Det ble jo litt av et liv å få meg hjem igjen. Vi hadde planlagt tiden nøye slik at jeg skulle få minst mulig ventetid på flyplassen, for egentlig skulle jeg ha reist 0815 om morningen (noe jeg ikke var helt klar for etter all fest og moro kvelden før), så da fant vi en løsning slik at jeg kunne dra klokken 11. Men så var jo ikke været helt bra, en av fergene ble innstilt, så vi måtte vente 40 min lengre enn hva vi hadde beregnet. Så vi ble jo kjempe stressa og regnet med at hvis vi var heldig så ville vi komme oss til flyplassen en halvtime før flyet. Heldigvis brukte ferga kortere tid over, og vi kjørte i hundre og helvete for å komme oss til flyplassen(pappa i 100km/t i 50 sone et lite stykke, og masse forbikjøringer). Så vi rakk det med utrolig god margin. Da jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen osv, så fikk jeg vite at flyet var forsinket med en halvtime. GREAT. fucking GREAT.
(Jeg hadde nemlig akkurat kun en halvtimes ventetid i Oslo)
Så da rakk jeg ikke flyet mitt i Oslo.. Sukk.
Var kjempe redd for at jeg måtte ha overnattet i Oslo, for da ville Ulf(læreren min) ha drept meg. Denne uken jobber vi nemlig med en produksjon, hvor jeg skal være en av reporterne som intervjuer. Men alt ble fikset og jeg ble bokket om på et senere fly som gikk innom Tromsø. Da vi kom til Tromsø måtte vi enda vente på et annet fly fra Bodø med masse passasjerer. Da var jeg rimelig lei altså. Det var trangt, jeg hadde ikke spist siden klokken 10, det var menn med sterkt alkoholisterte deodoranter blandet med svette, altfor kald luft, unødvendig belysning, en feit dame som trødde på foten min da hun på død og liv måtte kravle over meg for å snakke med en venninne, og handballjenter på 14 år som var vill på å sniffe hokeypulver og le høyt bak ryggen min. Jeg kjente at jeg var rimelig lei og at klaustrofobien begynte å innhente meg.
23.30 landet flyet mitt i Alta. Da måtte jeg enda vente på bagasjen min som ikke kom, men som tilslutt viste seg å være på et venteværelse(luckily). Robin sørget for å transportere meg hjem like hel. Tror ikke jeg har vært så klar for mat, data og søvn på lenge.
Var kjempe redd for at jeg måtte ha overnattet i Oslo, for da ville Ulf(læreren min) ha drept meg. Denne uken jobber vi nemlig med en produksjon, hvor jeg skal være en av reporterne som intervjuer. Men alt ble fikset og jeg ble bokket om på et senere fly som gikk innom Tromsø. Da vi kom til Tromsø måtte vi enda vente på et annet fly fra Bodø med masse passasjerer. Da var jeg rimelig lei altså. Det var trangt, jeg hadde ikke spist siden klokken 10, det var menn med sterkt alkoholisterte deodoranter blandet med svette, altfor kald luft, unødvendig belysning, en feit dame som trødde på foten min da hun på død og liv måtte kravle over meg for å snakke med en venninne, og handballjenter på 14 år som var vill på å sniffe hokeypulver og le høyt bak ryggen min. Jeg kjente at jeg var rimelig lei og at klaustrofobien begynte å innhente meg.
23.30 landet flyet mitt i Alta. Da måtte jeg enda vente på bagasjen min som ikke kom, men som tilslutt viste seg å være på et venteværelse(luckily). Robin sørget for å transportere meg hjem like hel. Tror ikke jeg har vært så klar for mat, data og søvn på lenge.
Sovnet som en skikkelig pus den kvelden.
No comments:
Post a Comment