sky high

Brette, Folde, Rulle rundt.
Dette skjer året rundt.
Løfte, Bære, Chippes inn.
Håper jeg finner kofferten min.

Er det noe jeg liker å gjøre, så er det å fly. Høydeskrekk det har jeg. Mye av. Jeg har til og med høydeskrekk på stoler. Okay, ikke direkte høydeskrekk på stoler, men jeg føler sterk ubehag ved det. Men ikke i fly. Bare hele følelsen med å sitte i et lite sete, hvor jeg knør føttene mine til den mest mulig behagelige stillingen som mulig (grunnen er fordi jeg er paranoid og viktig, så jeg nekter å sette bagasjen min i bagasjehyllen over meg). Inni reisesekken min har jeg alt: Blader, bøker, Ipod, Briller, Sjokolade, Skrivesaker, Tegnesaker, Kamera.. Ja, og annet unyttig jeg må ha fordi jeg er knyttet til det. Jeg liker å se megselv lette fra bakken i et stort flyvende objekt. Tenk at så mange tonn kan fly ved hjelp av motorer og propeller. Jeg liker å se at alt under meg blir mindre og mindre, som leker i en sandkasse. Jeg husker da jeg og Jørn gikk på SFO på Bossekop Barneskole(verste stedet på jord), en dag satt vi nemlig i en sandkasse, vi var helt klart over den alderen hvor vi leker i sandkasser, så der satt vi altså og snakket om nettopp det: Trodde aldri vi skulle leke med biler i en sandkasse igjen. Jeg husker ikke helt hva vi filosoferte om, men det var vel det å være liten og at sandkasser er et ganske genialt "leketøy". Og slik fortsatte det, vi lekte med en rød og en blå bil, mens vi tegnet veier og hus og parkeringsplasser. Det var vel også en stor lastebil der som vi begravde.

Ja, men nå datt jeg helt ut her. Jo, andre ting ved fly som jeg liker er: at jeg ikke blir flysyk pga den lille air conditionknotten i taket. Jeg liker at alle de tingene du får kjøpt i trallen er i miniatyrstørrelse. Jeg liker derimot ikke at det er dyrt. Men det å få en liten Colaboks(ikke fortjent sin pris men likevel), det å spise små sjokolader, eller å få en pitteliten pringlesboks, det gjør meg veldig glad. Jeg er sånn generelt om ting som er mindre enn hva det bruker å være, eller større enn det det bruker å være. Det morer meg veldig.

Mange har spurt meg hvorfor jeg har valgt å reise alene til Øyafestivalen(nå var dette utgangspunktet mitt, men så kom det en kompis å hang seg på, det er bare koselig det også).
Men tingen er at jeg liker å reise alene, jeg liker å se nye mennesker og vite at jeg er helt alene og har muligheten til å bli kjent med andre. Jeg har ikke behovet eller jeg har ingen trengsel for å hele tiden omgåes mennesker jeg kjenner, på en festival er du uansett et sted for å nyte musikk i fellesskap. (klart det er gøy å gjøre sammen med andre, men det er jo mange mulgiheter for å bli kjent med andre på festivaler.) Jeg reiser for å oppleve steder hvor ting er nytt for meg. Jeg går rundt og fantaserer og lager meg reisehistorier mens jeg leiter etter steder å sitte for å observere andre. Det er så godt å kjenne og føle på alt det som er rundt meg, selv om det å reise er blitt en ganske kjent følelse. Jeg er en person som godt kan starte samtaler med de som sitter ved siden av meg, jeg liker å prate med tilfeldige folk på flyplassen. Eller så liker jeg å bare høre på musikk og se på uttrykk og handlinger. Jeg liker også å få øyekontakt med mennesker rundt meg.

Reising er også tiden for å flørte. Flørter man når man reiser, så er det helt ufarlig, man trenger aldri å se personen igjen. Jeg har også lagt merke til at når man går inn i et rom, f.eks et venterom eller gaten på flyplassen, så går man enten bevisst eller ubevisst gjennom rommet med øynene, rett og slett for å se om man ser personer man finner interessant. Jeg tror man gjør det uansett hvilket rom man går inn i. Men ja, man bygger opp spenning.

Men uansett. Nå ble det så mye prating rundt meg, at alt ble bare en usammenhengende ball av tekst. Jeg får heller renskrive slike ting som dette siden. Nå må jeg faen komme meg i pakking. Jeg er altfor treig. Da blir det ikke mer blogging på en uke.