En ekkel, ekkel følelse kommer krypende oppgjennom ryggsøylen min, den stopper på høyde med hjerte. Følelsen ligger der og ulmer i bakgrunnen.. Hjertet banker fortere. Sender beskjed til magen som begynner å produsere kvalme i bøtter og spann. Hode klarer ikke å følge med, øynene går i kryss og alt håp om fokus er borte.

Nei, det er ikke russefylla. Det er historiefremlegget til i morgen.