Alt går så fort

De kjipeste årene i tennårene er aldrene 17 og 19. De går treigest fordi det er "vente år", man går rundt og venter på tallet som kommer etter. De tallene som er mer betydningsfulle, hvor en eller annen dør åpnes. Nå som mitt 19ende år snart er over, så tenker jeg at det egentlig er litt trist. Snart blir jeg 20, jeg går ut av tennårene og beveger meg bort fra ungdomstiden. Om noen få måneder bare, så får ikke jeg lengre være en vanskelig tennåring, jeg får ikke ha hormoner og ordet "tennåring" som unnskyldninger. Nei, da er det påtide å begynne å holde kjeft, ta ansvar og ikke ha det vanskelig. Jeg føler at jeg ikke har utnyttet dette godt nok.

Tenk om jeg må slite med en trassealder som kommer langt uti 20-30 årene, bare fordi jeg ikke var utagerende nok i tennårene? Kanskje jeg bare skal satse og virkelig gå inn for å være en usmakelig tennåring de neste to månedene? Praktisk talt bade levra mi i sprit, pierce det som pierces kan, farge håret mitt grønt, ha masse tilfeldig sex og selvfølgelig gå inn for å inhalere nikotin opptil flere ganger om dagen. Ikle meg med masse utagerende symboler, stjele noen biler, snike meg inn på konserter, drikke deg kaschnyder midt uka forså å forsove deg til jobb/skole dagen etter, og kjefte på gamle damer som går i pene pelser. 

For så lenge du gjør alt dette som tennåring, så er du unnskyldt, altså det er jo ikke greit der og da, men når folk ser på det i ettertid, så er du alltid unnskyld fordi du bare var tennåring. Skjer dette når "ten" er borte fra de kommende årene, så er det ikke greit. Da er du gal, kriminell, psykopat og ingen vil ansette deg noen som helst sted.

Kanskje jeg virkelig burde ta dette i betraktning. I kveld skal jeg i allefall pleie megselv med å tegne tegninger som får enkelte til å stille spørsmålstegn ved min barndom og mentale tilstand.

Thank you and good night