått overalt. Jeg liker lyden. Jeg liker lukten. Jeg liker å se regndråper på vinduet mitt. Jeg liker ikke å være ute i regnet. Kanskje når jeg kan ha parafly. Glade støvler. Glad kåpe.
Mirr...


Når jeg var liten, kanskje to eller tre år, så hadde jeg fått nye støvler. Jeg var så glad at jeg ringte Farfar, stolt sa jeg: æ har fått nye stølpa, se Farfar se ! Så løftet jeg telefonrøret mot støvlene og smilte fornøyd, etterfulgt av at jeg spurte Farfar: Så du de fine stølpan?
Farfar bare lo i andre enden og sa at de var flotte.


Tuesday, August 16, 2011

"I just want to be loved." "Oh, darling. There isn´t enough love in the whole wide world to satisfy you."

Ah, da har jeg endelig gått noen år tilbake, og dermed fått et gjensyn med Party Monster. En fantastisk film, som på ingen måte er "Feel Good".  Den er kald, ironisk og underholdende på en trist måte. Den er basert på livet til James St. James(spilt av Seth Green) og Michael Alig(spilt av Macaulay Culkin), 1980-1990 tallet, og at de skapte fenomenet "Club Kids". Det var på denne tiden ectacy ble lansert og ikke var kjent som et farlig dop enda. Marilyn Manson har også en rolle i denne filmen. En liten en. Men den er ikke spesielt bra, smigrende eller interessant.

Jeg liker at disse to mennene filmen er basert på faktisk enda er i live. Michael Alig sitter i fengsel for drapet på "Angel", og skal vurderes for ny prøveløslatelse i 2012. James St. James kan man følge på blogg og MySpace.


Min beste forklaring av filmen er et rått stykke kjøtt som du får servert til middag. Et stykke som ikke er lett å innta, ei heller å fordøye. Du sitter igjen med en melankols følelse. En litt tom følelse. Filmen er lang, og føles kanskje lengre. Men det er der regissøren har gjort det riktig. Du sitter ikke å ser på noe som ender med et knips eller som kan forandres. Du observerer faktisk noens liv bli gjenfortalt og du får faktisk kjenne det psykisk på kroppen mens du svelger alle syrescenene med øynene. Det glamorøse, monsteret i en snøstorm av cocain, K, E og Heroin. All depresjonen.
For de av dere som liker Lady GaGa, så skal dere ikke se bort i fra at hun har mye inspirasjon fra "Club Kids-epoken", man kan se det gå igjen i det aller meste hun lager, og at hun mye mulig også har sett denne filmen eller vært en Club Kid selv engang.

Filmen bader i mange fine farger, kostymer som bygger på det groteske, leker med det homoseksuelle og det ensomme og monsteret som bor i de aller fleste av oss mennesker.


All in all. It`s a Disco Bloodbath

Monday, August 1, 2011

Da er det bare noen få timer til meg og Thomas flytter inn i leilighet sammen! Vi holder nå på å rengjøre kjøleskapet som min kjære søster har donert til oss! Thomas er kjempeflink, her har vi bevis