Et kjennemerke.

So at last fikk Rikard tatt sin lenge etterlengtede tattovering!
Vi har lenge snakket om at det aldri kom til å skje, fordi tattoo world ville antakeligvis bli bombet før han kom dit, tattovøren ville bli akkutt blind mens han holdt på, eller skutt av en sniper. Men nei, den gang ei, nå har Rikard omsider fått prydet armen sin med en meget personlig og tidløs tattovering, som faktisk er tegnet av hans søster. Man kan faktisk ikke ha noe kulere enn en Hattifnatt på armen, det vil i allefall jeg påstå.
Dessuten kan den jo bli tolket som mye forskjellig, kommer litt ann på sammenhengen.
Men Denne gutten som jeg har blitt bedre og bedre kjent med, er nok antakeligvis den eneste i Norge som har sin Very own Hattifnatt på armen. Han blir nok fort gjenkjent.
Veldig orginalt og bra!

Det som er, er jo at mange som velger å tattovere seg, bare tar noe random som virkelig ikke har noe betydning. "Hei, jeg googlet en tribal og vil gjerne printe den inn i huden min og la den bli foreviget. "Dog, gjør du noe slikt, vil faktisk ingen kjenne deg igjen, siden 82,534789% av resten av verden har nok akkurat samme. Jeg personlig er veldig glad i body art, men ikke når det blir for mye, mange gjør det til unødvendig mye. For det er ikke slik at alt innenfor dette er utrolig kult og fint, noen vet bare ikke når de skal stoppe. Men slikt blir jo faktisk ganske avhengighetsskapende, rett og slett fordi man får et kick av å gjøre slikt.
Jeg kunne godt tenke meg å bli endel av Body Art gjengen, men jeg tror jeg vil tenke litt nøye gjennom hva som skal bli foreviget på mitt skinn.