Jeg fikk stygga på oppgaven, og startet heller på oppgave nr.1. Det gikk fint lenge. Pianoet ble spilt inn, da jeg skulle flytte midisporene mine, flyttet også alle akkordene seg likegjerne noen oktaver opp og andre halvtoner ned. Det tok tid og googling, så fant vi til slutt ut at det var automasjonstransponering på. HURRA! Da var det bare å pirke alt tilbake på plass så var det vel fred å få. Jeg følte meg relativt ferdig med oppgave 1, der var bare mindre pirk igjen før mastring, så den var spikra.
Jeg klarte dermed å manne meg opp til å starte på oppgave 2 igjen, og denne gang med godt mot.
Det gikk fint, det gikk greit, og enda har ikke noe slått feil der. Bank i bordet x3.
Jeg begynte derfor å snuse på oppgave 3. Det var umulig for meg å få til takta, som var 1.2. og 3. 1, 2, 3, men det var langt mer komplisert likevel. Den ene ble for lang, de andre ble for kort og hvilken rytmetakt er "og" anyways. Fordi jeg er tydeligvis urytmisk og har ikke evnen til å groove, så har innsett at flinke musikere er aldri dumt å ha rundt seg. Det sies jo at de som sier at de ikke vet noe, egentlig vet ganske mye. Det summer altså opp til at jeg vet hva som skal gjøres, formidler det til personen med rytmesans, og vedkommende utfører.
Så skulle jeg gå tilbake til oppgave nr.1. Hvor jeg da oppdager at en av de tingene jeg har jobbet mest med, vokalmelodilinjen, spilt inn i midi, og som var ferdig mixa, nå er borte. Takk. Det var ikke bare et helvets prikeprosjekt uten like med velocityfix og hele pakka som ble borte. Ting som forsvinner ut i det digitale intet er ikke bare bare å takle. Vi har én uke igjen av prosjektet, og nå er jeg stressa. Jeg har derfor tent mange levende lys og er klar for å gå inn i åndelig meditativ ro.
Skal straks gå på igjen med godt mot!
Ha en fortsatt fin lørdag :)
