Kristel!

For en stund siden publiserte en velidg god venninne av meg, en blogg dedisert til Oda (altså meg), ikke bare var den dedisert til meg, den var også om meg.
Så nå vil jeg gjerne gjøre gjengjeld, selv om jeg allerede har laget en header til bloggen hennes (dog den bestemte seg for å føkke seg og gjøre seg stygg, med vilje har den lagt til en stygg strek). Så nå gjør jeg opp for meg.

En dag ramlet det en liten Kristel inn i mitt liv.








Kling pling. reddet av lyden!
Du er faen kul.









Her snakker vi gode klemmer, lange samtaler og morsome vitser på hennes bekostning. Ja, hun får meg til å le på alle måter. Det er godt å ha venner som gjør det glad^^














Jeg satt på huset og der kom kristel. Smilende og glad. Hun satt seg oppå meg, og jeg måtte gi henne en god klem. For et savn. Jeg har virkelig savnet henne masse!

Jeg oppdager alltid noe nytt med Kristel. I dag fant jeg ut at hun har helt klart den beste fingeren å tygge på noensinne.

Finn Kristel.

Kristel gav meg også en rexfleks av typen gåmannskilt, som de hadde fått på skolen. Den gledet meg. Jeg digger virkelig den refleksen. Nå vet jeg at Kristel ikke vil at jeg skulle gå hjem i mørket.
Altså jeg er synelig i mørket. Nå er jeg aldri usynlig i dagslys eller i mørket. Yes, og kristel er alltid synelig i mitt hjerte, fordi hun har en hattifnatt rexfleks.






Jeg har en Kristel. Det er det faen ikke mange som har. Om noen år, så blir hun sikkert sånn som en veteranbil, enda mer verdifull..fordi jo lengre vennskap varer, jo mer er de verdt.
Du er min Ford Mustang 1960 modell.