My lucky number? Why?

I can not believe it. Ingrid just came for a quick visit.. For a few days she has been acting so strange, sending me messages with: hey, what is your lucky number and things like that. And when I've asked her what she is going to do with this information, she just talks it away.
However, not this very evening she showed up at my entering door, with her hands on her back so I can't see them. Then she talks nervously and very over consentrated, trying to keep my nosy nose away. At the end she could not hold it anymore because of my curiosity.
So she says: Oda, I have to give you your christmas present now! Me: *big surprised face* Why? it's not even december yet. *all strange thoughts going trough my mind. Maybe it's something i must eat because it will be old and uneatable?).I am a very conservative christmas person, I don't like to open my gifts early, I do not drink the real Grans Julebrus until December, and so on. Then she reach me a basked filled with presents, and says: I made you a christmas calender! So now you have one gift for each day to the 24th of December! Enjoy.

I was so shocked, I almost started to cry. No one has ever given me something like that. No one ever put so much energy into a christmas present. Oh my God.. This girl is so sweet, I love her so deeply.. Not because of the gift, but because she actually wanted to do something special for me, and that she enjoyed doing it. I feel so good and warm inside..

Now it's placed on the kitchen table, so that it will be the first thing I see every morning.

Thank you Ingrid. You are my Christmas Angel.

Nr2. Her danses det Disco til Night Fever. The good old 70ies.


Nr3. Femtitalls Rock N' Roll i vinterklær fra Wistex er sinnsykt varmt!

Dance for Fashion. Akuttteateret.

Nr. 1





Yes, it was a real kiss. No tricks.

Litt Dance for Fashion - Oda!
Ble tatt ordentlige bilder også da, så de kommer vel snart;)


Litt sliten her da! Lang dag/uke, med lite mat og dårlig søvn!

I could be your flamingo

I think everything is going to be all right
No matter what we do tonight

Så bra, så bra så veldig veldig bra.

Nå ligger jeg på huset. I to tiden begynner jeg på jobb, men inntil videre skal jeg ligge her på sofaen og gjøre engelsk. Jeg har vegret meg for å gjøre den oppgaven i en evighet, men jeg har i allefall fått en start, og det er jo ikke det værste.

Jeg hadde sett for meg at dette skulle bli en evig lang og tung dag, men da jeg ankom skolen i dag fikk jeg servert en god nyhet på sølvfat, fordi lærerene våre var opptatt med noe så sluttet skoledagen vår klokken 10 istedefor 16, så da fikk vi masse tid til overs hvor vi fikk gjøre hva vi ville. Så godt, nå så jeg endelig et lysglimt i en sprekk i lekseberget mitt!

Hvor vil jeg være akkurat nå?

Jeg vil være på en varm hvit strand i syden.
Jeg vil nakenbade, ha godt selskap, slappe av, le og spise god mat.

hei og hopp

Nå vil jeg bare grave meg ned under dyna helt til det blir jul!
Da først skal jeg stikke frem hodet og kjenne julemagien omfavne meg. Jula er så fin, da kan du sitte i sofaen hele dagen og lese en bok eller se litt på tv, mens man spiser god mat og godis, mens du ser reklamer for sultne barn i afrika. Jeg må si at det stikker litt i samvittigheten. Men i hardt nok, og ikke akkurat nå. For tanken på den gode maten og underholdningen gjør meg litt varm innvendig.
For nå er jeg temmelig lei. Skolen har blitt et evig stort opphop, og for tiden er jeg ikke motivert til å gjøre en pellemannskit. Jeg trenger noe jeg virkelig virkelig kan se frem til. Noe ubetinget, noe som ikke krever noe, og det eneste kravet jeg setter er at det får meg til å le og en god varm følelse innvenig. Det kan være hva som helst.

Jeg sitter forresten her i den svarte godstolen og drikker Mer med eplesmak. På embalagen står det at den er ny. Men jeg vil ikke si at det er noe nyskapende med denne eplesmaken, den smaker stortsett det samme som alle epledrikker. Den eneste som kan være stolt over å skille seg ut på den fronten er den orginale Eple Kulien. Den er virkelig fantastisk. Den er ganske unik altså.

Jeg må også meddele at jeg er ikke en flink danser. Jeg har hatt et håp om forbedring lenge, men kan ikke si jeg ser fremgangen helt enda. Det er vel noe av det mest frustrerende i verden. Når man står på stedet hvil og føler at uansett hvilke brikker i pusslespillet du prøver sammen, så passer det ikke. Eller hver gang du prøver å gjøre noe nytt, så ender du opp med det samme resultatet som forrige gang. Det er vel derfor jeg er litt demotivert at the moment.
Men jeg vet det kommer seg og at alt fikser seg,
og at en dag skal vel jeg også faen klare å shake på skuldrene mine istede for at det ramler ned i hoftene mine.

ting tar tid. det er bare kjipt at tiden står så stille til tider, at du kan pjuske den langs ryggraden.

Moja russkaja podruga

Redigert av Oda.

Blush

Take me for a walk, and give me red autumn cheeks with your lips.

Oda og Amalie påtur til byen

Gråe duer i stavanger.

Denne duen satt stille for seg selv torsdags formiddag da meg og Amalie gikk rundt i Stavanger.
Mange synes duer er stygge. Jeg synes absolutt ikke det. Jeg liker lyden deres, jeg liker måten de går på, ja til og med fargene. De er veldig gjennomførte. De har nydelige former når de slår ut vingene. Når solen skinner på de så får gråfargen grønn- og blåskimmer i seg. Hvordan kan noen si at disse er kjedelige og stygge?



Stavanger er virkelig en nydelig by.
Jeg tror jeg må flytte dit for å gå et år på skole. Leie leilighet i et Pippi Langstrømpe-hus. Gå lange turer, ta bilder og høre den nydelige dialekten i ørene.
Stavanger vil alltid være byen min.

syk film

http://www.youtube.com/watch?v=cqi5F5MqqTQ

mykhet

I dag lærte jeg å stå i bor!
Jeg har ønsket å klare det i en evighet, men jeg har aldri klart det. Så i dag skulle jeg demonstrere hvor dårlig jeg er, og at jeg ikke egentlig klarer å gå i bro. Når jeg inntar posisjonen, så bare glir kroppen helt naturlig opp i bro! jeg ble å hoppende glad!
Wohooo. Nå må jeg lære meg å gå i bro og bevege meg i bro.
rrrrrrrrr.-puselyd-

Tomato

Jeg har en tilståelse å komme med.
Jeg er en rødmer.
Jeg har vært en skaprødmer lenge nok. Jeg har aldri innrømt det. Ikke engang for meg selv.
Men ja. Jeg er en rødmer.

Viser til forrige blogginnlegg + kommentar

Bæret som ønsket å være en frukt.

I hate banan. I truly truly hate banana. It must be one of the most disgusting things that was ever created. Though, most of the people that walks on this eart like this awful gross yellow thing. And I love to criticize everyone who likes that awful fruit, which really isn't a fruit, it's only pretending, because it really is a berry.But what can I say. People like to be fooled. And I can't blame them.

But hey ^^ I still have friends though I hate bananas. I just love to confront them and start a huge discussion.

That someone

Someone told me that the cake is a lie.
I can't force people to believe.

Hennes navn i min hånd

Jeg vil klemme kristel min. Fordi hun er så fin.
Hun gjør meg glad, og det er jo bra, og du finner navnet hennes skrevet i min hånd.

-Nei det er ikke forsøk på et dårlig rim-

sovepus

Nå sitter jeg hjemme i godstolen, den svarte godstolen hvor jeg stortsett befinner meg når jeg sitter på nett hjemme. Pysjbuksen er på og på tv er ekstrem rengjøring(det gir meg god samvittighet). Ja, det føles bra. Jeg er utrolig trøtt, og denne skoledagen har nesten vært ugjennomkommelig, lang og treig.
Dagens intervju med Ingvil Wartiainen gikk bra, tiltross for at jeg sa navnet hennes feil noen ganger, men klarte å ro meg i land. Ellers har jeg bare mikset lyd, og når man gjør det på et foredrag, så kan du nesten ikke kjede deg mer. Uansett hvor interessant foredraget er så sovner man. Det er som om en forbannelse legger seg over lokalet og tvinger deg inn i et fargerikt drømmeland. Under det siste foredraget var det heldigvis en pause så jeg fikk i meg litt kakao. Uten den er det ikke godt å si hva som kunne skjedd.

Nå vil jeg bare sove, vifte med tærne og lage knurrelyden min.
Store hettegensere erlik kjærleik.

London Baby

Det ser ut som vi har ramlet ut fra 70'tallet.

Tidlig kveld? Nei.

Da var jeg omsider hjemme i Alta. Her er det blitt snø iløpet av de få dagene jeg har tilbrakt i Stavanger.

Det ble jo litt av et liv å få meg hjem igjen. Vi hadde planlagt tiden nøye slik at jeg skulle få minst mulig ventetid på flyplassen, for egentlig skulle jeg ha reist 0815 om morningen (noe jeg ikke var helt klar for etter all fest og moro kvelden før), så da fant vi en løsning slik at jeg kunne dra klokken 11. Men så var jo ikke været helt bra, en av fergene ble innstilt, så vi måtte vente 40 min lengre enn hva vi hadde beregnet. Så vi ble jo kjempe stressa og regnet med at hvis vi var heldig så ville vi komme oss til flyplassen en halvtime før flyet. Heldigvis brukte ferga kortere tid over, og vi kjørte i hundre og helvete for å komme oss til flyplassen(pappa i 100km/t i 50 sone et lite stykke, og masse forbikjøringer). Så vi rakk det med utrolig god margin. Da jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen osv, så fikk jeg vite at flyet var forsinket med en halvtime. GREAT. fucking GREAT.

(Jeg hadde nemlig akkurat kun en halvtimes ventetid i Oslo)

Så da rakk jeg ikke flyet mitt i Oslo.. Sukk.
Var kjempe redd for at jeg måtte ha overnattet i Oslo, for da ville Ulf(læreren min) ha drept meg. Denne uken jobber vi nemlig med en produksjon, hvor jeg skal være en av reporterne som intervjuer. Men alt ble fikset og jeg ble bokket om på et senere fly som gikk innom Tromsø. Da vi kom til Tromsø måtte vi enda vente på et annet fly fra Bodø med masse passasjerer. Da var jeg rimelig lei altså. Det var trangt, jeg hadde ikke spist siden klokken 10, det var menn med sterkt alkoholisterte deodoranter blandet med svette, altfor kald luft, unødvendig belysning, en feit dame som trødde på foten min da hun på død og liv måtte kravle over meg for å snakke med en venninne, og handballjenter på 14 år som var vill på å sniffe hokeypulver og le høyt bak ryggen min. Jeg kjente at jeg var rimelig lei og at klaustrofobien begynte å innhente meg.

23.30 landet flyet mitt i Alta. Da måtte jeg enda vente på bagasjen min som ikke kom, men som tilslutt viste seg å være på et venteværelse(luckily). Robin sørget for å transportere meg hjem like hel. Tror ikke jeg har vært så klar for mat, data og søvn på lenge.

Sovnet som en skikkelig pus den kvelden.

And off we go to Stavanger!

Ser virkelig frem til en avveksling og bare slappe av. Se på ting og mennesker. Det blir supert!
Så blir det jo litt shopping også, og forhåpentligvis noen fine bilder! Kofferten er pikkpakket ferdig og jeg er ganske ferdig. Så nå ser jeg frem til å sosialisere meg med podden og tegneblokka på flyet.

Det blir knall kjekt å møte Amalie og Arild igjen. Det er over ett år siden jeg så noen av de. Så det blir flotte saker altså. De er så morsome, kan ikke la være å le når man er med dem altså.

Så da er jeg ikke hjemme før søndags kveld engang.

Nei, nå skal jeg ta meg en bolle og nyte livet!

Snart er det jo faktisk første Desember også! Da kan man drikke julebrus og se på julekalendere og åpne julekalendere! Gleder meg supermongomasse

Kake

My name is Cake. Chocolate Cake.

Sweet pastery that has the power to bring people together

Also...

Another imaginary award that you give to someone when
they've done something good or benefiting, but not necessarily noteworthy.

Therefore it is..

A treat loved by fat kids.

And because of this, cake has also become a deep and strong way to declare love to another person...

I love you like a fat kid loves cake.

Though..

Cake can take you to new hights.

You see

Cake can also be a way to define a kilo of cocaine.

Well. See. That’s a piece of cake

Dude, that is SO CAKE!

Det kreative hjørnet.

Nå har jeg malt ferdig gave til min kjære lillebror. Det er en gipssparebøsse i form av en bjørn!
Det ble faktisk en fin liten bjørn i lillafarger, som senere skal få sånne plastøyne, slik at man kan riste på den og de beveger seg! På magen står det Lillebror Lars. Må vel putte på litt småpenger så den i det minste lager lyd.

Jeg må si jeg ble fornøyd med sluttresultatet! Kanskje litt kjipt å ikke få noe du kan riste og kaste i 1årsgave, men jeg gjør heldigvis opp for meg med julegaven da, for den er 100% barnevennlig, og 100% pappauvennlig.

Det er en sinnsyk bamse som danser og synger. Den er helt perfekt, fordi den vil gi lillebror glede, og den vil gjøre pappa gal. Ergo, det er nok tidenes julegave i den alderen. Jeg må innrømme at jeg hadde fryktelig lyst på den selv. Men hei, jeg begynner jo å nærme meg 18, så jeg burde vel innse at jeg er litt for stor for slike leker? Men de er jo så sinnsykt morsome. Jeg knakk sammen i latter og tårer da jeg så den på butikken.
Jeg tenkte: denne gaven kommer pappa virkelig til å hate altså. Det gjør meg glad, og det at lillebror liker den, det er jo bare et stort pluss for meg. Så det er virkelig en gave handlet med omsorg og kjærlighet, og med tanke på andre altså.

Det ferdige resultatet.
Nå kan han se også!

Smerte er noe vi alle har opplevd. Men det er ikke alle som har opplevd glede.

Ingen i hele verden kan beskrive kjærlighet som Tom Waits kan. Jeg er helt forelsket i ordene og settningene hans. Virkelig ubeskrivelig utrolig at noen menneske kan sitte med slikt og få det ut på papir. Musikken, den grove stemmene og de fineste ord..Tror ikke det finnes en mer perfekt rå kombinasjon.

Well I hope that I don't fall in love with you
'Cause falling in love just makes me blue,
Well the music plays and you display your heart for me to see,
I had a beer and now I hear you calling out for me
And I hope that I don't fall in love with you.

Well the room is crowded, people everywhere
And I wonder, should I offer you a chair?
Well if you sit down with this old clown, take that frown and break it,
Before the evening's gone away, I think that we could make it,
And I hope that I don't fall in love with you.

Well the night does funny things inside a man
These old tom-cat feelings you don't understand,
Well I turn around to look at you, you light a cigarette,
I wish I had the guts to bum one, but we've never met,
And I hope that I don't fall in love with you.

I can see that you are lonesome just like me, and it being late,
You'd like some some company,
Well I turn around to look at you, and you look back at me,
The guy you're with has up and split, the chair next to you's free,
And I hope that you don't fall in love with me.

Now it's closing time, the music's fading out
Last call for drinks, I'll have another stout.
Well I turn around to look at you, you're nowhere to be found,
I search the place for your lost face, guess I'll have another round
And I think that I just fell in love with you.

I turned around..And then everything was back to normal.
Except, you were not there.

Oda og Ole-August blir avvist fra fiskedammen.

Oda og Ole-Gustav. Altså meg og Ole-August, var i dag på kino, fordi det skulle være halv skjorte på jeans der.
Det var mye Halloweenpynt fra kvelden før, og kinoen delte ut endel gratis godis. Så Ser vi at alle ungene liner opp for å fiske i en fiskedam. Meg og Ole-August tenkte.. Ja, vi har jo kjøpt billett, hvorfor skulle ikke vi få. Dessuten er jo ingen av oss spesielt høye. Køen var lang og endeløs, og vi ble bare mer og mer godissulten når vi så alle smash-posene og posene med biler som ble fisket opp av dammen, og glade unger som tuslet fornøyd inn i salen for å se "Kurt blir grusom". Da vi endelig kom frem, ser organiseringsdama strengt på oss og sier: Hvor gamle er dere? Og vi ser på hverandre... øhm..gamle nok?
Det var tydeligvis ikke riktig svar.. Fordi vi fikk ikke fiske. Vi ble grovt avvist med svaret: Dette er kun for de MINSTE ungene.
Med bøyde hoder og et omvendt smil om munnen, tuslet vi til billettdamen, vi passet på å klage på fiskedammen, og at de burde ha en dam for de eldre ungene også.

Men som trøst fikk vi velge oss èn godsiting fra et stort bord som sto ved damen, og et glass med pepsi max eller en ny og eksprimentell farris. Så Det var ikke så ille likevel!

Noe som kunne blitt så katastrofalt, ble likevel ganske godt bandasjert.