Making love with his ego

slip slip slide

Da var glattkjøringen er nå overstått! Det var kjempe gøy, og jeg kjørte ikke ned noen mennesker eller dukker, jeg tippet heller ikke rundt eller noe slikt! Såe jeg må vel bare at den var vel overstått!

Nå er det bare landevegskjøringa og forbikjøringa som gjenstår + noen kjøretimer til, så tror jeg jeg er klar.

Mamma har forresten begynt å tørre å la meg kjøre i trafikken nå. Men hun er virkelig et nervevrak bare jeg skal rygge ut av oppkjørselen vår. Men jeg tar det med godt humør, selv om det er relativt stressende å bli glefset til når man kjører, som om jeg ikke er nervøs nok fra før?!
Jaja, jeg regner med at hun roer ned eggstokkene etterhvert(sikkert når jeg har hatt lappen noen år). Men så lenge jeg tar det chill så blir det vel sjåfør av meg også.

Søndag

I dag våknet jeg av en melding fra Kristel, som ville jeg ha meg med på Studenthuset. Jeg fikk til og med kjøre opp dit på egenhånd, med mamma godt plantet i passasjersetet. Det gikk veldig bra.

Det ble en knisete tur. Jeg var veldig redusert siden jeg enda er syk. Hoster og har feber. Så der satt jeg og følte jeg så verden gjennom et lag med bomull. Kristel var en gentleman som fant frem sitt lommeapotek med piller i alle farger man kunne tenke seg, det var som å plukke fritt i candyland.
( okay da. Så hadde hun ikke et slikt lommeapotek, men det føltes slik) dog hun hadde i allefall ibux. Istede for å bli klarere, så ble jeg mer susete, men hodepinen forsvant i allefall. Det ble en tur hvor vi vekslet mellom å sitte på studenthuset og på felini. På felini hadde vi den hotte servitrisen Cathrine til å løpe for oss, så vi holdt oss der mesteparten av tiden.

Jeg har virkelig ertet denne hostegreien jeg har. Vanligvis bruker jeg å holde meg inne i en-to dager for å bli frisk, og da blir jeg frisk. Men jeg har vært så selskapssyk, at jeg har bare vært ute med folk, gått hjem, eller tuslet rundt. Slikt blir man ikke frisk av.
Nei nei nei.

Ellers er livet mitt fint og rolig. Det var godt å gå ut i dag, selv om jeg hadde mest lyst å krølle meg sammen i godstolen med tven. Det var fint å være ute med Kristel og Cathrine, og bare snakke om jenteting igjen. Lenge siden sist.

Dette ble ikke en vanlig søndag, slik jeg er vant med søndager. Oftest er de bare depprissive og kjipe. Rolige. De glir forbi i sneglefart. Det har denne også gjort, gått sakte, men den har likevel vært veldig fin fordi jeg tilbringte den i godt selskap. Angrer på at jeg ikke fikk tatt et bilde.

Båthavna

Jeg kan bare si at når man har danset til irsk folkemusikk i stillettheler og enda klarer å gå etterpå...Da kan man gjøre hva som helst. Hva som helst.

Jeg er sikker på at jeg har forstrekt alt som forstrekkes kan av sener og ledd i de stakkars bena mine etter denne helgen! Men det var helt klart verdt det, og jeg storkoste meg!
Kostymet mitt slo ann og jeg må si det var verdt pengene og tiden jeg brukte på det, og jeg stakk til og med av med vinflaska som var premien! Ikke dumt. Men det blir lenge til neste gang jeg går i stillettheler altså.

Det var koselig å være ute igjen, og det var morsomt å se at endel folk faktisk hadde lagt litt krefter i kostymene sine. Der var Power Puff Jentene, Cat women(de var 3 og alle i godt gjennomførte kostymer), der var riddere, og pirater, Den usynelige mann, james bond i flere utgaver, supermann, norges helter, jedier. Ja i det store og det hele var det litt å velge i altså. Jeg gjorde meg noen små bekjentskaper og ellers koste jeg meg masse!

-Bildor kommer snart-

Nå er det ikke lenge til jeg blir 18, faktisk bare 18 dager til! hohei.
Glattkjøringa er bestilt til i neste uke, så det tyder jo på at jeg kommer noen vei i kjøringa!
Så nå står 70-tallet for tur.
Da skal føttene mine få gjennomgå platåsko!

Poison Ivy

Her er jeg klar til å dra til et kostymeparty, nærmere bestemt Maria sin 18årsdag.
Kostymet er stortsett selvmekket og sammensatt.
Sminken er også gjort av meg, og skoene er kjøpt i London.

Bursdagen fant sted i båthavna. Temaet var Superhero.
Jeg ble knallfornøyd!
Kommer flere bilder fra selve festen når jeg får tak i!

-Kiss me and I'll tell you.-

En fuglunge forlater redet

Jeg er så stolt av deg Maikenmin.
Vi sees snart igjen!
Sterkere lys og energi skal man faen leite etter..

-I haven't laughed this hard in a long long time. I better stop now before I start Crying-

Håvard

Min gode venn Håvard har en forferdelig uvane og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Hele denne uken har han hatt med seg banan til lunch på skolen. Der sitter han i klasserommet og inntar denne gulegusjen i formen av et mannlig kjønnsorgan. Håvard har de med seg i alle størrelser og fasonger. I går forsjempel, da hadde han med seg en freakbanan, den var helt helt rett, ikke en bøy noen steder. Lurer på hvilke prosesser den har måtte gjennomgå før den skulle bli lunchen hans.
Jeg har prøvd å lukke øynene mine for dette nå i en uke. Men hver gang jeg kjenner lukten av banan sive inn i nesen min så får jeg brekninger som rister meg helt ned i de nederste ryggvirvlene.
Det er ikke noe annet å si... Håvard er en bananhore.

Rettelse

Fotografen av bildet under heter
Ingrid J. Hoel og går i klassen min!
Hun fungerer som en class buddy, men også en veldig god venninne. Også et offer for mine treige frikfilmer.
I julen introduserte jeg henne for Fanny och Alexander.
^^

Yes, da var ferien over. Skolen er i gang igjen. Jeg kunne egentlig tenkt meg å feriere en uke til. Men så har denne uken gått overraskende fort, og nå er det straks helg igjen! Det ser jeg virkelig virkelig frem til. Da blir det forhåpentligvis soving og tegning. Ja..så må julen kastes ut av hus. Vi har vært litt treige med det. Men nå er det sannelig på tide. Juletreet henger med nebbet og ser riktig trist ut.

Nå er det litt under en måned til jeg har bursdag, så nå skal det øvelsekjøres. Teorien er i boks, så nå håper vi på oppkjøring på selve dagen! wiihi

Ekstra glade tanker

Dere har vel kanskje lagt merke til været der ute?
Jo, det blåser som faen. Jeg er en sånn som elsker storm så lenge jeg er inne. Man sover utrolig mye bedre og det er koselig å ligge og se ut av vinduet, mens man hører på lydene.

Men ja, i dag var jeg nødt å bevege meg ut i stormen, jeg måtte gå hjem fra skolen.
Jeg hadde gjort en lur ting da, jeg hadde tatt på meg scooterjakke, noe jeg fikk mange knisende blikk for da jeg gjorde entrè på skolen i morges. Det morsomste er jo at mange faktisk ikke kjenner meg igjen når jeg har på scooterklær, nettopp fordi det er så uvanlig for meg. Jeg har faktisk opplevd at hvis jeg har lue til dette antrekket så har faktisk mine bestevenner ikke gjenkjent meg.
Nuvel.

Jeg hadde jakke, ullskjerf og votter, men det var det. Buksen jeg hadde var vanlig dongri, så vinden blåste rett gjennom, og lua glemte jeg på hylla i morges.
Det var så sterk vind at en liten krattfinn som meg kan jo blåse bort og forsvinne i en snøfonn fort. Det er ikke overdrivelse engang. Det var faktisk slik at jeg hadde problemer med å se veien forran meg flere ganger.
Da jeg kom frem til bakken som går fra city og ned til huset mitt, så tenkte jeg at nå er det lurt å tenke ekstra glade tanker, fordi denne dagen har absolutt potensiale til å bli min siste hvis det kommer et kraftig vindkast og en trailer eller en hvilkensomhelst bil samtidig.

Det var en psykisk og fysisk kamp å rusle hjem i dag. Heldigvis var det ikke isholke ute. Da hadde jeg mest sannsynligvis blitt sittende i en snøfonn. Men ja, jeg klager ikke, det var jo i grunn ganske spennende!

Men det var ubeskrivelig godt å komme hjem, få av seg buksene, hoppe i pysjbukser, bh og stor skjorte og bare knø rundt alene i et varmt hus.
Jeg har til og med fått tegnet litt, utrolig godt å få noen streker å papiret igjen!
Jeg vil alt i alt kalle dette en god dag!

I wish I could keep morning kisses in my pocket.
There is nothing like it.
Walking around with morning kisses.