Søndag

I dag våknet jeg av en melding fra Kristel, som ville jeg ha meg med på Studenthuset. Jeg fikk til og med kjøre opp dit på egenhånd, med mamma godt plantet i passasjersetet. Det gikk veldig bra.

Det ble en knisete tur. Jeg var veldig redusert siden jeg enda er syk. Hoster og har feber. Så der satt jeg og følte jeg så verden gjennom et lag med bomull. Kristel var en gentleman som fant frem sitt lommeapotek med piller i alle farger man kunne tenke seg, det var som å plukke fritt i candyland.
( okay da. Så hadde hun ikke et slikt lommeapotek, men det føltes slik) dog hun hadde i allefall ibux. Istede for å bli klarere, så ble jeg mer susete, men hodepinen forsvant i allefall. Det ble en tur hvor vi vekslet mellom å sitte på studenthuset og på felini. På felini hadde vi den hotte servitrisen Cathrine til å løpe for oss, så vi holdt oss der mesteparten av tiden.

Jeg har virkelig ertet denne hostegreien jeg har. Vanligvis bruker jeg å holde meg inne i en-to dager for å bli frisk, og da blir jeg frisk. Men jeg har vært så selskapssyk, at jeg har bare vært ute med folk, gått hjem, eller tuslet rundt. Slikt blir man ikke frisk av.
Nei nei nei.

Ellers er livet mitt fint og rolig. Det var godt å gå ut i dag, selv om jeg hadde mest lyst å krølle meg sammen i godstolen med tven. Det var fint å være ute med Kristel og Cathrine, og bare snakke om jenteting igjen. Lenge siden sist.

Dette ble ikke en vanlig søndag, slik jeg er vant med søndager. Oftest er de bare depprissive og kjipe. Rolige. De glir forbi i sneglefart. Det har denne også gjort, gått sakte, men den har likevel vært veldig fin fordi jeg tilbringte den i godt selskap. Angrer på at jeg ikke fikk tatt et bilde.