Jepps. Jeg har omsider fått meg en slik en kapitalistnymotenstelefonfaen. Jeg bukket under for omverdenen da min Nokia fra 19pilogbue bestemte seg for å parkere tøflene. Litt av grunnen er fordi jeg vil jo faktisk følge med i tiden jeg befinner meg i. Jeg vil holde meg oppdatert og ikke bli en bitter og innesluttet gammel dame en dag som ikke forstår noe. Så best å begynne å bearbeide seg selv allerede nå. Spesielt siden jeg har merket vegringstendenser mot det å finne ut av nye teknologiske dippedutter. Jeg er veldig glad jeg valgte å gå for en Iphone. Jeg har jo et forhold til Mac fra før og det føltes greit å gå for et operativsystem jeg har sans for.

Men jeg må si at jeg har litt noia. Jeg har takket nei til at folk kan observere stedet jeg befinner meg på ved hjelp av Iphone. Jeg liker virkelig ikke denne overvåkende tidsalderen vi går inni. Jeg vil ikke ha meldinger fra facebook på tlf min. For det er slitsomt nok med facebook fra før. Det som er med disse smarttelefonene er bare at man blir så forferdelig tilgjengelig... Jeg synes mobiltelefonen generelt er det mest uhøflige vi har i vårt samfunn i dag. Den avbryter blant annet: samtaler, søvn, og sonen man kommer i når man ser en god film og noen har glemt å slå dritten sin på lydløs. Det verste er, jeg er jo slik selv. Hvor mange ganger har jeg ikke begynt å svare på meldinger mens jeg holder samtaler med mine venner?! Jeg har begynt å ta avstand fra det. Svarer heller meldinger når jeg skal på do, eller de går på do eller noe. For nå er jo tiden for deg og meg. Ikke for alle andre. Hvorfor skal vi tillate at verden skal få være så påtrengende?

Jeg sier ikke at det er bare dårlig å være tilgjengelig. Men jeg tror det er veldig energitappende og slitsomt å være tilgengelig på data og tlf nærmest døgnet rundt. Jeg føler det faktisk til tider som at man har besøk konstant. Jeg blir ikke provosert over at folk må svare en viktig tlf eller visst det er avklart på forhånd at man venter på et svar fra noen eller en beskjed osv.. Men når det blir ørtogførti viktige tlf på det tidspunktet vi har avtalt å ha tid sammen så blir det vel mye. Jeg har opplevd at flere av mine venner og meg møtes, også sitter stortsett alle med nesa ned i hver sin jævla telefon. Hvorfor skal man være sosial med resten av verden når vi har avtalt å snakke med hverandre? Djibes. Telefonen skriker mot deg hele døgnet. Folk krever å få tak i deg i tid og utide. Heldigvis kan man  se hvem som ringer, det er det beste med hele mobiltelefonopplegget. For da kan man iallefall velge å svare. Hovedproblemet her er at folk har adoptert tlf sin så nært hjertet at de føler seg jo påtvunget å svare. De tenker ikke over at de ikke alltid MÅ svare. De trenger ikke ALLTID være tilgjengelig. De bare føler de må. Det er uhøflig å ikke svare. Vel vi irriterer oss gjerne over mennesker vi møter som snakker i munnen på deg. Avbryter deg i setninger. Eller når dere er tre, én forteller en historie til begge, også avbryter en av partene før poenget ditt og bare kommer med sin helt egen historie. Men med tlf, så har vi bare akseptert det. De kan få avbryte deg midt i en historie. Eller bare prate i munnen på deg. Det er noe av det telefoner er flinkest til.

Jeg gjør mange av disse tingene selv. Lar telefonen avbryte meg og mitt. Men jeg prøver å bli flinkere. Jeg prøver å ta tak i megselv, for jeg merker hvor mye energi det stjeler av meg. Vite alt om alt og alle til alle tider. Jeg synes det er forkastelig. Jeg prøver å skjerpe meg!

Konklusjon: jeg er fornøyd med Iphonen min. Det er mobiltelefonkulturen som burde ta seg en bolle!