The Dark Knight

Da jeg endelig hadde fått sikret meg billett til den nye Batmanfilmen var jeg fornøyd. Jeg hadde virkelig gledet meg. Selv om jeg var skuffet over Batman Begins, så var jeg klar for å gi denne en sjangse. Og jeg må si at Heath Ledger var helt utrolig. Men han var også det eneste som var utrolig. Det at Batman sin villa er blitt byttet ut med en toppetasjes leilighet i Gotham city er ikke til å tro. The Bat Cave, er et opplyst stort, nesten tomt rom, som minner mest om et asyl eller et lagringsrom. Ikke mye "Cave" over denne innredningen. Det var heller ingen samspill mellom The Joker og Batman. The Joker spilte og dro virkelig karakteren sin til det ytterste, mens Batman var bare sint og truende. I de tidligere filmene har han i allefall opptredt som en mann med humor. Og uten sin drakt oppførte han seg bare som en pompøs drittsekk. Hvor ble det av den litt sjenerte, tilbaketrukne Bruce Wayne? Nei, Jokeren dominerte filmen, han var filmen. Batman var en liten hjørnesten som filmen var basert på. Ellers var det mafia og masse annet typisk actiontull som egentlig ikke har noe med Batman sin verden eller historier å gjøre, i allefall ikke en så banal gjeng som det vi så der. Men en ting jeg var positivt overrasket over, var at de ikke laget større oppstyr rundt kjærlighetsdramaet.

Jeg savner virkelig det mørke og mystiske Gotham, som nå bare var forvandlet til en hvilken som helst storby. Batsignalet lyste dårlig på himmelen ( var det ment som symbolikk?), uansett kan det ha vært pga all forurensningen, men mest så det ut som en svart sky.
Batmobilen sitt design gav meg frysninger(ikke på den gode måten), nei, den var heller utrolig stygg og kjedelig, de kunne ikke funnet et kjipere design, og ikke nok med det, denne bilen i stykker. Nytt er ikke alltid det beste. Man fikk heller ikke se så mye til den og alle krusifiksene og tingellingene den egentlig skal ha å by på, den så ut som en banal panservogn. Et lite pluss var at den kunne taes fra hverandre til en Batbike, men hva i helvete er Batman på en Batbike? Vi fikk ikke engang se scener av at Bruce Wayne ble ikledd sitt kostyme.

Egentlig så var all den eventyrlige mystikken borte. Batman er nå offisielt gjort til en helt vanlig plain actionfilm, med knust glass og moderne duppedingser som ikke ville vært nødvendig. Jeg følte heller ikke at historien hadde noe god sammenheng, og den ble avsluttet med klisjè på klisjè.
Jeg syntes at Tim Burton gjorde en bedre jobb, nå vil jeg bare ha sagt at jeg er ikke gal etter Tim Burton, men Batman i filmform tilhører han.
Batman skal ikke moderniseres, de kan godt lage remaker av filmene, forbedre effektene og animasjoner og alt det der, men de flytter faen ikke Batman til en toppetasje leilighet i en opplyst Gotham City.

We all wear some kind of a mask,
just to get through the day.

I'm waiting for the world to colour me with expirience.

Et kjennemerke.

So at last fikk Rikard tatt sin lenge etterlengtede tattovering!
Vi har lenge snakket om at det aldri kom til å skje, fordi tattoo world ville antakeligvis bli bombet før han kom dit, tattovøren ville bli akkutt blind mens han holdt på, eller skutt av en sniper. Men nei, den gang ei, nå har Rikard omsider fått prydet armen sin med en meget personlig og tidløs tattovering, som faktisk er tegnet av hans søster. Man kan faktisk ikke ha noe kulere enn en Hattifnatt på armen, det vil i allefall jeg påstå.
Dessuten kan den jo bli tolket som mye forskjellig, kommer litt ann på sammenhengen.
Men Denne gutten som jeg har blitt bedre og bedre kjent med, er nok antakeligvis den eneste i Norge som har sin Very own Hattifnatt på armen. Han blir nok fort gjenkjent.
Veldig orginalt og bra!

Det som er, er jo at mange som velger å tattovere seg, bare tar noe random som virkelig ikke har noe betydning. "Hei, jeg googlet en tribal og vil gjerne printe den inn i huden min og la den bli foreviget. "Dog, gjør du noe slikt, vil faktisk ingen kjenne deg igjen, siden 82,534789% av resten av verden har nok akkurat samme. Jeg personlig er veldig glad i body art, men ikke når det blir for mye, mange gjør det til unødvendig mye. For det er ikke slik at alt innenfor dette er utrolig kult og fint, noen vet bare ikke når de skal stoppe. Men slikt blir jo faktisk ganske avhengighetsskapende, rett og slett fordi man får et kick av å gjøre slikt.
Jeg kunne godt tenke meg å bli endel av Body Art gjengen, men jeg tror jeg vil tenke litt nøye gjennom hva som skal bli foreviget på mitt skinn.

Jeg er så stresset.
Vil bare holde den lille kroppen i armene mine og la alle smerter forsvinne.
Jeg vil hviske i det lille øret at alt skal gå bra og at dette mennesket skal forstå det.
Dette lille nydelige forsømte mennesket.
Fortjener det ikke.

sommer.

Lange turer med musikk, skribleblokk, flytebrygge og skyer. De små ubetydelige ting, de har vært store lyspunkter for meg.

Ja, skulle du sett, jeg kom meg faktisk på Iron Maiden i sommer, helt spontant, bare noen dager i forveien, så bestilte jeg billett og dro avsted med buss til Trondheim.
Det var utrolig deilig, jeg fikk til og med en hel dag i Trondheim med shopping, og rundt meg krydde det av mennesker i alle aldre med Iron Maiden t-skjorter, ga meg et flash back av da jeg var å så de i Oslo.

T-skjorten min hadde en aroma av diverse manneparfymer og uttallige svette, åpne armhuler. Det var ingen tvil om hvor jeg hadde vært, nemlig på Iron Maiden Konsert.
Det er ganske finurlig, i alle andre situasjoner ville det antakelig plaget meg grenseløst og jeg ville funnet det svært ubehagelig å ha en eim av fremmede, svette, hårete armhuler på t-skjorten min. Men etter en god konsert så er det liksom helt greit. Da har man faktisk stått oppi en folkemengde på 23000 og hatt diverse kroppslukter knødd oppi ansiktet og likevel hatt en utrolig morsom og god opplevelse. Jeg kunne ikke tenke meg noen annen situasjon hvor jeg ville akseptert menn i 40 årene som vifter med sine svettearmhuler oppi nakken min.

Iron Maiden sto på scenen 22 Juli i Trondheim, og de hadde uforskammet mye energi disse gamle menneskene som sto på scenen, og de fikk 23 000 mennesker til å rocke løs. På to timer sto de ikke litt i ro engang.
Jeg har sansen for måten musikken til Iron Maiden, Alice Cooper, Ozzy Osbourne Ect, blir fremstilt. De bruker teater i sine sceneshow, og dette var veldig viktig før, i dag så er det mange artister som bare står på scenen og spiller, litt blinkende lys og skiftning av gitarer og slikt. Mens disse bandene de fokuserer på figurer, effekter, lyder og gir så mye av seg selv. Når de går på scenen holder de nærmest et teaterstykke med et bestemt tema i to timer.
Det er så mye mer spennende. Det er vel noe jeg savner med mange av de "nye" bandene som er i dag.

Ender uten tenner.

Han er så liten og bløt.
Han ser på verden med naive klare øyne, og vet enda ikke om alt som kan brenne han.
Farmor prøver hardt å konvertere han til den mørke siden med Vikingarnanananananane.
Dine Gullbruna øgon, har jag forelskat mig I.
Dette blir gjentatt i høye skjærende toner, mens de danser rundt på gulvet.

Men jeg har avlagt en ed, i det jeg bar han opp til dåpen. Jeg skal passe på at han får ordentlig musikksmak.
Vi har danset rundt til The Beatles med Hey Jude, som en god start.

Lillebroren min spiser alt man putter i han.
Han spiser rabarbrasuppe, banan( kan ikke tro at meg og han er i slekt), elgsteik, bærgrøter, osv osv. Alt er selvfølgelig omhyggelig most i en våt, gusjete masse, slik at han kan innta næringen, fordi han ikke har tenner.
Han har riktig nok også lært å ikke være så naiv når det kommer til matveien, jeg trodde han var det, ettersom han bare ville spise alt. Men når jeg tenker tilbake, så var han meget skeptisk til det meste i begynnelsen, rett og slett fordi de har prøvd å lure i han tran via diverse mat. Ikke rart gutten er skeptisk, men han kom fort over det.
Hoff, hvilken barndom.

Søster skal passe på.

Aggressivt prat og tomme øyne
viser en gammel manns nedgang,
dog rosene i den gjengrodde hagens hans
lukter fortsatt like friskt
Og i hans blanke øyne
skimtes fortsatt en glemt ungdom.

sitat oda

Det er ganske tungt å gå rundt og være tankefull blant mange tanketomme.

hva skal jeg si. her sitter jeg, på en acer-data, som jeg ikke kan bruke fordi tastaturet er forvirrende og stort. Verden er stor. og jeg føler meg liten. Hopp hopp mellom store og små bokstaver fordi dette tastaturet er altfor stort. Gilmore Girls sesiong 1 på tven. Makes me happy, makes me smile, make me feel like I can do anything in the whole world. Skikkelig jente-serie I guesss. Men antakeligvis den koseligste av dem alle.
Dagens tanke har vært at jeg skal prøve å skrive en erotisk novelle. jeg har bare ikke fått begynt enda. Jeg må nok grunne litt mer over det. men gøy gøy.

Jeg brukte dagen på å krølle håret mitt. Jeg elsker å krølle det. Nå skulle jeg bare hatt en nydelig korsettkjole to go with it.

Nei, dette ble ikke noe blogginnlegg med et stort og spennende tema, eller noe lite som jeg blåser opp til noe stort, noe jeg har forstått er veldig populært. Skrive om små ubetydelige ting, som plutselig blir vært betydelige. vel nå er saken den, at dette tastaturet hopper til helvete, og det er like før jeg gjør det samme! Men jeg er trøtt og trengte å blogge litt. ligger i en himmelseng i et nydelig slott, like ved havet. Det har en hvit strand utenfor, der tenker jeg å ta en spasertur barfot når jeg våkner om noen timer, fordi da får jeg frokosten min servert på senga av to dverger som sitter på skuldrene til hverandre, og de har sløyfer rundt halsen. men så fort jeg har spist er jeg klar for å kjenne sanden under føttene mine, så skal jeg ta en lang svømmetur. Det blir fantastisk. Etterpå skal jeg til en syerske, som skal sy meg alle mulige nydelige kjoler, som jeg skal være med å tegne. Så skal jeg spise lunch under et nydelig syrintre, eller sitrontre. Det er mange forskjellige trær her. Så, jeg får se på humøret, boken jeg skal lese avgjør. Den skal jeg finne i det store biblioteket som er rett nede i hallen hvor man entrer dette herlige slottet. Hyllene er så høye at det er til og med en rullestige der. og i kveld tror jeg jeg bare tar det rolig, kanskje jeg maler litt i atelieret, eller roter rundt i alle de nydelige kostymene og skattene du kan finne på loftet. I morgen blir en god dag.

waouw..Krøller i håret.. really make me a princess.

hei, ka skjer? ikke nåt. ok.

Er det ikke vemmelig hvordan enkelte mennesker som er en del av ditt liv, bare tar seg friheter og invanderer ditt personlige space?
Tramper rett og slett inn i livet ditt og sprer kvalme. Joda, jeg vet selv at det kan være ganske gøy å spre kvalme, men ikke på den måten det ble gjort på i kveld.
Gøy kvalme er når Einar setter seg ned i klasserommet og at vi begynner å konversere om å hoppe ut fra fly med stålvaier rundt halsen. Eller når jeg snublet i sekken hans, og han brølte: prøve du å knuse sekken min? din jævla svære 200kgs buldoser? ka det feile deg? e du syk i hodet? hæ?
Eller nå man får folk til å miste matløsta. Eller når man pirker de i øret uventet.

Men dette er i grunn ganske uskyldig kvalme.

Den andre formen for kvalme er når folk tar seg friheter som å skjelle deg ut over telefonen, og argumenterer med helt ugyldige argumenter. Mennesker som ikke har argumenter burde ikke få lov til å reise stemmen sin i et volumsnivå med desibellene et trommesett lager. Nei, de burde pent hente seg en glidelås, nål og trå og begynne å sy igjen kjeften sin. De kan jo få åpne den i ny og ne, hvis de skulle spise, eller har kommet til fornuft og finner ut at det er noe her i verden som heter Gode Argumenter. Argumenter blir nemlig ikke gode bare ved å øke stemmen.
Dog, en annen ting. Jeg synes det er svært artig å diskutere med mennesker som snakker tankeløst, forså å sette de på plass, eller ikke nødvendigvis sette de på plass, men putte de i en tenkeboks, slik at de kan forså hva de selv egentlig har sagt. Det værste jeg vet er å diskutere med mennesker som fortsetter sin tankeløshet i det uendelige og ikke innser at de har tapt, eller de innser det, men vil i svært få tilfeller innrømme det. og konkluderer med at de vinner og har rett ved å si: JA, slik er det, eller Nei, fordi det er ekkelt, eller dårlig, eller fordi jeg synes bare ikke om det.

Verden har ikke to båser. Verden kan ikke deles inn i to. Ja og Nei. Riktignok er det svaret på mye, men når mennesker ikke kan fordype disse to korte ordene(ikke at det trengs i alle tilfeller, men i de fleste kan det være interessant å høre HVORFOR), så er det ganske så frustrerende. Jeg føler at når jeg møter mennesker som kan argumentere for sine ja'er og nei'er, da har de rett å svare korte ja og nei i ny og ne. Ingen regel uten unntak.
Mennesker jeg møter i dag har altfor lite meninger om ting som foregår. Ikke alle har meninger om Bush, eller globaloppvarming, eller styremåten i landet vårt. Men er dette noe vi burde ha meninger om? ja. blir det pratet om rundt oss hele tiden? ja. Men grunnen til at vi ikke har det, er fordi dette blir fremstilt på en måte for spesielt intresserte. Så man må virkelig sette seg inn i det for å forstå det. Det er det ikke alle som gidder, og i grunn klandrer jeg de ikke heller. Jeg for min del, er ikke det minste politikkintressert, jeg har likevel meninger om ting innenfor det, men jeg setter meg inn i det.

Men det som skremmer meg er ikke det at mennesker ikke tenker over samfunnets politikk, men ting som er langt mer viktig synes jeg : hvorfor liker jeg denne sangen? (ok ok, ikke misforstå, du skal ikke gå rundt å tenke det om en hver jævla sang du hører, men i ny og ne kan det kanskje være greit å tenke over hvorfor du liker denne sangen). Om det er fordi stemmen er fin, eller rythmen er fin, si det, ikke konkluder med : jeg liker det fordi det er kult. Det som irriterer meg er at mennesker sier: jeg vet ikke hvem jeg er. Klart du ikke vet det, det er ikke noe fasit. Men man kan jo reflektere over hvem man er, alle mennesker burde gjøre det. Mange tørr ikke innrømme at de er hvem de er, og mange vet hvem de er men de vet ikke hvorfor. Kanskje man burde tenke litt over akkurat det.

Rundt oss vandrer det utrolig mange mennesker. Mange virker som hvileløse sjeler uten mål og mening. Jeg hater å holde samtaler om været og om skolen, men i den verden vi lever i er dette mange ganger en nøkkel til noe videre. Det er i grunn greit å ha nøkler for å komme inn på noe annet. Men når dette blir samtaleemnet hver gang du møter en person, da vet du..det er det dere har felles. Hvis dere bor på hver deres kant av landet, da har dere ikke engang de felles hvis den ene har dårlig vær og den andre fint vær.


Det må være fælt å gå rundt å ha et nøytralt forhold til alt. Følelser er livets krydder, jeg kunne aldri tenkt meg å vandre rundt å bare ha det O.K.
Jeg kan godt si at jeg ikke har meninger om alt, jeg kan også si at dette mener jeg ikke noe om, fordi jeg har for lite kunnskaper til å ha mening om det. Men det å bare la ting gå forbi..Tenk hvis du våkner opp og ser ut og verden har gått under, eller det er den nydeligste himmelen som noen gang har vært skapt der, og du ikke kan synse noe som helst om det? Tenk om du kræsjet med satan en dag du gikk hjem fra skolen og ikke fikk noen følelser om det?

jeg klarte ikke å finne noen konkret god moralsk sluttsettning.

Hei, ka skjer? ikke nåt. ok. Der da? ikke nåt. Ok.