Takk til Maila som ga dagen min en kanon avslutning!
Er det ikke merkelig hvordan man kan våkne opp om morgenen å bare kjenne at dagen er fullpakket av dritt? Altså, noen dager tar jo magefølelsen selvfølgelig feil, og alt er bare drit fra man kryper ut av senga og fremtil man kommer til skolen, så snur alt. Men så har vi de dagene hvor det bare ikke kan snues før man har gjennomgått sånn 80%.
fra klokken 06.40 i dag fremtil 18.00 i dag var nemlig min dag temmelig dust mot meg. Alt har bare vært tungt, jeg har vært trøtt og det har ikke vært mange lyspunktene. Når jeg da endelig oppdaget at grunnen til at jeg var så grumpy var fordi jeg hadde feber, så kunne jeg da snu humøret mitt. Jeg tok meg et langt bad istedenfor å stresse. Så kom Maila og vi har laget et nesten ferdig storyboard til Alta nye Storsenter sin musikkvideo. Det kan bli skikkelig konge også!
Vi drakk te, planla litt nye filmideer oppi det hele, og lo jævelig mye! Alltid så chill med Maila.
Digger henne!
Nuvel. Jeg har de siste fire dagene befunnet meg på det nydelige vestlandet, nærmere bestemt Sand og Stavanger. huh, herlige herlige Stavanger!
Bare å gå gjennom de høstfylte og regntunge gatene gir meg frysning og tårer i øynene. Skoene mine som klikker mot brosteinsunderlag lager fine klanger i hodet mitt, og jeg føler at jeg glir inni diversefilmideer og bøker som jeg kunne skrevet.
Sukk sukk sukk. Skulle gjerne vært der på heltid altså!
På Sand var jeg på den årlige høstfesten til Hiimsmoen, tiltross for at det ble en litt amputert kveld på meg og Amalie, siden vi gikk glipp av underholdningen, så følte jeg likevel at årets besøk var ultimat forde!
Middagen var utrolig god som alltid, og jeg smilte fra øre til øre!
Resten av kvelden gikk til mingling mellom gamle kjente og nye bekjente!
Jeg dumpet borti mange fantastiske mennesker altså. Dette besøket skal jeg virkelig leve på lenge fremover nå som mørketida sniker seg inn i alles sinn.
Disse årlige besøkene får meg bare til å innse mer og mer hvor godt jeg hører hjemme på Hiimsmoen, og hvor mye jeg savner å bo i kollektiv..
Det som er så genialt med hele konseptet er at det er så mange mennesker rundt her(fordelt et stort nok areale) til at du alltid finner noen som passer din sinnstillstand. Om du er i plagehumør, er det alltid noen du virkelig kan trykke på knappene til, er du i kjefte humør er det alltid noen som trigger det, og du får kjeftet deg ferdig. Om du er skikkelig glad og hyper, så er det alltid noen å herje med. Vil du bare spille kort, så er det noen som vil det samme. Og slik fortsetter det til du har vært gjennom alle de vanlige kjente tilstandene, til du finner de underligste som du ikke visste du hadde..
Dette er veien mot god utvikling tror jeg. Man blir så godt kjent med seg selv og andre når man er i en slik atmosfære som blir skapt inni denne boblen.
Riktignok så kan ikke dette sammenlignes med verden på utsiden, for den er virkelig ikke lik i det heletatt.. Men slik er det nå. Jeg vil bare si at jeg tror at de som får oppleve en slik verden lik den jeg beskrev ovenfor, vil ha ganske mange erfaringer som kan være sweet å ha ute i den virkelige verden!
Jeg vil egentlig ligge i en stor haug på en stor sofa, og bare pjuske, kose og knø!
Håper det skjer når jeg svinner hen inn i drømmeland. Dog da blir det ekstra kjipt å våkne.
Men nå er det sengetid på meg. Kjenner Ole Lukkøye og Jon Blund kjemper en hard kamp med øyelokkene mine. Ser frem til å la dem vinne!
