Dagen i dag og slikt

Jaddah, da kan jeg vel med trygghet si at jeg har sommerferie. Men jeg har ikke helt følelsen. Jeg lengter etter det kicket siste skoledag ga når man var liten. Den siste dagen som man har nedtelling til hele året. Den dagen hvor man møter klassen, alle spiser is, forteller om ferieplanene sine, forså å dra hvert til sitt. Sånt blir det mindre og mindre av når man blir eldre.

I dag så skulle vi med klassen til Tollvikfjæra, vi kjørte ned, gikk over noen berg. Vi hadde selvsagt med oss mye godsaker, og Tor, vår kjære rutinerte lærer, er en av de som faktisk har lært av å være på tur. Han hadde nemlig tatt med seg engangsgrill! vi nådde å sitte ned i et kvarterstid, så -begynte det å regne og Petter ned han datt-, så vi måtte på pur trass, siden Tor hadde fyrt opp engangsgrillen sin, grille oss noen pølser. Vi sto ute i pøsregnet til vi hadde inntatt pølsene, forså å gå tilbake til bilen. Vi kjørte opp til skolen igjen, og satte på Da Vinci koden istedenfor. Chill chill chill. Jeg måtte gå sånn midt i filmen, fordi jeg hadde masse andre ting som skulle unnagjøres. Var litt rart å bare gå ut, vinke og si " god sommer peeps". Så det ble en brutal avslskjed med klassen, men likevel en vellykket avsluttning på året! Hepp hepp

Bedre ting og andre ting jeg hadde å gjøre var:

At jeg måtte møte Tor Helge, fordi under re-åpningen av skateparken på sentrum, så tok jeg noen bilder. Ett av de bildene har jeg redigert, og skal nå få sin æresplass på bardisken på Huset. Det skal bli awesome. Så jeg og Tor Helge måtte ned på Bjørkmann's trykkeri for å snakke litt om logo, størrelser og hva den skulle trykkes på. Bildet skal komme opp i løpet av neste uke!

Etter alt dette så var det rett på jobb. Jeg er støttekontakt for en liten gutt, men i dag var min aller siste dag. Det er trist, man blir knyttet til mennesker. Det var jo tristest for han. Jeg føler meg kjip som bare må forlate han til et nytt menneske han må lære seg å bli kjent med. Men jeg får for mye å gjøre til neste år, så jeg vil ikke kunne gi han all energien og oppmerksomheten han trenger. Da er det bedre at noen som har tid og overskudd kan ta han. Men ja, det har virkelig vært en spennende og morsom jobb. Utfordrende ja.

Som avsluttende gave fikk han en ridder som jeg hadde tegnet til han.

Nå er jo jeg da en person som i hovedsak ikke liker noe godt å fargelegge det jeg tegner. Men det var et av kravene til kidden. Han ville ha det i farger, så da fikk han det i farger. yes. Jeg måtte forresten legge på en fullmåte, sånn at han kunne bli en ond skapning når månelyset snek seg fram, også flaggermus, i tillegg så måtte jeg brenne arket i kantene slik at det så ut som gammel pergament. Han ble superfornøyd!

Nå sitter jeg her, godt sammenkrøllet i sofaen. Jeg venter på at Paranoid Park skal begynne. Virkelig en nydelig film. Den gir meg frysninger. Alt fra story til filmingen er helt utrolig. Gus Van Sant altså. mamma fyrer i peisen, digg digg. Ser frem til å avslutte kvelden rolig