Honeywood

Da befinner jeg meg omsider i Honningsvåg i forbindelse med UKM.

Her snør det, det er glatt som faen og det blåser litt. I morgen er det forøverig meldt storm!

Men det er greit, etter litt mat osv så blir vi alle smilende og glade! Går på med godt mot.

Vi er godt i gang med riggen, men er enda endel igjen! 

Vi produsenter lærer oss en sang fra Løvenes Konge (Setting: når Timon og Pumba er lokkemat). 

ALOHA!

Har du veldig lyst å få litt feit og saftig mat

ta en jafs av pumpa når vi settern fram på fat

kom å si adjø

nå skal svinet dø

alt du trenger er å stå i kø.

skal vi steike'n?

jepp jepp 

Med litt bacon

jepp jepp 

Prima villsvin

Du kan få litt villsvin òg!

HOI

Vi har det supert med andre ord! Awesome sang

Det er forresten meldt orkan her til i morgen

Oda i slalombakken 2.

Yep, som jeg sa i gårdagens blogg så bestemte jeg meg altså for å dra i slalombakken.  For det er nemlig et mål jeg har, komme seg til slalombakken, komme seg opp turisten og renne ned. Og i år skulle jeg renne ned flere turer enn i fjor. For da ble det kun èn tur på meg. Til min store glede ønsket Michael å joine meg i mitt event. Opp klokken ni, for å komme seg til bakken ved åpningstid klokken 11. Jeg var så jævla kvalm og nervøs. Jeg trodde en stund at jeg faktisk skulle kaste opp. Vi fikk fikset oss utstyr, jeg valgte å ta på meg hjelm for sikkerhetsnålskyld. Etter litt opppsyking i cafèen og mye psykotisk og nevrotisk latter så kom vi oss ut, og da bar det rett opp i turisten. 

Jeg overlevde alle skiheisturene uten å ramle!

Med "Pure Rush" i årene sto jeg nervøst å så over kanten på toppen av bakken. Det var mye knall og fall den første turen, og det tok ca èn time før jeg klarte å knote meg ned. På denne timen klarte jeg å få vridd kneet mitt, som nå er oppspjelket med et skjerf. Jeg var faktisk redd for at jeg hadde ødelagt resten av dagen, og at jeg kanskje ikke skulle klare å oppnå målet mitt for i år. Jeg var egentlig relativt bestemt på at jeg ikke skulle mer opp i bakken, og at jeg skulle bli sittende nede ved bålene og slikt, ta bilder og renne i barnebakken.

Etter en god og lang cafèepause med  Michael og Eirik og vaffler, så skulle vi ut. Eirik klarte å lure meg med på nok en slushtur opp i turisten. Jeg tenkte med megselv : Ikke faen om et vridd kne skulle få stoppe meg i å nå målet mitt. 

Jeg var nervøs og kvalm som faen, men ikke like mye som sist gang. Og overraskende nok, så gikk det veldig mye bedre! Denne gangen brukte jeg kanskje bare 30 min på nedturen. Det var mye morsomere og mindre vondt denne gangen, og jeg ble faktisk keen på en tur til på dødtsplankene. God, fornøyd og kald tok jeg meg nok en pause til.

Meg og Michael avtalte at jeg skulle opp èn gang til, så skulle vi dra heimat. Da hadde vi vært i bakken ca 5 timer. 

På den siste turen følte jeg at nervøsiteten for skiheisen var dabbet litt av, men jeg var fortsatt stiv som en pinne. Turen ned fra Turisten gikk ganske fint, følte meg i allefall tryggere. Det tok også kortere tid enn tur nr.2 tror jeg, også hadde jeg et konge fall helt nede når bakken ender.

Det var i allefall knallkoselig, og jeg har hatt en strålende tur. Jeg oppnådde målet mitt, det var faktisk over alle forventinger. For i går var jeg relativt engstelig for at det kunne blitt mitt siste innlegg. Jeg kom fra det med et vridd kne, vondt i venstre  handflate, og god gangsperre i resten av kroppen!

Det kom et lite orgasmeklynk når slalomskoene kom av og jeg satt trygt plantet i min Toyota Corolla med Red Hot Chili Peppers strømmende gjennom mine sprengte høytalere!

Nå sitter jeg stille og fredelig hjemme i stua med oppspjelka fot og koser meg med at jeg virkelig gikk inn for å gjennomføre denne turen som jeg har snakket om i et år!

Stor takk til Michael og Eirik som har vært min motivasjon for å komme ned bakken, og for at dere har passet på meg i skiheisen.

I dag har vært en god og rolig dag. Den roligste dagen i Påska til nå faktisk! 

Tegning, tenking, skriving og kjøring er det dagen har gått til.

Men i morgen. I morgen blir en ganske annen dag. Da er i allefall planen, i allefall er det planen akkurat nå, å starte bort til skianlegget og ta sosialt selvmord i SlushSne på slalomski.

Jeg har faktisk begynt å grue meg litt på forhånd. Jeg kjenner det kiler i magen.

Jeg husker hvor jævelig skummelt det var i fjor, og det blir sikkert like, om ikke enda skumlere i år. Så får vi se da. 

Kanskje jeg er så heldig at det er dårlig skilta ut ditmot. Så jeg ikke finner frem før det stenger.

Skulle så gjerne vært å sett Frank Zappa live.

Prepåsketur.

Burfjord

Dette er hva jeg kaller en ekte påskepølse! Den tilhører mitt kjære søskenebarn Morten, som virkelig vet å dra det helt ut.

Som vi alle vet skal påskepølsa være svart på utsiden og kald inni. Men den skal likevel ikke dømmes for å ha dårlig stil.

Her har vi altså en blekksprutpåskepølse med skjærte striper på sidene.

Solo er også noe man virkelig forbinder med påsken. Her ser vi Oda som inntar Solo i solsteiken etter masse herjing og aking i bakken i Burfjord! Snasent.

Dette kan også beskrives som påskeidyll!

I know i look totally badass i scooterklær, hawte 80-tallsbriller og med en antenne som tar inn diverse radiosignaler !

Ja, jeg må si at jeg virkelig liker påsken. Det er en super tid! Og jeg nøt virkelig å tilbringe den sammen med søskenebarna mine på prepåsketur i Burfjord.

Handywoman

Oh yeah!

Bretting av klær er det værste jeg vet, og spesielt hvis det skal legges i kurver inni skap.  Jeg har overhode ikke tolmodighet til å brette sammen plagg for plagg, forså å få det symmetrisk oppå hverandre slik at det blir plass for alt. Derfor har resultatet ofte blitt at jeg klarer å brette sammen klærne to ganger i året, forså å bare slenge ting ubrettet inn etter prøving.

I mange år har jeg utsatt meg for denne torturen med rotete ubrettede klær i klesskap og skuffer som sitter fast i hverandre når du skal dra de ut, rett og slett fordi de er overfylt av innknødde klær. 

For det første, så er det ikke plass til noe.

For det andre, finner man ikke noe.

For det tredje, du glemmer jo hvilke klær du faktisk har fordi du ikke ser det når det er knødd langt bak i et støvete skap.

Altså, ingen system..Ingen oversikt..Ingen balanse.

Derfor bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. 

På filmer og slikt, der ser du skjeldent rotete klesskap, nettopp fordi de henger opp alt på hengere! Jeg er vant til å bare henge kjoler og ekstra fine topper og slikt opp på henger. Men nå har jeg funnet ut at alt skal henges opp. Jeg har den siste tiden innsett at hvis jeg noen gang skal få hengeskap på rommet mitt, så må jeg også gjøre det selv.

Meg avgårde dro ned til jernvarehandelen i Bossekop. Kjøpte meg en jernstang på 2,50 og sånne knekter til å henge stenger på. 

Da var det bare å dra hjem for å begynne å sage til. 

Seks stenger var det jeg trengte(for de som har sagd slike stenger, med gamle slitte jernsager, så vet man at det tar tid og krefter.) Etter slit og pes var jeg ferdig med fem stenger. Da måtte jeg gi meg fordi senebetennelsen begynte å trå kraft i høyrearmen. Etter en liten pause var det å gå opp i skapene for å begynne å skru opp knekter, forså å finne ut at alle stengene som var sagd til var 2 centimeter altfor lange.

YES!!!!!!!

Så ned bar det, og til helvete med alt som heter senebetennelse og frem med frustrasjonens krefter.

SÅH kunne man endelig komme i gang med skapene. De ble faen ferdige også! 

Dere må ikke tro jeg klager, for all del. Jeg liker denne type fysiskarbeid veldig godt.

Jeg tok meg til og med den frihet i å dra en klut med vaskemiddel på over skapene før jeg hengte klærne inn!

Nå har jeg et fantastisk, nydelig, oversiktelig og fint bukse-/skjørtskap som går over tre rader, vi finner også beltene og slipsene mine som er hengt på egne knagger jeg har skrudd opp på skapdøren.

I det andre skapet finner vi øverst alt av singletter og topper, og under der igjen finner vi alt av long sleeves, hettegensere og litt varmere gensere.

Ok, nå vil dere mest sannsyneligvis tro jeg er helt psyk i hodet mitt. Men jeg har faktisk prøvd å sortert klærne etter farger og mønster. Det er ikke helt gjennomført i skapet for gensere og topper enda, men i bukse-/skjørtskapet mitt er det faktisk sortert etter farger og mønstre.

Jeg har ikke system i mye( i allefall ikke systemer for er forståelig for andre), og rommet mitt ser generelt ut som et bombet horehus.

Jeg føler derfor egentlig at jeg trår inn i en ny "æra" med mitt nye klesskap. Det er jo ikke sikkert det blir noe særlig ryddigere. Dog jeg lever i håpet.

Jeg er slik at jeg liker jo å ha det ryddig rundt meg. Men når jeg er veldig avslappet og har det bra, så stikker ikke rot meg i ryggtavla engang. Da kan det egentlig nå meg til halsen før jeg begynner å reagere. Dog hvis jeg er veldig stresset og har det tungt, så takler jeg virkelig ikke rot. 

For har man det bra, da er alt systematisk inni seg og slikt, men er man stresset så er det ikke systematisk inni seg, da vil man gjerne ha det systematisk og oversiktelig rundt seg.

Nei, jeg føler meg kongeflink altså! Så får vi bare se om det nye klesregimet mitt funker!

 

I går kveld/natt var utrolig koselig. Jeg plukket opp Kristel, så dro vi rundt for å råne Altas gater.
Vi var egentlig på jakt etter noe fest, men det var jammen ikke mye spennende som skjedde. Vi tenkte jo at nå kom det til å være kick ass, fordi det er første påskehelg, alle har fri, alle vil kose seg, og ikke alle har hytte. Så da blir det vel festings. Neida. Alle har visst hytte, eller kjenner noen som har hytte and so on. Så vi ble nå bare å kjøre litt rundt på noen få stykker, men mesteparten av kvelden gikk til Kaizers, System og pratings. Det er så koselig å kjøre rundt med selskap i bilen. Se på folk og ting og slikt. Det var riktig så fint selv om det ikke ble festings.

Jeg har det bra. Jeg føler meg bra. I dag morges/formiddag var jeg hoppende, hyperaktiv og glad, jeg smekket opp en brunsj til The Family. Vurderer å gå meg en tur nå egentlig. Etterpå er det drama. Jeg gleder meg til det. Det er lenge siden jeg har gjort nettopp det.


Balance in life. At last.