Da befinner jeg meg på skolen. Jeg har døgnrytme som en vrengt ullsokk som er brukt på begge sider. Det var et mareritt å få sove i natt. Jeg var så trøtt at det svidde i øynene, hodepinen dunket bak pannebrasken, noe den forøverig hadde gjort hele dagen og smertestillende var ikke å oppdrive i huset. Nuvel.
Men her er jeg, jeg kom meg opp tidsnok. 2,5 t søvn. Mulig mindre siden vekkerklokka ringte i ett kjør. Thomassen er like kjørt som meg når det kommer til døgnrytme, men mitt problem var fraværet av smertestillende. Han er bare naturlig hyper.
Trommer og kabler er litt frustrerende tidlig på morgenen. Men heldigvis har jeg to flotte mennesker med meg. Rakel og Espen. De er tøffe. Rakel er en tøff produsent, og vet i allefall hva hun vil ha.
Jeg er bare medassistent i dag, besseviser og knøball. Jeg gruer meg til å være produsent, for da må jeg vite best. I den rollen jeg har nå, kan jeg bare sjefe så mye jeg vil, uten å få kjeft. Fordi jeg skal ikke ha rett i utgangspunktet.
Senere skal jeg spise sushi med søster. Vi skal nemlig være hippe og kule og supermoderne. Sushi. Nammenam. Jeg er egentlig ikke superfanboy av sushi enda, det er en ganske vanskelig læringskurve. Konseptet med rå fisk og konsistensen av rå fisk er vanskelig å takle. Men det kommer seg. Makirullene er i allefall veldig god! Det er jo kjekt å kunne spise fisk. Jeg er veldig glad i skalldyr og jeg er kjempeglad i rød fisk. Så det går mest i rød sushi også for min del. Men ikke råe reker. Fysj.
Nok om slikt. Jeg har skole å gjøre
Uansett. Skoleoppgaven vi har nå går ut på å lage en sang. Jeg har tekst, jeg har noen akkorder jeg egentlig ikke liker og jeg mangler litt greier på refrenget. Vet egentlig ikke hvordan de passer med vers-akkordene heller. Akk ja. Jeg forstår ikke. Jeg har ikke helt knekt denne koden for hvordan produsere musikk. Jeg har prøvd sånn smått siden jeg var 13-14, men jeg har det enda ikke. Jeg er likevel litt nærmere. Nå har jeg produsert ufullstendige midilåter i 3 mnd på NKF. Det er faktisk nærmere enn hva jeg noen gang har vært å lage en låt. Så det er jeg fornøyd med. Enkelte klarer å spy ut den ene akkorden og akkordrekken etter den andre, masse rytmer, perkusive saker, tekster. Og mye av det er dritt. Mesteparten er faktisk dritt. Jeg hater den dritten brorparten av musikere produserer. Det er heller ingen andre miljøer enn nettopp musikkmiljøet som har så mye umusikalse mennesker uten selvinnsikt. Men her er greia: musikk produksjon er som å ta bilder(iallefall mye av det). Man må ta ca 100 bilder for å få et eneste et man er fornøyd med. Jeg burde bare få foten ut av ræva, produsere en haug med dritt, før jeg klarer å få ut en god låt. Men jeg klarer ikke. Det strider 100 % mot min natur å gjøre nettopp det. Jeg er for flau til å gjøre sånt. Så her sitter jeg. Uten noen låt, og føler meg som en bæsj fordi jeg ikke får ut noe fornuftig, fordi jeg ikke vil ha navnet mitt på dritt. Men de som lager dritten lager i allefall noe. De er nærmere hit-låta enn meg. Så her sitter jeg. Uten noe.
Neifaen. Bare å holde på positiviteten. Komme over dritten. Lage musikk helt ukritisk. Helt uten hemninger. Det er jo det som er løsningen på alt. Løsningen på god sex, løsningen på en hit, løsningen på gode tekster, løsningen på hvordan man skal komme nærmere å ta over verden, løsningen på bedre selvtillitt, løsningen på å ha selvironi.
5 weeks ago
