hei og hopp

Nå vil jeg bare grave meg ned under dyna helt til det blir jul!
Da først skal jeg stikke frem hodet og kjenne julemagien omfavne meg. Jula er så fin, da kan du sitte i sofaen hele dagen og lese en bok eller se litt på tv, mens man spiser god mat og godis, mens du ser reklamer for sultne barn i afrika. Jeg må si at det stikker litt i samvittigheten. Men i hardt nok, og ikke akkurat nå. For tanken på den gode maten og underholdningen gjør meg litt varm innvendig.
For nå er jeg temmelig lei. Skolen har blitt et evig stort opphop, og for tiden er jeg ikke motivert til å gjøre en pellemannskit. Jeg trenger noe jeg virkelig virkelig kan se frem til. Noe ubetinget, noe som ikke krever noe, og det eneste kravet jeg setter er at det får meg til å le og en god varm følelse innvenig. Det kan være hva som helst.

Jeg sitter forresten her i den svarte godstolen og drikker Mer med eplesmak. På embalagen står det at den er ny. Men jeg vil ikke si at det er noe nyskapende med denne eplesmaken, den smaker stortsett det samme som alle epledrikker. Den eneste som kan være stolt over å skille seg ut på den fronten er den orginale Eple Kulien. Den er virkelig fantastisk. Den er ganske unik altså.

Jeg må også meddele at jeg er ikke en flink danser. Jeg har hatt et håp om forbedring lenge, men kan ikke si jeg ser fremgangen helt enda. Det er vel noe av det mest frustrerende i verden. Når man står på stedet hvil og føler at uansett hvilke brikker i pusslespillet du prøver sammen, så passer det ikke. Eller hver gang du prøver å gjøre noe nytt, så ender du opp med det samme resultatet som forrige gang. Det er vel derfor jeg er litt demotivert at the moment.
Men jeg vet det kommer seg og at alt fikser seg,
og at en dag skal vel jeg også faen klare å shake på skuldrene mine istede for at det ramler ned i hoftene mine.

ting tar tid. det er bare kjipt at tiden står så stille til tider, at du kan pjuske den langs ryggraden.