Bokanbefalinger

Jeg er ekstremt glad i å lese. For meg er jula en tid hvor jeg har god tid til å gjøre nettopp dette. Sommeren også for den saks skyld. Jeg tenkte derfor å komme med noen anbefalinger.

Hotel New Hampshire av John Irving:
Er min favorittbok gjennom tidene. Helt fantastisk hirtorie og hans skrivemåte omfavnet meg fra første stundt. Jeg tror aldri jeg har vært så inni en bok før som denne, og vært så interessert i en historie. Bøkene til John Irwing er pur leserglede. Jeg har lest ganske mye av han til nå, men det er én bok jeg ikke får tak i lengre. Garps Book, visst noen vet noe om denne, og hvor jeg får tak i den. Gi meg beskjed. Jeg vil gjerne ha den på norsk. Nå holder jeg på med Siderhus Reglene. Jeg kan ikke si noe annet om den enda, for jeg har ikke kommet så langt, enn at denne også virker helt  utrolig. Regner med den vil rote litt med følelseslivet mitt. Jeg var ikke like fornøyd med Be en bønn for Owen Meany. Det var en fin historie, men det var ikke min historie.

Jo Nesbø sin Harry Hole serie:
Den gjør seg utenom påske også selv om det er krim. Fortellingene om antihelten Harry Hole er så jordnære og mer virkelig enn hva jeg har følt med annen krim. Dette er selvfølgelig ikke den enste typen krim jeg liker, men det er en klar favoritt.


Forfatteren Arto Paasilinna:
Er du ute etter et godt skrømt, en godbit innen litteratur eller bare en fin historie. Så har forfatteren Arto Paasilinna fra nord Finland det du trenger. Da jeg leste kollektivt selvmord trodde jeg jeg skulle tisse meg ut. Den var så fantastisk morsom og jeg kan enda kjenne latterbølgene i kroppen når jeg tenker tilbake på den boka! Jeg har enda ikke lest noe av Paasilinna som ikke er bra. Men han er virkelig noe å sjekke ut visst man vil finne tilbake til lesergleden eller bli introdusert for leserglede.

 

Trenger du engelsk litteratur?
Da kan du jo bare lese Harry Potter på engelsk, for det er bankers saker. Men Charles Dickens sine bøker er også veldig fine, relativt komplisert engelsk, men det er ikke uleselig på noen måte. Og visst du vil begynne i det små, kjøp litt Roald Dahl på engelsk, da får du barnebøker som du vil enormt stor glede av. Engelsken er ikke for enkel, men interessant og godt skrevet. Historiene er fantastiske, og du vil ikke oppleve de mindre spennende fordi du er voksen.
Men det er noen bøker som skiller seg ut, og gir en fantastisk leserglede, dette er

Lemony Snicket sin bokserie A Series Of Unfortunate Events
Melankolsk, grusom, spennende, morsom, gode ordspill, fine setninger, interessant, vellskrevet og helt utrolig bra. Det er nok de mest beskrivende ordene jeg kan finne. Mange kjenner nok best til filmen, som på ingen måte er dårlig, men ikke i nærheten så utfyllende som bøkerne faktisk er. De er fylt med avansert engelsk som blir forklart på morsomme men ekstremt gode måter så selv et barn vil forstå, uten at en på noen måte føler seg dum. Dette er en serie jeg vil anbefale alle å få med seg uansett alder. Den er proppet med mange gode poeng som barn kanskje ikke får med seg på samme måte som ungdom/voksne, men barnet vil likevel ikke bli mindre underholdt.

Vi følger de tre foreldreløse barna Baudelaire, som etter en forferdelig brann har mistet sine foreldre og må flytte fra den ene merkelige slektiningen til den andre, for å unslippe den forferdelige og sleipe Count Olaf som er ute etter formuen deres. Det er en veldig gjennomført serie på 13 bøker(ikke tilfeldig at det er 13) som vil servere deg en trist historie på et sølvfat av ironi, frustrasjon og humor. Vil du forbedre ordforrådet ditt i engelsk er dette bøker du burde ta en titt i. Her får du et kort resumé av den første boken, så vil du forstå litt nærmere hva jeg mener med fantastisk melankolsk skrivemåte:

The Bad Begining

I'm sorry to say that the book shown on the screen in front of you is extremely unpleasant. It tells an unhappy tale about three unlucky children. Even though they are charming and clever, the Baudelaire siblings lead lives filled with misery and woe. From the very first page of this book when the children are at the beach and receive terrible news, continuing on through the entire story, disaster lurks at their heels. One might say they are magnets for misfortune. 

In this short books alone, the three youngsters encounter a greedy and repulsive villain, itchy clothing, a disastrous fire, a plot to steal their fortune, and cold porridge for breakfast. 

It is my sad duty to write down these unpleasant tales, but there is nothing stopping you from putting this book down at once and reading something happy, if you prefer that sort of thing. 

with all due respect, 

Lemony Snicket 

 Det vil vel komme flere anbefalinger etterhvert. Men ikke akkurat nå. God jul!

Julaften er over! Men romjula er i full sving. Koldtbordt, julefilmer, julebesøk og gavenyting. Thomas kommer om et par dager, jeg kan nesten ikke vente! Og i morgen skal jeg og Heljar på romjulssalg!
Da får vi se hva det blir for noe kos! Kanskje man får gjort noen kupp. Det er greit for oss fattige studenter. Å finne en bukse til 30 kr kan være livreddende i året som kommer!


Fortsatt god jul til alle dere fine gode mennesker :)

God dag

Fin dag, god dag! Så derfor trenger ikke dette innlegget(som egentlig var planlagt som en oppmuntring til megselv) å handle om bæsj.

Det ble et lite kaffebesøk på Barila med Generomani og innhandling til filmkveld.
Ellers så måtte jeg bare sy en rull. Så nå blir det julepålegg til alle mann! Nam nam nam.
Julerull. Jeg sydde den ikke bare, jeg fylte på alt fyllet også. Men søster skjærte ut slagsidene og sydde de andre rullene. Så hun har egentlig vært flinkest. Men jeg vil flyte litt på bølgen om at jeg har stuffet og sydd min egen rull. (stuffet er vel egentlig ikke et ord, ei heller et norskt ord. Men jeg prøvde å fornorske ordet stuffed.) Uansett.

Nå venter jeg bare på Maila, Jarl Emil og Heljur. Vi skal se film. Vi vet natuligvis ikke hvilken enda, ettersom vi skal opp å fange den på kiosken ca klokken 21.0-.

Julestemningen sniker seg innpå en. Nissene over skog og hei er helt fantastisk. Julehåret er på plass :)
Hurra

Vi prøver

Julestria er hard altså. For all del, jeg elsker jula og jeg har da virkelig ytterlig fått uttrykt meg klart nok om dette i mitt tidligere juleinnlegg. Saken er bare det at akkurat nå er det litt kjipt. Jula koster mye penger. Som student har man ikke mye penger. Og når de pengene man trodde man skulle få..ikke kommer inn. Da  er man på tynn is. Nuvel. Det faller  på plass. Jeg var på tur til tannlegen også i dag, men det var litt for tidlig. Skal egentlig ikke dit før på Onsdag. Så da hadde jeg ikke trengt å stresse med å sovne i går natt. Jeg kunne bare spilt Heroes III hele natten. Mjau mjau

Ikke mer klaging nå. Jeg har funnet ut at jeg er en riktig syter. Fra nå av skal jeg gå over til klær og hår. I dag hadde jeg på meg en rød bukse som jeg ikke vet hvor er kjøpt, men den har en dum glidelås som alltid går opp når jeg minst venter det. En t-skjorte med kløver, ruter, spar og hjerter, som er kjøpt på H&M for tusen år siden. Ellers hadde jeg håret mitt på meg, det klippa Mariell for et par dager siden. Øyenvippene mine henger også på, de er enda naturlige. Jeg er fortsatt likbleik som alltid. Skulle ønske jeg klarte å gjennomføre den Nicole Kidman & Dita Von Teese bleikheta. Den er heit. Men jeg er ikke tålmodig nok og jeg har ikke satt meg inn i det.

Nei, det var kjedelig å snakke om klær og hår nå.
Jeg begynner å gå tom for glade temaer siden jeg ikke kan klage. NEIDA

Katter. Katter er alltid et tema som gjør meg glad, og når sant skal sies, så trenger jeg så sannelig en liten glede akkurat nå. De er virkelig de fineste, mykeste, lureste, erotiske, smygende, mest fascinerende, morsomste og selvstendigste dyrene jeg vet om. Altså som jeg har fått gleden av å ha i mitt nærvær. Jeg har ikke vært så mye inne på eksotiske dyr. Så det finnes sikkert bedre. Men jeg tviler, det måtte i såfall ha vært drager og hippogriffer... Og de er ikke bare bare å få tak i. Men uansett. Hvis det er noe som herjer internett og som gjør folk generelt glade, så er det da absolutt katter.  Lolcatz.
Youtubekatter. Fine katter. Kattedama som gråter fordi hun er så glad i katter.

Uansett, jeg gir opp. Dette skulle bli et hoppende glad-innlegg, fordi jeg skulle snu humøret mitt. Sorry folks. I fail. Men jeg skal i allefall la være å klage. Jeg skal heller skrive et bæsj-innlegg senere, for det for alltid opp humøret mitt.

Et stort lyspunkt da var at jeg var på café med Ingrid i dag, det var koselig. Vi snakket om konserter, latet som vi kunne spille scrabble, og bare puslet rundt på city.

Håper dere lesere får en bedre dag. Hvis det i det hele tatt er noen lesere.

Pjuske for kultur

Oppfordrer alle til å støtte Huset og kulturskolen 22 Desember fra klokken 12-15

Widerø

For første gang har jeg hatt en meget behagelig flyoppglevelse med Widerø. Jeg har alltid hatt motstand mot Widerø. Riktig nok er det billig, og det flyr i stort sett all slags vær, men det har bydd meg i mot. Musikkopplevelsen i Widerø har aldri vært bra pga. evig mye støy fra motoren som gjør at du nesten er hørselsforderva når du har ankommet ønsket destinasjon. I tillegg har det vært dårlig beinplass og du får bare kjøpt polarbrød med reinkjøtt på. I dag begynte som alle andre flyturer i julestria. Flybuss, innsjekk. Ekstra kolli, for mye håndbagasje som man på nød og neppe får med seg. SAS. Dårlig beinplass, men det er jo pga. all ekstra julekos man må ha med seg. Uansett, jeg satt hele SAS-turen å grua meg til Widerø. Tenkte at siden alt var trangt på SAS-flyet med julestyret, så måtte jo Widerø være uutholdelig.

Da jeg kom til gaten hvor Widerø skulle ankomme var det ikke en sjel. Ingen slitsomme julekor som synger Lady Gaga parodier, egentlig ingen folk i det hele tatt. Noe som betyr minimalt med lyd. Noe som er perfekt der og da. Går inn på flyet, og crewet er faktisk smilende og hyggelige. Rote seg frem til et sete, som overraskende nok hadde GOD beinplass. Fikk stæsja alt gavepikkpakk under setet, enda god plass til føttene. Flyvertinnen kom smilende og tilbød oss GOD sjokolade. Så kom utfordringen. Musikk. Jeg hadde med mitt lyddempede headsett, som fortsatt hadde problemer med å holde ute støyen som er ekstremt lavfrekvent. Etter litt høring på forskjellig frem og tilbake vurderte jeg å gi opp, fordi alt forsvinner jo i buldringen fra motorene. Men så endte jeg opp på skitten garasjrock som en kompis anbefalte meg i fjor. Jeg satt det på for gøy.  Mika Miko. Og tro det eller ei. De slo rett gjennom støyen og fikk et klarere lydbilde enn aldri før. Her snakker vi om jenteband som kan skitten musikk. Disse bruker telefoner som vokalmic til opptakene sine. Det funket perfekt! Nå var musikken på plass. Det skal sies at jeg alltid blir flysyk med Widerø, det føles som å sitte i en kråke i orkan. Men ikke i dag. Widerø gjorde finere landinger enn SAS, de tok det helt smooth. Jeg følte meg ikke flysyk i lilletåa engang.

God Jul Widerø!

Takk for at dere ga meg noe helt annet enn hva jeg forutså

Da var snart alle julegavene i boks. Herre min hatt så dyrt det er å kjøpe julegaver i Norge. Det er relativt vanskelig å finne noe decent under hundrelappen.. Men gaver blir det. Jeg liker så godt å kjøpe gaver til andre, og jeg elsker å pakke de inn. Hvert år har jeg, søster, mamma og nevøen min et sinnsykt gavepakkerverksted hjemme. Det er ikke noe tull. Det er sløyfer, papir i alle farger og motiver, lakkstempel, flotte navnelapper, stjerner, hjerter og nydelige bånd. Det er ikke måtepå når vi setter i gang. Thomas har bare sukker og ristet på hodet når han har sett alt jeg har styrt med. Jeg lover dere, det er sikkert godt over 1000 spenn i bare innpakkningsutstyr. Heldigvis er vi flere om den kaka.

Nellikappelsinen sprer julelukt i leiligheta.

Ellers er dette årets julegaveønske:

Tryllestav

Det hadde vært den ultimate happiness

Det er endelig Desember!

ENDELIG JUL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Alltid 22. Desember ser meg og Ingrid A Christmas Carol mens vi spiser JuleNachos

(Beklager alle utropstegnene og versalene, jeg er klar over at det er noe som ble brukt og enda brukes altfor mye av overoppspilte mennesker som egenlig ikke forstår hvor høylytt uttrykk utropstegnet faktisk er. Det har hendt at jeg har holdt meg for ører og øyne) *krabber ut av parentesene*   Nuvel. De som kjenner meg vet hvorfor jeg valgte å være så høylytt i dette tilfellet. Jeg elsker juletida. Julegaver(gi og få). Jeg elsker julemat. Adventskalendere. The whole shebang. Jeg er blodjuleharry på en stilfull måte.

Jeg gleder meg til jul helt fra Januar begynner, og jeg klarer alltid å klemme det inn i en eller annen samtale. Helst en upassende samtale eller en meget pinelig samtale. Da får jeg alltid en eller annen form for reaksjon. Mange fniser av meg, noen er helt uenig i at det er noe å glede seg til, mens andre har full forståelse. Dog, jeg er faktisk helt i mot at juleparsimanen, sjokoladen og pynten er ute i butikkene allerede i Oktober. NEI NEI NEI!
Men 28. November var jeg i fullgang med adventsstjerne og lys og hele pakka, for da var det 1. søndag i advent. Det kriblet i hele kroppen. Julebrusen var ferdig innkjøpt til 1. Desember og julepynten var snart ferdig innkjøpt.

I år er det litt spesielt for meg, fordi jeg og han andre jeg bor med, også kjent som kjæresten, har nemlig egen leilighet. Ja, du leste rett! Jeg bor faktisk med en gutt, jeg får masse guttelus hele tiden og jeg blir utsatt for det motsatte kjønns nærvær store deler av døgnet. Men guess what?! Det er helt fantastisk, for han liker jula han også, i tillegg er han tøff. Men uansett, dette er spesielt fordi i år har jeg en helt egen leilighet som jeg kan gå løs på med julepynt, jeg skal starte mine egne julepyntetradisjoner og min egen julerytme, sammen med en gutt! Riktig nok skal jeg hjem til juleaften og slike ting, men det er viktig å bare pøse på med julestemning der man befinner seg i desember. Uansett, det førte med seg en hel dose usikkerhet, fordi jeg har da aldri laget jul for megselv, det har mamma gjort. Klart jeg og Ulrikke(mitt søskenebarn) har alltid hatt et meget sterkt forhold til jul, vi øvde oss på å gå rundt juletreet hele sommeren(selv om vi aldri gjør den gamle tradisjonene på selvejuleaften pga. plass). Vi kunne dra frem mitt lille lekejuletre fra lofte, pynte det i juni, danse rundt det, kjenne på julestemningen, kilingen i magen, danse snødansen, forså å pakke alt vekk bare for å glede oss enda mer til jul!
Nå spora jeg av. Men ja. Jeg var litt nervøs for at den jula her ikke skulle bli riktig. At ting ikke skulle falle på plass. Og at julestemningen hadde dratt langt avgårde.

Da 1. Desember ankom pyntet vi et lite kunstig, dog pent, juletre, satt opp røde julestearinlys her og der, nisser og lignende fikk sine plasser og til slutt var alt tilrettelagt for at julefreden kunne senke seg. Jeg gikk i postkassen...Der fant jeg et ytterst besyndelig, lystig og pent julebrev med påskrift: Ikke åpnes før første Desember. En stor konvolutt, som var ganske tung. Jeg hastet overoppspilt inn i leiligheta, åpnet den, og ble helt overveldet i tårer. Dette var faktisk noe av det fineste jeg noen gang hadde fått. Det var en julehistoriekalender, laget av min ubeskrivelig fantastiske venninne Ingrid. En veldig kjær venn for meg. Dette var en historie hun selv hadde skrevet om hvor julestemningen hadde tatt veien, og jeg får bare lese én side hver dag. Da kjente jeg julestemningen komme for alvor blant alle tårene og det syke rushet av glede som strømmet gjennom meg!



Denne julekalenderen tok vekk usikkerheten med å pynte til jul, og det ble faktisk utrolig koselig her. Under treet ligger det gaveadventskalendere både til meg og kjæresten. Hver morgen står vi opp før vi må, for å se på adventskalendere som vi har lastet ned, mens vi åpner de analoge adventskalenderne. I år er det den svenske kalenderen: Julemysteriet på Greveholm (intro sangen). Den omhandler en familie som flytter til et slott for å feire jul der. Du finner mystiske spøkelser og grever og alt spennende der. Skuespillerne er forferdelig, men julestemning det er der! På kvelden ser vi Nissene over skog og hei, Jul i blåfjell og den ultimate, superkongen over alle julekalendere: The Julekalender (sistnevnte er også lasta ned)The Støveldance, i tillegg leser jeg julebloggen til Generomani og hans kompis. Snart er alle julegavene ferdig innkjøpt. Har litt rull og laks i kjøleskapet. Nellikappelsinene henger i vinduet for å spre julelukt. Og hver kveld før jeg legger meg, så leser jeg en ny side av Ingrid´s julehistorie.

Dette ble et lengre og mindre usammenhengende blogginnlegg enn tenkt, men siden jeg har gleda meg siden Januar, så var det på sin plass.

Har ikke du funnet julestemningen enda?
Kom hit da! Så kan du få litt av meg :)

Jeg kan litt av hvert sies det. Og en av de tingene jeg vil påstå at jeg kan, er å lage mat. Ja, jeg har gjennomgått svidd spaggetti, boller man kunne drept en mann med, kjøttkaker i snerk og lignende, men det har blitt et relativt bra koneemne av meg etter litt prøving og feiling. Jeg har nå kommet frem til en konklusjon: Jeg er en djevel på ting som inneholder hvitløk, jeg er flink på feeling når det kommer til krydring, og jeg trenger skjeldent å se på klokka når jeg steiker eller koker ting, fordi jeg lukter når det er ferdig. Koke grønnsaker pleier skjeldent å være et problem, de gjør jo segselv. Baking er ikke min nærmeste venn, men skal begi meg ut på den visdommen snart.

Uansett, en ting jeg absolutt ikke kan. er. fullfartmat. rett fra butikken. Jeg kan ikke lage ting som skal tilberedes på 3-4 min. Det blir alltid en katastrofe. Jeg kan lage mye nydelig fra bunnen av, og jeg kan lage rask mat fra bunnen. Men når det kommer til fullfartPizza (utenom Big One) ect. blir det bare krise. I dag prøvde jeg meg for første gang på fiskepinner. Fiskepinner, det har jeg ikke spist siden jeg flytta fra ho mor, og tenkte med det at hvor vanskelig kan det være?
Det er ikke særlig vanskelig. Men jeg klarte å feile. Siden det er rask mat slo alle beregninene mine feil. Jeg begynte med poteter, det tar lengst tid. Men siden fiskepinnene skulle ha minimalt med steking på sterk varme, ble alt bare surr. Jeg hadde jo heldigvis nok å gjøre med gullerotsalaten. Men siden det var første gang jeg gikk løs på en slik task, så ble ikke den heller fantastisk.
 Det ble ikke god gullerotsalat, potetene ble ultratørre, fiskepinnene fikk for mye olje og måtte derfor resteikes. Smøret fikk jeg perfekt smelta, men potetene ble så tørre at man ikke smakte smøret engang. Fiskepinnene ble ikke så værst etter at jeg hadde hatt de en runde til i ovnen, og etterhvert smakte gullerot greia bedre. Men det var ikke like bra som hjemme hos ho mor.

Jaja, jeg har funnet ut at fullfartmat bare blir dobbeltsålangtidmat når jeg gjør det. Murk.

Jeg vil ha fylte pitabrød. Mmmm. Det skal jeg lage til helga.

HATER LOGIC PRO

Etter at Logic Pro nå har drevet hor med meg i samtlige uker, så følte jeg det var på tide å blogge ut fysaken. Det har seg nemlig slik at vi har tre oppgaver på skolen, kort fortalt går det ut på å lage kopier av låter som allerede er store og kjente, forså at vi skal få dette til å høres veldig/helt likt ut. Jeg begynte på oppgave nr.2. Da jeg var kommet halvveis med trommer og skulle åpne prosjekte et par dager senere, var ingen av filene mine ved eksistens mer, og det var som jeg bare hadde innbilt megselv at jeg hadde brukt tid og krefter på innspillingen.

Jeg fikk stygga på oppgaven, og startet heller på oppgave nr.1. Det gikk fint lenge. Pianoet ble spilt inn, da jeg skulle flytte midisporene mine, flyttet også alle akkordene seg likegjerne noen oktaver opp og andre halvtoner ned. Det tok tid og googling, så fant vi til slutt ut at det var automasjonstransponering på. HURRA! Da var det bare å pirke alt tilbake på plass så var det vel fred å få. Jeg følte meg relativt ferdig med oppgave 1, der var bare mindre pirk igjen før mastring, så den var spikra.

Jeg klarte dermed å manne meg opp til å starte på oppgave 2 igjen, og denne gang med godt mot.
Det gikk fint, det gikk greit, og enda har ikke noe slått feil der. Bank i bordet x3.
Jeg begynte derfor å snuse på oppgave 3. Det var umulig for meg å få til takta, som var 1.2. og 3.  1, 2, 3, men det var langt mer komplisert likevel. Den ene ble for lang, de andre ble for kort og hvilken rytmetakt er "og" anyways. Fordi jeg er tydeligvis urytmisk og har ikke evnen til å groove, så har innsett at flinke musikere er aldri dumt å ha rundt seg. Det sies jo at de som sier at de ikke vet noe, egentlig vet ganske mye. Det summer altså opp til at jeg vet hva som skal gjøres, formidler det til personen med rytmesans, og vedkommende utfører.

Så skulle jeg gå tilbake til oppgave nr.1. Hvor jeg da oppdager at en av de tingene jeg har jobbet mest med, vokalmelodilinjen, spilt inn i midi, og som var ferdig mixa, nå er borte. Takk. Det var ikke bare et helvets prikeprosjekt uten like med velocityfix og hele pakka som ble borte. Ting som forsvinner ut i det digitale intet er ikke bare bare å takle. Vi har én uke igjen av prosjektet, og nå er jeg stressa. Jeg har derfor tent mange levende lys og er klar for å gå inn i åndelig meditativ ro.

Skal straks gå på igjen med godt mot!
Ha en fortsatt fin lørdag :)

Mitt forbilde og hvorfor jeg begynte å danse

Dette er gammel video, men hei hei. Denne fyren er fantastisk. Helten min. Har jeg en dårlig dag, har jeg en god dag, så er det alltid gledelig å se han. Han bare gjør meg fantastisk glad innvendig, og der fins faktisk tutorials for movesene hans.

Jeg sier bare, ta en titt og kos dere peeps. Si ifra om dere joiner å ta den på byen engang.

http://www.youtube.com/watch?v=60og9gwKh1o&feature=related

Gode ord jeg snublet over her en dag

Bruk 2 min på denne og husk den for livet! ;-)

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen!

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.

Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn!"

Ha en god dag! :-))

En tekst av Klaus Hagerup

Noen sovner fordi de vil glemme
Noen går seg vill når de ikke tør å gå hjem
Jeg vet ikke lenger hva som er hjemme
Når uglene tuter, tuter jeg med dem

Nå vil jeg huske meg langt tilbake
Nå vil jeg finne hvor jeg kommer fra
Er verden et hus? Er jeg på taket?
Er himmelen hjemme?
Har jeg det bra?

Jeg finner ikke mamma, jeg finner ikke pappa
Og snart har jeg kanskje mistet meg selv

Det beste for meg er vel bare å slapp'a
Jeg kan ikke hjelpe meg selv likevel

Nå vil jeg bare sitte og glemme
Og kose meg selv med min usikkerhet
Jeg er ikke Alice, jeg er ikke hjemme
Å ikke å vite er det beste jeg vet

  http://www.artige.no/beste/bilde/5527

Et stk. glad kake!

Jeg er en glad kake for tiden. Ikke bare har jeg begynt på skolen og føler at dette faktisk er noe jeg kan klare. Kanskje jeg for en gang skyld kan få litt kontroll på lyd og det som er rundt det. Kanskje jeg for en gang skyld skal klare å gjøre en lydjobb uten at magen min vrenger ut alle innvollene på forhånd.
Men det er ikke bare disse tingene og en herlig kjæreste (som mekker kjøttkaker i brunsaus ++) som gjør en kake glad, selv om det helt klart er en stor del av gleden. TOM WAITS. Tom kommer ut med nytt album i oktober og det er det første albumet på mange år med helt ny musikk. Som igjen betyr at det er en større sjangse for turné. Og da burde det være klart at alle mine ønsker fremover kun dreier seg om Tom Waits, location og  hans musikk.


Det er som jul, bursdag, 17. Mai og nyttårsaften på samme dag det!
Gjett at jeg tropper opp 25 Oktober for å kjøpe den skiva. Bad as me

Regn og nostalgi

Det regner. Jeg liker at det regner. Men jeg vil ikke gå ut når det regner. Jeg liker ikke at det er vått overalt. Jeg liker lyden. Jeg liker lukten. Jeg liker å se regndråper på vinduet mitt. Jeg liker ikke å være ute i regnet. Kanskje når jeg kan ha parafly. Glade støvler. Glad kåpe.
Mirr...


Når jeg var liten, kanskje to eller tre år, så hadde jeg fått nye støvler. Jeg var så glad at jeg ringte Farfar, stolt sa jeg: æ har fått nye stølpa, se Farfar se ! Så løftet jeg telefonrøret mot støvlene og smilte fornøyd, etterfulgt av at jeg spurte Farfar: Så du de fine stølpan?
Farfar bare lo i andre enden og sa at de var flotte.

"I just want to be loved." "Oh, darling. There isn´t enough love in the whole wide world to satisfy you."

Ah, da har jeg endelig gått noen år tilbake, og dermed fått et gjensyn med Party Monster. En fantastisk film, som på ingen måte er "Feel Good".  Den er kald, ironisk og underholdende på en trist måte. Den er basert på livet til James St. James(spilt av Seth Green) og Michael Alig(spilt av Macaulay Culkin), 1980-1990 tallet, og at de skapte fenomenet "Club Kids". Det var på denne tiden ectacy ble lansert og ikke var kjent som et farlig dop enda. Marilyn Manson har også en rolle i denne filmen. En liten en. Men den er ikke spesielt bra, smigrende eller interessant.

Jeg liker at disse to mennene filmen er basert på faktisk enda er i live. Michael Alig sitter i fengsel for drapet på "Angel", og skal vurderes for ny prøveløslatelse i 2012. James St. James kan man følge på blogg og MySpace.


Min beste forklaring av filmen er et rått stykke kjøtt som du får servert til middag. Et stykke som ikke er lett å innta, ei heller å fordøye. Du sitter igjen med en melankols følelse. En litt tom følelse. Filmen er lang, og føles kanskje lengre. Men det er der regissøren har gjort det riktig. Du sitter ikke å ser på noe som ender med et knips eller som kan forandres. Du observerer faktisk noens liv bli gjenfortalt og du får faktisk kjenne det psykisk på kroppen mens du svelger alle syrescenene med øynene. Det glamorøse, monsteret i en snøstorm av cocain, K, E og Heroin. All depresjonen.
For de av dere som liker Lady GaGa, så skal dere ikke se bort i fra at hun har mye inspirasjon fra "Club Kids-epoken", man kan se det gå igjen i det aller meste hun lager, og at hun mye mulig også har sett denne filmen eller vært en Club Kid selv engang.

Filmen bader i mange fine farger, kostymer som bygger på det groteske, leker med det homoseksuelle og det ensomme og monsteret som bor i de aller fleste av oss mennesker.


All in all. It`s a Disco Bloodbath

Da er det bare noen få timer til meg og Thomas flytter inn i leilighet sammen! Vi holder nå på å rengjøre kjøleskapet som min kjære søster har donert til oss! Thomas er kjempeflink, her har vi bevis

Vekk meg, vær så snill

Beklager på forhånd hvis dette er rotete. Men jeg er fortsatt i sjokk, redd og bekymret for mine kjente og kjære som har kjent dette på kroppen.

Jeg kunne ikke tro nyhetene da jeg slo de på rett etter den første hendelsen i Oslo i går. Eksplosjon. Alt så ut som krigsbilder fra tv. Tettetterfulgt av marerittet som rammet Utøya. Vi har fått et internt terrorangrep i lille Norge. Altså, det er utført av en mann med nordisk, norsk opprinnelse. Det har rystet og sjokkert, og jeg regner med at vedkommende sikkert ikke er alene om denne gjerningen.
Jeg må uansett si at jeg nesten er  litt "glad" for at det var en nordisk som sto bak dette, så slipper vi alt dette muslimhatet og vi slipper å røre oppi et vanvittig rasehat, og dermed sørge for at FRP ikke gruser neste valg. Det er ille nok at denne gjerningsmannen allerede har vært et tidligere FRP-medlem.
Jeg er glad jeg ikke sitter i stolen til Jensemann akkurat nå. Det er et ansvar jeg ikke vil ha på mine skuldre. Man kan si hva man vil om at Norge er et naivt land med naive politikere. Men det er disse vi må stole på og vi oppfordrer iallefall ikke til hat, vold og krig. Jeg tror ikke jeg kan gjøre noe bedre jobb, så jeg setter min lit til politikerne som står i synkemyr nå. Jeg synes Stoltenberg har gjort en god jobb, kommet med fine ord og klart å holde Norge i tøylene.

Mine tanker til denne hendelsen går spesielt til Utøya, hvor min bestevenninne Kristel befant seg i kaoset. Hun er heldigvis ikke skadd og klarte å gjemme seg i skogen. Skulle ønske jeg kunne vært på krisemottaket og holdt rundt henne nå. Hun er selvsagt i sjokk og har det nok på ingen måte godt. Hun sitter enda på mottaket og lurer på om vennene hennes lever. Dødtstallene er overveldende og skremmende høye. Rundt og på Utøya ligger det ungdommer strødd. Det er ubegripelig. kvalmt. ekkelt. skremmende. Jeg er så stolt over deg Kristel. Stolt for at du klarte å holde deg rolig og ikke fikk panikk. For at du klarte å kontakte oss, selv om vi er på andre siden av landet. Jeg er så glad i deg og jeg er så veldig stolt av deg. Vakre, fine du. Jeg sov med lyset på i natt. Tårene som presset på. Hvordan jeg virkelig ønsket at jeg kunne holde alle mine kjære tett inntil kroppen min og beskytte de mot alt vondt.

Kjennes som hele Norge er i sorg, og aldri før har jeg følt et slikt intenst behov for å høre til her. Føles som hele landet vårt passer på hverandre og at vi søker sammen i denne tunge stunden. De har ikke klart å skape det splid og kaos de håpet på. Jeg er stolt av landet jeg bor og lever i.

Jeg skulle ønske de ikke ville vise så mange bilder av gjerningsmannen og at man skulle slutte å si hans navn. Han burde ikke huskes. Han vil være en martyr og bli en helt og et forbilde. Han burde ikke bli promotert over hele verden som han blir. Selv har jeg aldri følt mer avsky når jeg har sett et bilde. Det er hendelsen og sorgen vi kommer til å huske. Den ubeskrivelige situasjonen som er et mareritt. Et mareritt vi ikke kommer til å våkne fra. Hendelsen føltes som et jordskjelv og hele Norge er i dyp dyp sorg. Dette er ikke tiden for hat og diskusjon, men jeg ønsker ingenting godt til denne person, han-hvis-navn-vi-ikke må-nevne. Jeg vil ikke at Norge skal bli et land som gir dødtsstraff, men hva er egentlig straffen for en person som gjør noe slikt som dette? Det er i mot mine prinsipper, men jeg vil nesten sende fyren til USA, så de kan ta seg av han.

I morges da jeg våknet klokken 07.00 etter to timers søvn, så håpet jeg at dette bare var et mareritt jeg våknet fra. Det var knusende å innse at telefonen var en melding om at dødstallene hadde gått fra 10 drepte til 80 drepte, og at tallene enda steg. Jeg er så kvalm...



Vekk meg
For en avsky og en skam.
For en redsel som ryster vårt land.
La han være et navn vi ikke husker.
Et bilde som falmer hen.
Situasjonen vil vi alltid minnes.
Et tap av mangt en tapper venn.

Vær så snill å la meg våkne. 

Denne natten er så lang.

Klarer ikke tanken på marerittet han har skapt i vårt land.

Ikke gi han det han ønsker,
ei heller det han vil ha.
vær sterk, ikke gi oss hen til mørket.
Våre stearinlys vil lyse, natt og dag.
I lyset av samhold vil hans navn bli borte og i en elv av våre tårer vil hans identitet drukne.
Mine tanker går til dere. Alle redde og alle kjære.

Vær så snill å la meg våkne. 

Denne natta er så lang.
Aldri mer skal noen få legge mørkets teppe over vårt land.

- Oda Holm Strand -

Hva skal dette bety?

Aldersgrense på mat?! Er du seriøs?

I dag tok jeg meg en tur på Alfa for å nyte et riktig godt måltid. Nemlig fordi det er omtrent det eneste verdige spisestedet som er i Alta hvis man er ute etter litt god mat og koselige omstendigheter.
Men service! Hæ?

Jeg er veldig klar over disse massive porsjonene Alfa serverer, så jeg tenkte jeg skulle ta en barnemeny etter å ha bommet to ganger tidligere. Jeg spør kelneren høflig om en "Burgaria, barnemeny". Men nei. Det kunne de ikke gi meg, nettopp fordi jeg var over 16 år.
Mitt motsvar er: Jeg er da ikke over 16 år, har du sett min legitimasjon kanskje?!
Kelner: Nei, men det går ikke.
Jeg må altså finne meg i at jeg ser gammel ut. Dog jeg fortsetter.

Mitt motsvar: Jeg klarer ikke spise en hel voksen "Burgaria",  kan jeg ikke bare få en barnemeny?
Kelner svarer mumlete: Nei, det går ikke, da har vi ikke nok barneporsjoner igjen til de andre kundene og går fra bordet.

Jeg må altså finne meg i en voksenmeny.

Når burgeren min endelig kommer, så må jeg selvfølgelig ta av det øverste brødet, jeg kan glemme å spise pomfrien hvis jeg skal klare å spise det jeg faktisk har betalt for(altså kjøttet og salaten).
Jeg kommer meg gjennom halve burgeren, så innser jeg at jeg må kutte ut det underste brødet også.



La meg fortelle dere en liten histore, så har dere noe å sammenligne med.

Jeg spiste mat i forrige uke. For det trengs jo i ny og ne. Men jeg var altså på restaurant. Jeg hadde et dilemma, kunne ikke bestemme meg for pannekaker eller grønnsakssuppe(selv om valget er soleklart). Jeg ble påspandert av en gentleman, som også er student, så jeg ville ikke bestille i pose og sekk, og i bøtter og spann.
Det viste seg at først og fremst at jeg likevel kunne få begge deler, tiltross for at han var student. Dog jeg visste jeg ikke kunne spise det opp, for det var STORE porsjoner, dessuten var pannekakene på frokostmenyen, og noen steder kan du ikke spise frokost til kvelds.

Da kelneren kom så sa han at det var ingen problem. Kunne få så mye pannekaker jeg ville. Så spør jeg om det var mulig å få suppe til forrett, hvor stor skål og hvor mange pannekaker det var?
Ifølge kelneren var det en stor bolle med suppe og tre store amerikanske pannekaker.

Jeg visste det ikke var mulig å innta så mye mat, så da var dilemmaet mitt tilbake. Så sier kelneren: men det er ingen problem å få i pose og sekk! Jeg skal fikse sånn at du får en liten skål suppe, og to pannekaker istedefor tre! Så reduserer vi bare prisen.

Det kalles service! GOD service. Slike folk skal tipses, så det gjorde vi!

Men altså. På Alfa. Jeg er student. En for stor Burgaria koster 169 kr, da kan jeg ikke spise pomfrien, brødet og jeg klarte ikke alt kjøttet.

En barneporsjon kostet 99 kr. Jaja, så er det bare 70 kr forskjell. Men for en student så er 70kr én øl og kanskje saltstenger. Evt. bare én øl hvis det ikke er studentrabatt. Der kunne jeg altså fått en hel middag og én øl. Hvor jeg hadde klart å innta begge deler. Personalet var meget lite service innstilt, hva slags unnskyldning er det å ikke kunne gi deg mat fordi du er for gammel til å spise den? Og fordi at det ikke ville være noe igjen til de andre gjestene?

De andre gjestene? Det var jo ingen andre gjester der, det var et par bord til med folk. De andre gjestene er jo for faen på påskefjellet. Da går det an å gjøre unntak. Besides, hvis du er først til mølla for å spise, så er det du som skal få best service. Det er faktisk derfor man drar ut for å spise, for å få det lille ekstra. Skal de si slik om voksenporsjonene også? "Nei du, beklager. Vi får noen gjester senere som også skal ha mat, så du kan desverre ikke bestille en så stor porsjon."
Jobber du i et yrke hvor du har relativt hardt arbeid og gjerne vil ha tips. Finn frem det jævla smilet og yt ditt beste for at kunden skal ha det bra.


Hei, ja jeg vil gjerne ha litt service med et smil til!
Service? Eh, nei du. Beklager det har vi ikke her.