Liten Oda.

Søster og mamma snakket sammen om mat, og mat man lærer seg å like, og mat man ikke kan lære seg å like. Som Sukat. Sukat kan du ikke lære deg å like, det er en genetisk ja og nei sak.
Samme er det med meg og banan.

Søster fortalte om da jeg var liten og hun knødde banan i barnegrøten min. Hun sa jeg brekte meg og faktisk vibrerte. Hun kunne ikke skjønne hva det var, hun tenkte kanskje jeg var lei grøt. De første gangene kom det ikke opp, jeg spyttet det ikke ut. Det ble faktisk inntatt. Men så oppdaget jeg at ting kunne spyttes ut igjen, og da kom det visstnok ut i en helvetes fart.

Hvis folk derimot moste eple til meg, så spiste jeg nesten opp skjea og vibrerte på en helt annen måte.
Og hvis noen hadde en mandarin i hånden så krøyp jeg faktisk etter de.

Det er så koselig å høre om seg selv som liten. Det er veldig gøy. Har en film av meg som liten, men skulle ønske jeg hadde mer av det!