Ja, jeg lever enda!

Vet dere hva som er jæveligere enn å misse fire gule biler på rad? Jo, det er når din kjære storesøster ikke bare skal være jævelig ved å putte en flaske med iskaldt vann overraskende på ryggen din, men samtidig prestere å være så heldig at hun ødelegger for din kommende nys som har kilt i neseborene de siste 10 sekundene. AAAAaaaHh. Det er faen pinelse og terror på et rett og slett ufyselig nivå. Det å stjele noen sin nys er rett og slett frekt, men det å ødelegge den uten å være klar over det for å plage deg på andre måter i tillegg...Fy faen. Jeg har ikke ord. 

Også så glad som hun ble da hun oppdaget at ikke bare fikk hun meg til å få frysninger over hele kroppen, men at hun faktisk ødela nysen min. Hun var så ubeskrivelig glad... Det er en sånn glede du kun ser i øynene til et menneske som har scoret jackpot og oppnådd en smellnice bonus på toppen. 

HerreMinHatt.

Som dere da skjønner befinner jeg meg enda i Trondheim. Min situasjon var egentlig slik at jeg skulle hute meg hjem til 12 varmegrader oppe i Alta på Søndags eftermiddag, men slik ble det ikke. Jeg har nemlig en fantastisk..Nei, ubeskrivelig fantastisk mor, som ringte meg i dag og sa: Du, atte du kan ringe flyseslkapet, og om du ikke må bestille ny billett, men endret din gamle, så skal du bare bli nede i Trondheim lengre! Jeg betaler.

Jeg var så glad når hun ringte, noe jeg enda er. Fordi her er det 25-30 varmegrader, og jeg har badet, shoppet og spist jordbær & moreller her nede, og de 12 varmegradene og den overskyete himlen i Alta er ikke så veldig fristende. Så nå sitter jeg fremdeles her, fremdeles litt i UKMrus etter alle de fine menneskene jeg møtte, og all den gode musikken og underholdningen som var å få den helga. Jeg nyter det virkelig. Akkurat nå så kan jeg faktisk gå så langt som å påstå at mitt liv er herlig. Selvfølgelig hopper det opp og ned, til og med mens jeg er her er jeg trist over noen greier. Men det er ikke direkte jævelig, og det er ikke uoverkommelig, og det er ikke noe som overgår gleden jeg sitter med akkurat nå.

Jeg har sommer. Virkelig sommer. Men ikke bare det. Jeg og min kjære storesøster Inger-Lise, vi har tilbringt denne uken sammen. Helt alene. Bare Storesøster og Lillesøster. Vi har faktisk ikke hatt så god tid ilag til å bare ha det gøy på ganske mange år. Jeg overdriver faktisk ikke hvis jeg sier at det er omtrent 12-13 år siden jeg og hun har kost oss sammen på denne måten. Det er herlig. Det er virkelig godt å bare dra ut å møte dagen sammen. Dette er noe jeg kommer til å leve på veldig veldig lenge.

Jeg er så evig takknemlig for at jeg får sitte i denne rusen omtrent en uke til. At jeg ikke må dra fra det så brått. At jeg kanskje får "drukket meg utørst" eller hva man skal si... Nei.. Alt jeg kan si er

GOD SOMMER!

Hepp Hepp

Da var de superfine dagene på UKM vel overstått!

Jeg kunne godt tenke meg at det hadde vart et par dager til, men det er ikke godt å si hvordan det ville gått med meg søvnmessig da. Jeg har nå vært våken i 41 timer, ikke i strekk, jeg sov to timer på ettermiddagen i dag, så sånn egentlig har jeg vært våken i 39 timer. Men det skal sies at to timer med søvn hjelper mye, så det er jo helt klart juks. Jeg ser veldig frem til å sove ordentlig!

Nå sitter jeg hjemme i søster sin leilighet i Trondheim, hvor jeg skal tilbringe de neste dagene frem til Søndag. Det blir herlig. Jeg har allerede fått unnagjort litt shoppings, og dette var hovedgrunnen til at jeg stompet av på sofaen i to timer(noe som ikke var planlagt)..Vi satt på en film etter 5 timer shopping og null nattesøvn, så bortevekk var jeg.

Jeg skal forøverig lage en skikkelig oppdatering på UKM landsmønstringa, med bilder og greier. Men i natt er jeg nok litt for trøtt til det. Det har uansett vært en kongeopplevelse, og jeg har møtt masse morsome mennesker. Håper jeg klarer å opprettholde kontakt med noen av disse.

Ellers så angrer jeg på at jeg skal på midnattsrocken..Ikke det, jeg tror det kommer til å bli heeeelt konge, men jeg har jo selvfølgelig mer lyst å sitte på Roskilde eller på Hove. Men så ble det nå ikke sånn i år, 0g det er jo ingen vits å whine om det heller, for bra blir det jo uansett. Vi får satse på at neste sommer blir en kick ass festivalsommer. 

Hepp hepp nattens folk!

Cold, cold water. Surrounds me now..And all I've got is your hand

Yes. Pakkings på gang her. Trondheim i morgen, og jeg kan ikke få sagt hvor godt det skal bli med en forandring. Nå skal det sies at det har vært knallfint vær i Alta i to dager, så håper bare det fortsetter, men det betyr ikke at været i Trondheim skal bli dårlig. Nei nei nei. Håper det også er knall!

Men jeg får ikke helt til å være en effektiv pakker. Jeg har egentlig småstyrt litt i hele dag. Men jeg er fryktelig distre for tiden, og begynner med noe, skal hoppe over til noe annet, og mens jeg er på vei så finner jeg noe helt annet igjen. Så jeg har virkelig store konsentrasjonsvansker. Men jeg har pakket sånn nogenlunde, men ja, jeg har enda litt igjen. Det tenker jeg å bruke natten på å gjøre, slik at jeg kan late meg, og komme på småting i siste liten i morgen.

Jeg ble faktisk intervjua på radioen. Jadda, RadioAlta ringte meg i dag og spurte om jeg ville la meg intervjue i forbinnelse med at jeg og Maila skal delta på UKM, det ville jeg selvfølgelig, som den lille oppmerksomhetssyke og pr-kåte jævelen jeg er. Så, hepp hepp, i morgen formiddag, på RadioAlta er det muligheten for å høre at jeg snubler meg frem i ord.

I dag var jeg forøverig på skoleavslutningen til Kristel. Må si det var litt rart å sitte i Aulaen som jeg satt i for to år siden, på den tiden da jeg var en liten nervøs tiendeklassing, på vei over til vgs. Traff også to av mine gamle lærere, Monica og Ottar. Det var gøy! Det var en fin avslutning, hvor det var litt band som spilte og taler og dikt osv. Standar skoleavslutning. Så nå kan jeg trygt slippe Kristel inn på videregående. 

Ja, Kristel fortjener også en kongegratulasjon for femmerne hun klarte å hale inn på eksamen!

GRATTS TIL DEG

Dagen i dag og slikt

Jaddah, da kan jeg vel med trygghet si at jeg har sommerferie. Men jeg har ikke helt følelsen. Jeg lengter etter det kicket siste skoledag ga når man var liten. Den siste dagen som man har nedtelling til hele året. Den dagen hvor man møter klassen, alle spiser is, forteller om ferieplanene sine, forså å dra hvert til sitt. Sånt blir det mindre og mindre av når man blir eldre.

I dag så skulle vi med klassen til Tollvikfjæra, vi kjørte ned, gikk over noen berg. Vi hadde selvsagt med oss mye godsaker, og Tor, vår kjære rutinerte lærer, er en av de som faktisk har lært av å være på tur. Han hadde nemlig tatt med seg engangsgrill! vi nådde å sitte ned i et kvarterstid, så -begynte det å regne og Petter ned han datt-, så vi måtte på pur trass, siden Tor hadde fyrt opp engangsgrillen sin, grille oss noen pølser. Vi sto ute i pøsregnet til vi hadde inntatt pølsene, forså å gå tilbake til bilen. Vi kjørte opp til skolen igjen, og satte på Da Vinci koden istedenfor. Chill chill chill. Jeg måtte gå sånn midt i filmen, fordi jeg hadde masse andre ting som skulle unnagjøres. Var litt rart å bare gå ut, vinke og si " god sommer peeps". Så det ble en brutal avslskjed med klassen, men likevel en vellykket avsluttning på året! Hepp hepp

Bedre ting og andre ting jeg hadde å gjøre var:

At jeg måtte møte Tor Helge, fordi under re-åpningen av skateparken på sentrum, så tok jeg noen bilder. Ett av de bildene har jeg redigert, og skal nå få sin æresplass på bardisken på Huset. Det skal bli awesome. Så jeg og Tor Helge måtte ned på Bjørkmann's trykkeri for å snakke litt om logo, størrelser og hva den skulle trykkes på. Bildet skal komme opp i løpet av neste uke!

Etter alt dette så var det rett på jobb. Jeg er støttekontakt for en liten gutt, men i dag var min aller siste dag. Det er trist, man blir knyttet til mennesker. Det var jo tristest for han. Jeg føler meg kjip som bare må forlate han til et nytt menneske han må lære seg å bli kjent med. Men jeg får for mye å gjøre til neste år, så jeg vil ikke kunne gi han all energien og oppmerksomheten han trenger. Da er det bedre at noen som har tid og overskudd kan ta han. Men ja, det har virkelig vært en spennende og morsom jobb. Utfordrende ja.

Som avsluttende gave fikk han en ridder som jeg hadde tegnet til han.

Nå er jo jeg da en person som i hovedsak ikke liker noe godt å fargelegge det jeg tegner. Men det var et av kravene til kidden. Han ville ha det i farger, så da fikk han det i farger. yes. Jeg måtte forresten legge på en fullmåte, sånn at han kunne bli en ond skapning når månelyset snek seg fram, også flaggermus, i tillegg så måtte jeg brenne arket i kantene slik at det så ut som gammel pergament. Han ble superfornøyd!

Nå sitter jeg her, godt sammenkrøllet i sofaen. Jeg venter på at Paranoid Park skal begynne. Virkelig en nydelig film. Den gir meg frysninger. Alt fra story til filmingen er helt utrolig. Gus Van Sant altså. mamma fyrer i peisen, digg digg. Ser frem til å avslutte kvelden rolig

jeg er så glad jeg har en Kristel

Pjusk all over the place

Jeg lurer på om teorien til The Banana King stemmer.. At alt blir bedre hvis man putter en banan i øret...

Men jeg har nok utviklet et for sterkt hat til bananen til at jeg noen gang kommer til å utføre en så grotesk handling som å putte den i øret. Nei, banan er ikke velkommen i noen av mine mulige kroppsåpninger.

Uansett hvor kjipt man måtte ha det, så regner jeg med at jeg velger å leve med det istedenfor. 

"You will never be happy if you live your life in fear"

Jada, denne sangteksten biter meg i rompa hele tiden. Den har faktisk mange gode argumenter for at du skal penetrere hørehullet ditt med en banan.

Og når ting faktisk virkelig henger over deg som værst, og poker deg i nyrene, nervesystemene, hjertet og alle andre følsomme partier på kroppen din, så er man villig til å gjøre ganske mye. Jeg er ikke på mitt værste enda, så jeg må nok leve i ulykkeligheten enda en stund fremover.

"It's true, so true, once it's in your gloom will disappear, the bad in the world is hard to hear, when in your ear a banana cheer, so go and put a banana in your eeeeeeeAAAAArrrr"

Hepp Hepp

Da var man endelig hjemme etter en herlig helg i Oslo.

Jeg er sinnsykt trøtt her jeg sitter godt sammenkrøket i sofaen, flyet landet i Alta i halv 11 tiden i kveld. Det kjennes godt på kroppen at vi har løpt rundt i to og en halv dag. Vi har vært en fin gjeng på ni stykker, som alle bedriver teater og musikk i en eller annen form.

Vi har hatt relativt fint vær, dog det kunne vært mye varmere siden vi hadde pakket shortser og slikt, men hei, vi er fra Alta, vi lar ikke litt frisk bris skremme oss bort fra shorts- og kjoleværet. Nehhehei!

Dagene har gått til shopping, sightsing, og musikaler. Det er virkelig koselig å ta på seg finklær, forså å gå ut på musikal, også sette seg på cafè/bar etterpå! Det er helt knall.

Fin gjeng, fin tur! Huset er og forblir suuupeeeer!

Dagens unødvendige kunnskap.

On the psychology front, while you may know that agoraphobia is the fear of leaving home, so does everyone else. Replace that Useful Knowledge with a phobia that’s far more common—the fear of returning home, No, it’s not called homophobia; it’s called nostophobia.