Monday, November 7, 2011

Jeg kan litt av hvert sies det. Og en av de tingene jeg vil påstå at jeg kan, er å lage mat. Ja, jeg har gjennomgått svidd spaggetti, boller man kunne drept en mann med, kjøttkaker i snerk og lignende, men det har blitt et relativt bra koneemne av meg etter litt prøving og feiling. Jeg har nå kommet frem til en konklusjon: Jeg er en djevel på ting som inneholder hvitløk, jeg er flink på feeling når det kommer til krydring, og jeg trenger skjeldent å se på klokka når jeg steiker eller koker ting, fordi jeg lukter når det er ferdig. Koke grønnsaker pleier skjeldent å være et problem, de gjør jo segselv. Baking er ikke min nærmeste venn, men skal begi meg ut på den visdommen snart.

Uansett, en ting jeg absolutt ikke kan. er. fullfartmat. rett fra butikken. Jeg kan ikke lage ting som skal tilberedes på 3-4 min. Det blir alltid en katastrofe. Jeg kan lage mye nydelig fra bunnen av, og jeg kan lage rask mat fra bunnen. Men når det kommer til fullfartPizza (utenom Big One) ect. blir det bare krise. I dag prøvde jeg meg for første gang på fiskepinner. Fiskepinner, det har jeg ikke spist siden jeg flytta fra ho mor, og tenkte med det at hvor vanskelig kan det være?
Det er ikke særlig vanskelig. Men jeg klarte å feile. Siden det er rask mat slo alle beregninene mine feil. Jeg begynte med poteter, det tar lengst tid. Men siden fiskepinnene skulle ha minimalt med steking på sterk varme, ble alt bare surr. Jeg hadde jo heldigvis nok å gjøre med gullerotsalaten. Men siden det var første gang jeg gikk løs på en slik task, så ble ikke den heller fantastisk.
 Det ble ikke god gullerotsalat, potetene ble ultratørre, fiskepinnene fikk for mye olje og måtte derfor resteikes. Smøret fikk jeg perfekt smelta, men potetene ble så tørre at man ikke smakte smøret engang. Fiskepinnene ble ikke så værst etter at jeg hadde hatt de en runde til i ovnen, og etterhvert smakte gullerot greia bedre. Men det var ikke like bra som hjemme hos ho mor.

Jaja, jeg har funnet ut at fullfartmat bare blir dobbeltsålangtidmat når jeg gjør det. Murk.

Jeg vil ha fylte pitabrød. Mmmm. Det skal jeg lage til helga.

2 comments:

Generoman said...

Jeg har selv kommet frem til at det egentlig ikke er så viktig å kunne lage mat, så lenge man er en djevel på 3-4 retter. Har mestret en omelett enkelte kan drepe for.

Selvfølgelig er situasjonen annerledes for deg som må holde deg på kjøkkenet...

pjuskepenn said...

Selv om jeg må holde meg på kjøkkenet, så er det da ingen krav om å være nyskapende!

Men ja, jeg har noen retter jeg også, er bare det at det tar så mye tid å lage. Samle inn sjeler, kråkeføtter, flaggermuslorter osv. Tar på det når man egentlig bare vil ha et fullfart-vellsmakende-vellykket måltid.