hei, ka skjer? ikke nåt. ok.

Er det ikke vemmelig hvordan enkelte mennesker som er en del av ditt liv, bare tar seg friheter og invanderer ditt personlige space?
Tramper rett og slett inn i livet ditt og sprer kvalme. Joda, jeg vet selv at det kan være ganske gøy å spre kvalme, men ikke på den måten det ble gjort på i kveld.
Gøy kvalme er når Einar setter seg ned i klasserommet og at vi begynner å konversere om å hoppe ut fra fly med stålvaier rundt halsen. Eller når jeg snublet i sekken hans, og han brølte: prøve du å knuse sekken min? din jævla svære 200kgs buldoser? ka det feile deg? e du syk i hodet? hæ?
Eller nå man får folk til å miste matløsta. Eller når man pirker de i øret uventet.

Men dette er i grunn ganske uskyldig kvalme.

Den andre formen for kvalme er når folk tar seg friheter som å skjelle deg ut over telefonen, og argumenterer med helt ugyldige argumenter. Mennesker som ikke har argumenter burde ikke få lov til å reise stemmen sin i et volumsnivå med desibellene et trommesett lager. Nei, de burde pent hente seg en glidelås, nål og trå og begynne å sy igjen kjeften sin. De kan jo få åpne den i ny og ne, hvis de skulle spise, eller har kommet til fornuft og finner ut at det er noe her i verden som heter Gode Argumenter. Argumenter blir nemlig ikke gode bare ved å øke stemmen.
Dog, en annen ting. Jeg synes det er svært artig å diskutere med mennesker som snakker tankeløst, forså å sette de på plass, eller ikke nødvendigvis sette de på plass, men putte de i en tenkeboks, slik at de kan forså hva de selv egentlig har sagt. Det værste jeg vet er å diskutere med mennesker som fortsetter sin tankeløshet i det uendelige og ikke innser at de har tapt, eller de innser det, men vil i svært få tilfeller innrømme det. og konkluderer med at de vinner og har rett ved å si: JA, slik er det, eller Nei, fordi det er ekkelt, eller dårlig, eller fordi jeg synes bare ikke om det.

Verden har ikke to båser. Verden kan ikke deles inn i to. Ja og Nei. Riktignok er det svaret på mye, men når mennesker ikke kan fordype disse to korte ordene(ikke at det trengs i alle tilfeller, men i de fleste kan det være interessant å høre HVORFOR), så er det ganske så frustrerende. Jeg føler at når jeg møter mennesker som kan argumentere for sine ja'er og nei'er, da har de rett å svare korte ja og nei i ny og ne. Ingen regel uten unntak.
Mennesker jeg møter i dag har altfor lite meninger om ting som foregår. Ikke alle har meninger om Bush, eller globaloppvarming, eller styremåten i landet vårt. Men er dette noe vi burde ha meninger om? ja. blir det pratet om rundt oss hele tiden? ja. Men grunnen til at vi ikke har det, er fordi dette blir fremstilt på en måte for spesielt intresserte. Så man må virkelig sette seg inn i det for å forstå det. Det er det ikke alle som gidder, og i grunn klandrer jeg de ikke heller. Jeg for min del, er ikke det minste politikkintressert, jeg har likevel meninger om ting innenfor det, men jeg setter meg inn i det.

Men det som skremmer meg er ikke det at mennesker ikke tenker over samfunnets politikk, men ting som er langt mer viktig synes jeg : hvorfor liker jeg denne sangen? (ok ok, ikke misforstå, du skal ikke gå rundt å tenke det om en hver jævla sang du hører, men i ny og ne kan det kanskje være greit å tenke over hvorfor du liker denne sangen). Om det er fordi stemmen er fin, eller rythmen er fin, si det, ikke konkluder med : jeg liker det fordi det er kult. Det som irriterer meg er at mennesker sier: jeg vet ikke hvem jeg er. Klart du ikke vet det, det er ikke noe fasit. Men man kan jo reflektere over hvem man er, alle mennesker burde gjøre det. Mange tørr ikke innrømme at de er hvem de er, og mange vet hvem de er men de vet ikke hvorfor. Kanskje man burde tenke litt over akkurat det.

Rundt oss vandrer det utrolig mange mennesker. Mange virker som hvileløse sjeler uten mål og mening. Jeg hater å holde samtaler om været og om skolen, men i den verden vi lever i er dette mange ganger en nøkkel til noe videre. Det er i grunn greit å ha nøkler for å komme inn på noe annet. Men når dette blir samtaleemnet hver gang du møter en person, da vet du..det er det dere har felles. Hvis dere bor på hver deres kant av landet, da har dere ikke engang de felles hvis den ene har dårlig vær og den andre fint vær.


Det må være fælt å gå rundt å ha et nøytralt forhold til alt. Følelser er livets krydder, jeg kunne aldri tenkt meg å vandre rundt å bare ha det O.K.
Jeg kan godt si at jeg ikke har meninger om alt, jeg kan også si at dette mener jeg ikke noe om, fordi jeg har for lite kunnskaper til å ha mening om det. Men det å bare la ting gå forbi..Tenk hvis du våkner opp og ser ut og verden har gått under, eller det er den nydeligste himmelen som noen gang har vært skapt der, og du ikke kan synse noe som helst om det? Tenk om du kræsjet med satan en dag du gikk hjem fra skolen og ikke fikk noen følelser om det?

jeg klarte ikke å finne noen konkret god moralsk sluttsettning.

Hei, ka skjer? ikke nåt. ok. Der da? ikke nåt. Ok.