There's always something going on.

Friheten. Friheten til å gjøre hva man vil. Da jeg tuslet rundt i Oslo's gater, da gikk jeg under et skilt hvor det sto*frihet* og ettellerannet motsigende om kommunisme. Jeg husker ikke.
Men tenk. Her sitter jeg og kan egentlig gjøre akkurat hva jeg vil. Hva vil jeg?! Jeg vil reise, jeg vil dykke, jeg vil tegne og designe. Men akkurat nå har jeg utrolig lyst til å kjøpe meg en svipenn. Noe jeg akter å gjøre, fordi jeg befinner meg i en tid hvor jeg kan gjøre det. Utenom at jeg har vært i Oslo og der blakket jeg meg. Så nå må jeg vente til jeg har penger. Penger er en helvettes grense. Man tror kanskje at det å være under 18 er en grense, som det jo også forsåvitt er, men den varer bare til du er 18. Pengegrenser..Det kan man være så uheldig at det varer livet ut. Noen mener man blir lykkelig av penger, andre mener at hvis du har det, så blir du aldri fornøyd. Men er du fattig og får noe, da blir du fornøyd.

Jeg vet ikke om jeg er enig i akkurat det. Fattige blir kanskje fornøyd til en viss grad, samme med rike. Men mennesker er dyr som hele tiden ønsker mer enn hva vi har. Vi klarer ikke å leve i nåtid, vi lever på drømmer og det vi har i vente. Men nå er det også veldig fint, fint at man kan leve på ting man venter på, men når de virkelig skjer, så er det ikke så stort likevel, selv om tiden hvor du ventet var helt fantastisk, uforutsigbar og spennende. Mennesker vil aldri akseptere det de har ordentlig. Vi vil alltid planlegge fremover, og det er veldig bra det også. Ikke misforstå, jeg er virkelig en drømmer, som hele tiden ser fremover. Men selv om jeg ser fremover, så lever jeg også veldig i nåtid og jeg setter pris på de tingene jeg har opplevd, opplever og som skal oppleves. Så hele tiden balanserer jeg ganske stødig, likevel kommer det jo alltid helt uforventet ting som vipper deg av pinnen. F.eks dårlige dager.

De dagene hvor ting går galt før dagen i det heletatt har begynt. Det begynner når du åpner øynene og du vet på forhånd at alt irriterer deg. Men så har du jo de dagene hvor alt er helt perfekt til noe går rett til helvete og kanskje flere dager i forveien er ødelagte. Da er det lett å få litt sammenbrudd. Men likevel er jo dette med på å forme oss, slik at vi lærer å sette mer pris på det vi har når vi har det, og det vi har når vi får det.

Jeg går hele tiden å tenker på de idèene jeg får og hvordan jeg vil prøve å skape og utvikle og forme det. Noen ganger går det, andre ganger ikke..Noen ganger blir det bare ved tanken og aldri gjort. Alt hva man har muligheten til. Akkurat nå har jeg lyst på en svipenn, den skal jeg kjøpe så fort jeg får penger. Da har jeg nye muligheter.
Det gleder jeg meg til. Men mens jeg venter på det, skal jeg kose meg med alt det satinstoffet i fine magiske farger som jeg kjøpte i Oslo.