Ekstra glade tanker

Dere har vel kanskje lagt merke til været der ute?
Jo, det blåser som faen. Jeg er en sånn som elsker storm så lenge jeg er inne. Man sover utrolig mye bedre og det er koselig å ligge og se ut av vinduet, mens man hører på lydene.

Men ja, i dag var jeg nødt å bevege meg ut i stormen, jeg måtte gå hjem fra skolen.
Jeg hadde gjort en lur ting da, jeg hadde tatt på meg scooterjakke, noe jeg fikk mange knisende blikk for da jeg gjorde entrè på skolen i morges. Det morsomste er jo at mange faktisk ikke kjenner meg igjen når jeg har på scooterklær, nettopp fordi det er så uvanlig for meg. Jeg har faktisk opplevd at hvis jeg har lue til dette antrekket så har faktisk mine bestevenner ikke gjenkjent meg.
Nuvel.

Jeg hadde jakke, ullskjerf og votter, men det var det. Buksen jeg hadde var vanlig dongri, så vinden blåste rett gjennom, og lua glemte jeg på hylla i morges.
Det var så sterk vind at en liten krattfinn som meg kan jo blåse bort og forsvinne i en snøfonn fort. Det er ikke overdrivelse engang. Det var faktisk slik at jeg hadde problemer med å se veien forran meg flere ganger.
Da jeg kom frem til bakken som går fra city og ned til huset mitt, så tenkte jeg at nå er det lurt å tenke ekstra glade tanker, fordi denne dagen har absolutt potensiale til å bli min siste hvis det kommer et kraftig vindkast og en trailer eller en hvilkensomhelst bil samtidig.

Det var en psykisk og fysisk kamp å rusle hjem i dag. Heldigvis var det ikke isholke ute. Da hadde jeg mest sannsynligvis blitt sittende i en snøfonn. Men ja, jeg klager ikke, det var jo i grunn ganske spennende!

Men det var ubeskrivelig godt å komme hjem, få av seg buksene, hoppe i pysjbukser, bh og stor skjorte og bare knø rundt alene i et varmt hus.
Jeg har til og med fått tegnet litt, utrolig godt å få noen streker å papiret igjen!
Jeg vil alt i alt kalle dette en god dag!