Funny Games

I dag var jeg på kino, der så jeg remaken av Funny Games fra '97. Det var en utrolig fin opplevelse, dog jeg liker orginalen best. Haneke klarte riktig godt å gjennskape den kalde stemningen, ironien og realismen i denne som i orginalen, skuespillerne gjorde en utrolig god jobb.
Likevel følte jeg at den fra '97 var enda verre. Kanskje fordi den var på østerrisk, og denne på amerikansk. Jeg føler selv at filmer med amerikansk tale får en veldig urealistisk følelse på meg, for jeg er så vant til å se så mye urealistisk derfra, at det er få ting på amerikansk som faktisk sjokkerer meg. mens når en slik film som denne kommer på Østerrisk, så blir det straks mye nærmere og mer realistisk. Også det at skuespillerene i nyinnspillingen kan vi kjenne igjen fra tidligere filmer, noe som får oss til å innstille hjernen vår på at dette faktisk er skuespillere, mens i orginalen kjenner vi ikke noen av skuespillerne fra før.