Åh fyfaen. ensomhet.
Så jævelig ensomt nå.

Her har jeg vært vant til å ha tor-finn hengende rundt meg i 5 uker. så drar jeg bare med fly opp til alta igjen. alt er bare totalt tomt.

Savner han så jævelig.

Jeg vil gjerne gulpe opp masse klisjèer, noe jeg helt fint klarer også.

Men jeg takler snart ikke å gjenta megselv lengre.

Da kommer jeg til å drukne i mitt eget oppgulp.

Den tomheten som blir igjen er det mest umennsklige jeg noen gang har vært borti.

Jeg savner å stå på kjøkkenet og lage mat, så plutselig kjenne to varme hender som blir armer som strekker seg rundt meg.Varm pust fra myke lepper som nærmer seg nakken.

Fyfaen.

Plutselig føles det som om en stor del av pusslespillet er borte. Alle hater å miste pusslespillbrikker. Det er sikkert noe av det mest irriterende som finnes.

Ja, jeg føler meg som dette jævla pusslespillet som mangler mange brikker av en bestemt del.

Jeg får de tilbake en stund om to mnd. Når bladene faller av.

Da er jeg komplett igjen.