I've got sunshine in a bag.

whine. whine. whine.
Dette er whinebloggen min.
Eller. det er vel ofte det blogger er til. fortelle om ting. når du har noe å fortelle om, så er det som regel noe kjipt. eller det er da man klarer å skrive om ting. ting man ikke forstår.
Så ja, etter å ha lest gjennom bloggen min, så har jeg funnet ut at det er jo en fin samling med litt dikt, litt hendelser, masse whining og slikt.
ganske fornøyd med det egentlig.
Det har forresten blitt veldig populært å ha blogg nå. For tiden så vil visst alle vise verden hvem de er og hva de gjør om dagene. Så er det opp til hvert et enkelt individ om de gidder å ta seg bryet med å lese hva andre har å si.

Dagen i dag har vært ganske føkka egentlig. Se. der. nå får dere litt whining å lese om. hvis det i det hele tatt er noen som leser bloggen min. noe som er lite sansynelig ettersom jeg gir adressen til ytterst få.

Etter en time hos tannpleieren min i høst, så har tannleger vært noe som gjør meg kvalme. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle til Hammerfest på en liten sjekk, før jeg eventuelt ville blitt videresendt til Tromsø for operasjon av visdomstenner. Jeg ante fred og ingen fare, så en stund senere så var jeg påtur til Hammerfest. Jeg er ikke en person som er redd for leger eller tannleger, dog de har alltid gjort meg litt smånervøse.
Bare tenk på all makten de har. Mennesker for dem er som marionetter. Ta ditt, ta datt, gjør det og det. De har rett til å sette en begrensning på livet ditt. Det er de som forteller deg hvor lang tid du har igjen å leve og stiller diagnoser om hva som feiler deg. Hvis jeg ønsket hevn over noen, så ville jeg valgt å bli deres personlige tannlege. Lege blir liksom litt for intimt. Tannleger har det best. De bare pirker i tennene dine, likevel føles det som om de pirker i alle de små sprekkene i kraniet ditt. grøss. men ja. hadde jeg virkelig ønsket hevn, ville jeg blitt tannlege. Jeg skulle sørget for å inkalle titt og ofte, i tillegg sende noen pene regninger.
Tannleger er tilsynelatende gode, rolige vesner, men de kan fort snu om.
Uansett. nok nok.
jeg var påtur til Hammerfest for en sjekk hos (kjevespesialisten)
Jeg planter meg godt i stolen, har kjøpt meg en baguett og er klar for hva som måtte vente av nyheter. Når jeg legger meg i stolen, så sier Kjevespesialisten at jeg må ta av meg jakken og legge meg i stolen. jeg blir litt forfjamset. jaha? av med jakken? er det ikke bare en kort sjekk.
Kjevespesialisten: du kan ikke ha jakke på når vi skal operere.
Meg: opeHÆ?
Kjevespesialisten: ja, det er jo derfor du er her. Vi skal fjerne visdomstennene dine, som ikke kommer opp.
Meg:ehm..jaha? dette er nytt for meg.
Både meg og mamma er like sjokkert. Jeg ble så utrolig forbannet. Tannpleieren min hadde ikke gitt meg noen beskjed om dette, det forklarte jeg til spesialisten. Han virket like forfjamset som meg over de dårlige beskjedene som ble gitt.
Etter mye om og men (inklude at jeg vurderte å være skikkelig drittunge og låse meg inn på doen*noe jeg ikke gjorde, men tenkte på), så endte jeg opp på operasjonsbordet, våken, med bedøvelse. Spesialisten var flink da, det skal han ha. behagelig rolig mann, som var raus på bedøvelse i sprøyter med tynnespisser. De valgte å bare ta en side av gangen, så jeg ble nødt til å returnere i senere tid. fyfaen.
Inngrepsgrunn: Oda har visdomstenner som vokser inn i kjeven istede for å komme opp. De velger altså å gå inn under kjeven, knuse visdomsjekselen og plukke den ut og sy igjen. lovely. Gjett at jeg følte meg deilig etterpå.
Det er utrolig ekkelt å smake blod, det er utrolig ekkelt å kjenne at du blir pirket i munnen det er utrolig ekkelt å lukte, høre lyder, knaselyder og ha en kvelningsfornemmelse.

Etter dette så valgte meg og mamma å dra ned til Hammerfest city.
Der de solgte ferske smultringer. Som jeg ikke kunne spise, ettersom det føltes som jeg hadde vært i en stygg slosskamp og fått meg en god en i kjeven.
great.
vi måtte surre rundt der i mange mange timer, siden båten går skjeldent.

Hjemme i en uke hvor alt er vondt, man kan ikke pusse tenner ordentlig, spise ordentlig, bare åpne munnen nok til at man får trødd i seg noe smertestillende.
når jeg åpnet munnen for å se på stingene, fikk se bilder som minnet meg om Saw-filmene.

Så hva alt dette har med dagen i dag å gjøre er: jeg var innkaldt til tannpleier, samme damen som var elendig på å informere om hvilke inngrep som faktisk skal skje.
Meg i resepsjonen:Hei, jeg heter Oda Holm Strand. er Innkaldt til tannpleier og har time halv 10.
Resepsjonist: Hva er fødselsdatoen din?
med all den infoen jeg utga først, så klarte hun ikke å løse hvem jeg var eller hvor jeg skulle. hun måtte vite når jeg var født. Jeg har ikke noe navn. jeg er bare et nummer.
Med all den infoen jeg utga først kunne de i allefall ha satt sammen en skriftelig ligning, hvor X ikke hadde vært så vanskelig å finne. Men jødene var bare et nummer for Hitler. Jeg, som så mange andre er bare et nummer for tannlegene.

bare lukten av sterile instrumenter og blåe sterile plastsokker på venterommet ga meg virkelig en ekkel følelse. Jeg trakk meg tilbake i en krok med et bonyttblad og et bilmagasin.
Jeg lurte på om jeg kom til å returnere derfra med eller uten kjeve eller, med eller utenemnen til å spise denne gangen.
Sterke lys, ekkel fluor og denne drømmende tannpleieren med bokmålsdialekt var nesten mer enn hva jeg kunne takle der og da. Det tok meg 15 min å få tatt bilder, så sjekke tennene og få dem lakket. I bakgrunnen spiltes soundtracket til Flash Dance på radioen*What a feeling* All alone I have cried silent tears full of pride
In a world made of steel, made of stone.

Tror aldri jeg har skyntet meg for å nå en matteprøve. men heller det enn å være hos tannlegen.
Ble så utrolig utrolig kvalm. Alt gjorde meg kvalm. Jeg reagerer skjeldent sånn. men fyfaen. jeg tror enda det sjokket sitter litt i ryggmargen.

Men hvem vet. for alt i verden kan det jo hende jeg skal tilbake dit snart og er jo ikke sikkert jeg kommer hjem med hel kjeve da. jeg vet i alle fall ikke, for jeg som pasient trenger ikke å vite om kirurgiske inngrep som skal skje på mitt legme.
Jeg er bare en fødselsdato i en tannlegejournal med bilder av tennene som sitter i den delen av kroppen hvor fordøyelsessystemet begynner.

Hei, jeg heter 06.02.91.