Jeg føler meg så kvalm..Så jævelig svimmel.Sammensnørt i hele kroppen.

I wish for these feelings to disappear.

julen julen julen den er her.

Teorien er bestått!
*Klappe megselv på skulderen*
Jeg er så fornøyd. Endelig endelig endelig. Har gått og grunnet over den teorien nå i flere måneder, og har egentlig ikke trodd at jeg skulle klare den, dog jeg har øvd. Men jeg klarte det faen meg! Da var jeg ett skritt nærmere lappen. Det føles så bra at jeg nærmest får vann i munnen.
Nå kan julen bare komme og synke inn i mitt sinn altså.
Skal bare nyte julegavene som ligger under treet, mens jeg spiser meg feit på roastbeef.

Julestemningen boblet frem.

Her er vi på jentekveld hos Maria!
Vi duppet og kokte i et dampende hot jacussi, med lys, bobler og strømmer. Det var virkelig koselig altså. Det var en knallfin sammenkomst. Vi fikk alle på forhånd utdelt badekåpe og nisselue! Så fikk jeg ønsket mitt oppfylt, jeg fikk sitte i jacussi og titte på stjernehimmelen og skravle!
God jul sier jeg bare.

Se hva jeg har klart å grave frem!
Egentlig har jeg hatt disse bildene rimelig lenge, men her en dag bestemte jeg meg for å se litt gjennom bilder, også dukket disse opp.
Det er virkelig happiness.




To av de fineste menneskene jeg kjenner er avbildet her.
Kristel og Jørn.

Liten Oda.

Søster og mamma snakket sammen om mat, og mat man lærer seg å like, og mat man ikke kan lære seg å like. Som Sukat. Sukat kan du ikke lære deg å like, det er en genetisk ja og nei sak.
Samme er det med meg og banan.

Søster fortalte om da jeg var liten og hun knødde banan i barnegrøten min. Hun sa jeg brekte meg og faktisk vibrerte. Hun kunne ikke skjønne hva det var, hun tenkte kanskje jeg var lei grøt. De første gangene kom det ikke opp, jeg spyttet det ikke ut. Det ble faktisk inntatt. Men så oppdaget jeg at ting kunne spyttes ut igjen, og da kom det visstnok ut i en helvetes fart.

Hvis folk derimot moste eple til meg, så spiste jeg nesten opp skjea og vibrerte på en helt annen måte.
Og hvis noen hadde en mandarin i hånden så krøyp jeg faktisk etter de.

Det er så koselig å høre om seg selv som liten. Det er veldig gøy. Har en film av meg som liten, men skulle ønske jeg hadde mer av det!

Travel

Da var kvelden kommet. Jeg skal hute meg opp på loftet forså å pakke min koffert.
I morgen åker jeg til pappsen, og blir der til onsdag.
Gleder meg skikkelig til å se brorssan igjen. Det blir kult. Da skal jeg sannelig spille litt julemusikk for han.

Er i grunn i skikkelig julestemning når jeg tenker meg rundt.
Amalie sin gave sendes i morgen, og jeg tar med meg gaver til pappa og dem.

Jeg har fått låne Heljar sin bærbare DVD-Spiller, så i morgen på flyet skal jeg se film! Wihiii.
Har pakket med meg *Alene Hjemme* for anledningen. Og ellers har jeg jo podden min!
Gitaren min skal jo også være med, men den blir sendt som spesialleveranse. Jeg skal nemlig spille i Farfar sin begravelse, og da blir det vel litt spillings for lillebror også.

Dance for Fashion baby!

“jeg foretrekker sigaretter og kaffe istedenfor substanser som gjør at du snubler i møblene dine”.

-Frank Zappa-

Gratulerer Onkel Rikard!

Må du lære krypet alt som er verdt å vite her i livet.
Jeg stoler på at du klarer den oppgaven!

08.12.08

Hvil i fred kjære Farfar.

Nå var du ferdig med livet her på jorden.
Du fikk viljen din, du fikk dø hjemme hos deg selv, med deg selv.
Det skjedde brått, men jeg tror nok dette var det beste, jeg tror det var det du ønsket.

Jeg kommer aldri til å glemme lukten av innsunken dansk pipetobakk og den friske duften av de fantastiske rosene i hagen din.

En gammel mann forlot en morgen sitt gamle bitre ytre, for å fare på en ferd langt forbi hva de levende kan fatte.
Jeg lurer på hvilket uttrykk som hviler på hans ansikt nå, og hva han tenkte da hans gamle hjerte sluttet å slå.


Sang -Long December Night-

More about my fantastic Christmas Calender.

Here is a picture from my amazing Christmas calender, which is called The Julekalender.

In every package there is a random handwritten note. SMILE! Today my note said: Have a lovely weekend.
Earlier i got the Kinderegg-song. A funny zebra joke. and so on. Things that make my day!

knowledge

While Nirvana performed the song "Lithium" at the 1992 MTV awards show, bassist Novoselic tossed his bass in the air. It came down and hit him on the head, temporarily knocking him out. Kurt Cobain apparently missed the accident and screamed at him for being off beat.

Then there was one disturbing moment where the cake actually thought it were not to be eaten, and then it realized it was wrong.

Har mørketida gått innpå deg?

Jo, jeg kan vel egentlig si det. Dette er høytiden for Jon Blund. Ellers i året er han relativt ustabil, du er trøtt om morgenen, og lysvåken på kveldstid. Men nå i Desember må han jo virkelig ha snublet i sovestøvposen sin og drysset ut litt for mye. Eller kanskje han har blandet en for sterk dose sovestøv. Eller kanskje Jon Blund og Ole Lukkøye har tatt doble turer.
Alle går i allefall rundt og er konstant trøtt hele tiden. Man merker det spesielt på skolen. Det er mye fravær, folk er helt bortevekk og pusler rundt i sin sovestøv rus i et ønske om å være hjemme under dynen sin, og ikke gløtte på øyelukkene før 24 Desember..

Hvorfor går man ikke i hi på denne tiden av året? Man kunne jo omså hatt i lekse å lese en jævla bok. Det er helt unaturlig for mennesker å være oppe og fungere når det er så mørkt. Alle er sånn passe grettne, stresset og nærtagende.

Juleferien er så nær, men likevel så evig fjern. Jeg har i allefall blitt en julekake nå.
Dagens lyspunkt var The Julekalender på tv2. Da klarte jeg virkelig å lokke frem julestemningen. Her er det forøverig pyntet til advent, og det føles veldig bra, advendtspakker og sjokoladekalender. Det er supert! Så da har man jo et lite lyspunkt om morgenen i det minste!

My lucky number? Why?

I can not believe it. Ingrid just came for a quick visit.. For a few days she has been acting so strange, sending me messages with: hey, what is your lucky number and things like that. And when I've asked her what she is going to do with this information, she just talks it away.
However, not this very evening she showed up at my entering door, with her hands on her back so I can't see them. Then she talks nervously and very over consentrated, trying to keep my nosy nose away. At the end she could not hold it anymore because of my curiosity.
So she says: Oda, I have to give you your christmas present now! Me: *big surprised face* Why? it's not even december yet. *all strange thoughts going trough my mind. Maybe it's something i must eat because it will be old and uneatable?).I am a very conservative christmas person, I don't like to open my gifts early, I do not drink the real Grans Julebrus until December, and so on. Then she reach me a basked filled with presents, and says: I made you a christmas calender! So now you have one gift for each day to the 24th of December! Enjoy.

I was so shocked, I almost started to cry. No one has ever given me something like that. No one ever put so much energy into a christmas present. Oh my God.. This girl is so sweet, I love her so deeply.. Not because of the gift, but because she actually wanted to do something special for me, and that she enjoyed doing it. I feel so good and warm inside..

Now it's placed on the kitchen table, so that it will be the first thing I see every morning.

Thank you Ingrid. You are my Christmas Angel.

Nr2. Her danses det Disco til Night Fever. The good old 70ies.


Nr3. Femtitalls Rock N' Roll i vinterklær fra Wistex er sinnsykt varmt!

Dance for Fashion. Akuttteateret.

Nr. 1





Yes, it was a real kiss. No tricks.

Litt Dance for Fashion - Oda!
Ble tatt ordentlige bilder også da, så de kommer vel snart;)


Litt sliten her da! Lang dag/uke, med lite mat og dårlig søvn!

I could be your flamingo

I think everything is going to be all right
No matter what we do tonight

Så bra, så bra så veldig veldig bra.

Nå ligger jeg på huset. I to tiden begynner jeg på jobb, men inntil videre skal jeg ligge her på sofaen og gjøre engelsk. Jeg har vegret meg for å gjøre den oppgaven i en evighet, men jeg har i allefall fått en start, og det er jo ikke det værste.

Jeg hadde sett for meg at dette skulle bli en evig lang og tung dag, men da jeg ankom skolen i dag fikk jeg servert en god nyhet på sølvfat, fordi lærerene våre var opptatt med noe så sluttet skoledagen vår klokken 10 istedefor 16, så da fikk vi masse tid til overs hvor vi fikk gjøre hva vi ville. Så godt, nå så jeg endelig et lysglimt i en sprekk i lekseberget mitt!

Hvor vil jeg være akkurat nå?

Jeg vil være på en varm hvit strand i syden.
Jeg vil nakenbade, ha godt selskap, slappe av, le og spise god mat.

hei og hopp

Nå vil jeg bare grave meg ned under dyna helt til det blir jul!
Da først skal jeg stikke frem hodet og kjenne julemagien omfavne meg. Jula er så fin, da kan du sitte i sofaen hele dagen og lese en bok eller se litt på tv, mens man spiser god mat og godis, mens du ser reklamer for sultne barn i afrika. Jeg må si at det stikker litt i samvittigheten. Men i hardt nok, og ikke akkurat nå. For tanken på den gode maten og underholdningen gjør meg litt varm innvendig.
For nå er jeg temmelig lei. Skolen har blitt et evig stort opphop, og for tiden er jeg ikke motivert til å gjøre en pellemannskit. Jeg trenger noe jeg virkelig virkelig kan se frem til. Noe ubetinget, noe som ikke krever noe, og det eneste kravet jeg setter er at det får meg til å le og en god varm følelse innvenig. Det kan være hva som helst.

Jeg sitter forresten her i den svarte godstolen og drikker Mer med eplesmak. På embalagen står det at den er ny. Men jeg vil ikke si at det er noe nyskapende med denne eplesmaken, den smaker stortsett det samme som alle epledrikker. Den eneste som kan være stolt over å skille seg ut på den fronten er den orginale Eple Kulien. Den er virkelig fantastisk. Den er ganske unik altså.

Jeg må også meddele at jeg er ikke en flink danser. Jeg har hatt et håp om forbedring lenge, men kan ikke si jeg ser fremgangen helt enda. Det er vel noe av det mest frustrerende i verden. Når man står på stedet hvil og føler at uansett hvilke brikker i pusslespillet du prøver sammen, så passer det ikke. Eller hver gang du prøver å gjøre noe nytt, så ender du opp med det samme resultatet som forrige gang. Det er vel derfor jeg er litt demotivert at the moment.
Men jeg vet det kommer seg og at alt fikser seg,
og at en dag skal vel jeg også faen klare å shake på skuldrene mine istede for at det ramler ned i hoftene mine.

ting tar tid. det er bare kjipt at tiden står så stille til tider, at du kan pjuske den langs ryggraden.

Moja russkaja podruga

Redigert av Oda.

Blush

Take me for a walk, and give me red autumn cheeks with your lips.

Oda og Amalie påtur til byen

Gråe duer i stavanger.

Denne duen satt stille for seg selv torsdags formiddag da meg og Amalie gikk rundt i Stavanger.
Mange synes duer er stygge. Jeg synes absolutt ikke det. Jeg liker lyden deres, jeg liker måten de går på, ja til og med fargene. De er veldig gjennomførte. De har nydelige former når de slår ut vingene. Når solen skinner på de så får gråfargen grønn- og blåskimmer i seg. Hvordan kan noen si at disse er kjedelige og stygge?



Stavanger er virkelig en nydelig by.
Jeg tror jeg må flytte dit for å gå et år på skole. Leie leilighet i et Pippi Langstrømpe-hus. Gå lange turer, ta bilder og høre den nydelige dialekten i ørene.
Stavanger vil alltid være byen min.

syk film

http://www.youtube.com/watch?v=cqi5F5MqqTQ

mykhet

I dag lærte jeg å stå i bor!
Jeg har ønsket å klare det i en evighet, men jeg har aldri klart det. Så i dag skulle jeg demonstrere hvor dårlig jeg er, og at jeg ikke egentlig klarer å gå i bro. Når jeg inntar posisjonen, så bare glir kroppen helt naturlig opp i bro! jeg ble å hoppende glad!
Wohooo. Nå må jeg lære meg å gå i bro og bevege meg i bro.
rrrrrrrrr.-puselyd-

Tomato

Jeg har en tilståelse å komme med.
Jeg er en rødmer.
Jeg har vært en skaprødmer lenge nok. Jeg har aldri innrømt det. Ikke engang for meg selv.
Men ja. Jeg er en rødmer.

Viser til forrige blogginnlegg + kommentar

Bæret som ønsket å være en frukt.

I hate banan. I truly truly hate banana. It must be one of the most disgusting things that was ever created. Though, most of the people that walks on this eart like this awful gross yellow thing. And I love to criticize everyone who likes that awful fruit, which really isn't a fruit, it's only pretending, because it really is a berry.But what can I say. People like to be fooled. And I can't blame them.

But hey ^^ I still have friends though I hate bananas. I just love to confront them and start a huge discussion.

That someone

Someone told me that the cake is a lie.
I can't force people to believe.

Hennes navn i min hånd

Jeg vil klemme kristel min. Fordi hun er så fin.
Hun gjør meg glad, og det er jo bra, og du finner navnet hennes skrevet i min hånd.

-Nei det er ikke forsøk på et dårlig rim-

sovepus

Nå sitter jeg hjemme i godstolen, den svarte godstolen hvor jeg stortsett befinner meg når jeg sitter på nett hjemme. Pysjbuksen er på og på tv er ekstrem rengjøring(det gir meg god samvittighet). Ja, det føles bra. Jeg er utrolig trøtt, og denne skoledagen har nesten vært ugjennomkommelig, lang og treig.
Dagens intervju med Ingvil Wartiainen gikk bra, tiltross for at jeg sa navnet hennes feil noen ganger, men klarte å ro meg i land. Ellers har jeg bare mikset lyd, og når man gjør det på et foredrag, så kan du nesten ikke kjede deg mer. Uansett hvor interessant foredraget er så sovner man. Det er som om en forbannelse legger seg over lokalet og tvinger deg inn i et fargerikt drømmeland. Under det siste foredraget var det heldigvis en pause så jeg fikk i meg litt kakao. Uten den er det ikke godt å si hva som kunne skjedd.

Nå vil jeg bare sove, vifte med tærne og lage knurrelyden min.
Store hettegensere erlik kjærleik.

London Baby

Det ser ut som vi har ramlet ut fra 70'tallet.

Tidlig kveld? Nei.

Da var jeg omsider hjemme i Alta. Her er det blitt snø iløpet av de få dagene jeg har tilbrakt i Stavanger.

Det ble jo litt av et liv å få meg hjem igjen. Vi hadde planlagt tiden nøye slik at jeg skulle få minst mulig ventetid på flyplassen, for egentlig skulle jeg ha reist 0815 om morningen (noe jeg ikke var helt klar for etter all fest og moro kvelden før), så da fant vi en løsning slik at jeg kunne dra klokken 11. Men så var jo ikke været helt bra, en av fergene ble innstilt, så vi måtte vente 40 min lengre enn hva vi hadde beregnet. Så vi ble jo kjempe stressa og regnet med at hvis vi var heldig så ville vi komme oss til flyplassen en halvtime før flyet. Heldigvis brukte ferga kortere tid over, og vi kjørte i hundre og helvete for å komme oss til flyplassen(pappa i 100km/t i 50 sone et lite stykke, og masse forbikjøringer). Så vi rakk det med utrolig god margin. Da jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen osv, så fikk jeg vite at flyet var forsinket med en halvtime. GREAT. fucking GREAT.

(Jeg hadde nemlig akkurat kun en halvtimes ventetid i Oslo)

Så da rakk jeg ikke flyet mitt i Oslo.. Sukk.
Var kjempe redd for at jeg måtte ha overnattet i Oslo, for da ville Ulf(læreren min) ha drept meg. Denne uken jobber vi nemlig med en produksjon, hvor jeg skal være en av reporterne som intervjuer. Men alt ble fikset og jeg ble bokket om på et senere fly som gikk innom Tromsø. Da vi kom til Tromsø måtte vi enda vente på et annet fly fra Bodø med masse passasjerer. Da var jeg rimelig lei altså. Det var trangt, jeg hadde ikke spist siden klokken 10, det var menn med sterkt alkoholisterte deodoranter blandet med svette, altfor kald luft, unødvendig belysning, en feit dame som trødde på foten min da hun på død og liv måtte kravle over meg for å snakke med en venninne, og handballjenter på 14 år som var vill på å sniffe hokeypulver og le høyt bak ryggen min. Jeg kjente at jeg var rimelig lei og at klaustrofobien begynte å innhente meg.

23.30 landet flyet mitt i Alta. Da måtte jeg enda vente på bagasjen min som ikke kom, men som tilslutt viste seg å være på et venteværelse(luckily). Robin sørget for å transportere meg hjem like hel. Tror ikke jeg har vært så klar for mat, data og søvn på lenge.

Sovnet som en skikkelig pus den kvelden.

And off we go to Stavanger!

Ser virkelig frem til en avveksling og bare slappe av. Se på ting og mennesker. Det blir supert!
Så blir det jo litt shopping også, og forhåpentligvis noen fine bilder! Kofferten er pikkpakket ferdig og jeg er ganske ferdig. Så nå ser jeg frem til å sosialisere meg med podden og tegneblokka på flyet.

Det blir knall kjekt å møte Amalie og Arild igjen. Det er over ett år siden jeg så noen av de. Så det blir flotte saker altså. De er så morsome, kan ikke la være å le når man er med dem altså.

Så da er jeg ikke hjemme før søndags kveld engang.

Nei, nå skal jeg ta meg en bolle og nyte livet!

Snart er det jo faktisk første Desember også! Da kan man drikke julebrus og se på julekalendere og åpne julekalendere! Gleder meg supermongomasse

Kake

My name is Cake. Chocolate Cake.

Sweet pastery that has the power to bring people together

Also...

Another imaginary award that you give to someone when
they've done something good or benefiting, but not necessarily noteworthy.

Therefore it is..

A treat loved by fat kids.

And because of this, cake has also become a deep and strong way to declare love to another person...

I love you like a fat kid loves cake.

Though..

Cake can take you to new hights.

You see

Cake can also be a way to define a kilo of cocaine.

Well. See. That’s a piece of cake

Dude, that is SO CAKE!

Det kreative hjørnet.

Nå har jeg malt ferdig gave til min kjære lillebror. Det er en gipssparebøsse i form av en bjørn!
Det ble faktisk en fin liten bjørn i lillafarger, som senere skal få sånne plastøyne, slik at man kan riste på den og de beveger seg! På magen står det Lillebror Lars. Må vel putte på litt småpenger så den i det minste lager lyd.

Jeg må si jeg ble fornøyd med sluttresultatet! Kanskje litt kjipt å ikke få noe du kan riste og kaste i 1årsgave, men jeg gjør heldigvis opp for meg med julegaven da, for den er 100% barnevennlig, og 100% pappauvennlig.

Det er en sinnsyk bamse som danser og synger. Den er helt perfekt, fordi den vil gi lillebror glede, og den vil gjøre pappa gal. Ergo, det er nok tidenes julegave i den alderen. Jeg må innrømme at jeg hadde fryktelig lyst på den selv. Men hei, jeg begynner jo å nærme meg 18, så jeg burde vel innse at jeg er litt for stor for slike leker? Men de er jo så sinnsykt morsome. Jeg knakk sammen i latter og tårer da jeg så den på butikken.
Jeg tenkte: denne gaven kommer pappa virkelig til å hate altså. Det gjør meg glad, og det at lillebror liker den, det er jo bare et stort pluss for meg. Så det er virkelig en gave handlet med omsorg og kjærlighet, og med tanke på andre altså.

Det ferdige resultatet.
Nå kan han se også!

Smerte er noe vi alle har opplevd. Men det er ikke alle som har opplevd glede.

Ingen i hele verden kan beskrive kjærlighet som Tom Waits kan. Jeg er helt forelsket i ordene og settningene hans. Virkelig ubeskrivelig utrolig at noen menneske kan sitte med slikt og få det ut på papir. Musikken, den grove stemmene og de fineste ord..Tror ikke det finnes en mer perfekt rå kombinasjon.

Well I hope that I don't fall in love with you
'Cause falling in love just makes me blue,
Well the music plays and you display your heart for me to see,
I had a beer and now I hear you calling out for me
And I hope that I don't fall in love with you.

Well the room is crowded, people everywhere
And I wonder, should I offer you a chair?
Well if you sit down with this old clown, take that frown and break it,
Before the evening's gone away, I think that we could make it,
And I hope that I don't fall in love with you.

Well the night does funny things inside a man
These old tom-cat feelings you don't understand,
Well I turn around to look at you, you light a cigarette,
I wish I had the guts to bum one, but we've never met,
And I hope that I don't fall in love with you.

I can see that you are lonesome just like me, and it being late,
You'd like some some company,
Well I turn around to look at you, and you look back at me,
The guy you're with has up and split, the chair next to you's free,
And I hope that you don't fall in love with me.

Now it's closing time, the music's fading out
Last call for drinks, I'll have another stout.
Well I turn around to look at you, you're nowhere to be found,
I search the place for your lost face, guess I'll have another round
And I think that I just fell in love with you.

I turned around..And then everything was back to normal.
Except, you were not there.

Oda og Ole-August blir avvist fra fiskedammen.

Oda og Ole-Gustav. Altså meg og Ole-August, var i dag på kino, fordi det skulle være halv skjorte på jeans der.
Det var mye Halloweenpynt fra kvelden før, og kinoen delte ut endel gratis godis. Så Ser vi at alle ungene liner opp for å fiske i en fiskedam. Meg og Ole-August tenkte.. Ja, vi har jo kjøpt billett, hvorfor skulle ikke vi få. Dessuten er jo ingen av oss spesielt høye. Køen var lang og endeløs, og vi ble bare mer og mer godissulten når vi så alle smash-posene og posene med biler som ble fisket opp av dammen, og glade unger som tuslet fornøyd inn i salen for å se "Kurt blir grusom". Da vi endelig kom frem, ser organiseringsdama strengt på oss og sier: Hvor gamle er dere? Og vi ser på hverandre... øhm..gamle nok?
Det var tydeligvis ikke riktig svar.. Fordi vi fikk ikke fiske. Vi ble grovt avvist med svaret: Dette er kun for de MINSTE ungene.
Med bøyde hoder og et omvendt smil om munnen, tuslet vi til billettdamen, vi passet på å klage på fiskedammen, og at de burde ha en dam for de eldre ungene også.

Men som trøst fikk vi velge oss èn godsiting fra et stort bord som sto ved damen, og et glass med pepsi max eller en ny og eksprimentell farris. Så Det var ikke så ille likevel!

Noe som kunne blitt så katastrofalt, ble likevel ganske godt bandasjert.

Miss Cookie is cleaning

I dag er det OD-dag. For å samle inn penger til dette formålet, bestemte jeg meg for å gjøre noe bra for mamma samtidig!
Jeg vasket og støvsuget nemlig huset. Eller jeg skal ikke skryte på meg HELE huset. Men begge badene, stua, kjøkken og hele gangen. I tillegg til støvsuging av trapper.
For dette skal jeg da få trehundrekroner som skal gå til kvinner i Bangladesh.

Yes yes, jeg har vært en flink kake. Jeg er virkelig lat på vasking og sånt, men når jeg må og får beskjed om det, så gjør jeg det. Men det er ikke slik at jeg hopper rundt av glede og vasker frivillig(med mindre det virkelig er spesielt, eller jeg skulle få vaskemania).

Men nå kan jeg være stolt. Må bare passe på at jeg ikke smuler rundt omkring.

Et rotete skrivebord er betegnelsen på et ryddig hode.

Jeg har ikke innsett hvor mye rot jeg har levd i hele mitt liv, før til denne helgen.
Denne helgen begynte mamma å rydde. Og herre min gud hvor mye rart som kom ut av skapene, og frem fra under senger og fra inni komoder.

Alt ble stuet i esker og kasser og vesker, forså å bli bært opp på mørkloftet!
Jeg føler virkelig at ting har blitt adskillig mye lettere. Det er lettere å gå i gangene, det er lettere å få øye på ting, det er lettere å bevege seg, og du føler at ting er i harmoni rett og slett.
Det er deilig.
Jeg er ikke noe prakt eksemplar når det kommer til rydding. Rommet mitt bruker ofte å se ut som et bomba horehus. Men for en stund tilbake, så bestemte jeg meg for å ta et oppgjør med rommet mitt, og det har faktisk holdt seg ryddig lenge nå. Det føles faktisk veldig behagelig. Så, all ære til meg sålangt.
MEN
Man skal aldri ta gledene på forskudd, det kan skje at det blir et bombenedslag igjen.
Jeg får bare nyte det så lenge det varer. Jeg har riktig nok blitt mye flinkere med årene da, å ha det ryddig og å rydde.

Men som de sier, et rotete skrivebord er betegnelsen på et ryddig hode.
Og det er faktisk noe i det. Fordi når jeg er i virkelig godt humør og har kontroll, da er gjerne rommet mitt veldig rotete(med mindre jeg venter besøk). Men hvis jeg er trist, eller er stresset eller noe, så er det ekstremt viktig for meg å ha det ryddig rundt meg.

Phobia: venustraphobia Fear of: beautiful women

Phobia: triskaidekaphobia Fear of: the number thirteen

Oda tømmer rotehodet

Mennesker har det med å ønske seg ting. Mange ting, dyre ting, små ting. Men disse tingene er ikke alltid materielle ting, men nå blir det ordet brukt fordi det beskriver på en veldig "hul" måte det jeg vil frem til.

Vi vil alltid ha noe, men mye vil som oftest ha mer. Ikke bare av ting, men følelser også. Det er skummelt når det kommer til følelser. Tenk på de menneskene som har mange rundt seg som elsker dem og gjør alt for dem, men likevel kan de ikke føle det, glede seg over det eller bli tilfreds. Endten har de fått for mye av det gode, eller så får de ikke det de egentlig trenger. Men vet disse menneskene det hvis de aldri har følt noe annet?

Så har vi jo de menneskene som aldri får kjærlighet, men masse fine ting. Det er som oftest ikke en god kombinasjon.

Så har vi de menneskene som ikke får verken ting eller kjærlighet. Hva skjer med de? De får jo en helt annen holdning til verden enn de som får alt av både det materielle og kjærlighet.

Også har du de som blir fortalt at de blir elsket gjennom vold og misbruk. Vet de at verden kan være annerledes? Hvis du blir fortalt gjennom hele ditt liv : jeg slår deg fordi jeg elsker deg og vil ditt eget beste!
Eller: Onkel gjør bare dette fordi han er glad i deg, det er helt greit, så lenge du ikke sier det til noen.

Okay, så er dette jeg nevner her ganske ekstreme situasjoner å være i. Men de er ofte grunnbasene i hvordan våre liv blir formet. Voksne sier: gjør som vi sier, ikke gjør som vi gjør.
Men barn ser og observerer, ergo : Barn gjør som voksne gjør, ikke som de sier. Noe visuelt når lettere gjennom enn noe verbalt.

Jeg vet med meg selv at det er alltid noe jeg vil ha. Materiellt er det alltid noe nytt som kunne vært fint å ha, men dette koster penger. Penger er alltid noe jeg vil ha mere av. Men jeg vet jo med meg selv at de to tingene gjør meg ikke glad, for jeg savner jo å ha noen å være med, en å dele mine gleder å sorger og frustrasjoner og lykker med.

Du vet ikke hva du har før det plutselig en dag blir tatt fra deg.

Da gjør det som regel gjennomsyrende vondt. De vondeste stundene jeg har opplevd i mitt liv er når kjærlighet ikke er gjengjeldt, nektet, umulig å gjennomføre av forskjellige grunner, eller den tar slutt. Jeg hater når jeg får noe jeg virkelig setter pris på som trygghet, omsorg, kjærlighet, ro eller en eller annen følelse som gjør meg komfortabel, også plutselig blir den revet vekk fra meg. Det er ingen ting som setter seg dypere inn i beinmargen enn akkurat det. Opplever du da situasjonen igjen, er det klart du assosierer det med akkurat dette og da kan det bli vanskelig å gjennomføre. Dog du har ingenting å tape, og denne gangen kan du kanskje se det og avverge at det setter seg slik som første gangen.

Når det kommer til dette med følelser, så er det et evig spill mellom kommunikasjon, det visuelle, lyder, lukter, handlinger osv. Vi har de menneskene som alltid ønsker at andre skal ville ha de, vi har de som alltid har noen bare for å ha noen, vi har de som er redde for å være alene og tror ikke de er noe hvis de står frem som et enkelt enestående individ. Vi har de som alltid får det de vil ha, og de som aldri får noe av det de vil ha, vi har også de som alltid ønsker å jakte på byttet sitt, men når de får det de ønsker, så er det ikke spennende likevel, og vi har de som alle andre vil ha. Og det er nok enda mange som ikke er nevnte

Det er sikkert uendelig mange typer mennesker.. Eller kanskje ikke? Kanskje vi alle er ganske så like, bare at det er uendelig mange ulike situasjoner, følelser og reaksjoner å tilfredstille.

Oda har gravd i fortiden

Let us step back in time.
When we still went to the senior school.
8 to 9'th grade or something.
When we were dreaming about becoming rock stars.

Quote Buffalo '66

Billy Brown: You know why they call you Goon? Because you're retarded. And you're ugly. You're an ugly retard. And they call you Goon because you're ugly and retarded. And you'll always be Goon... Goon, Goon, Goon. And that's what I'm gonna call you for the rest of your life, is Goon. Goon, Goon, Goon, Goon, okay? So fuck you.






God..I love that movie.
Buffalo'66

Chaos and Cosmos

Is what I feel just now.

Hva er meningen med livet tenker Arne. Men stakkars før han finner svaret snubler Arne.

Mange spør: Hva er meningen med livet?
og svaret blir da: Meningen med livet er å leve!

Mange er ikke veldig fornøyd med dette svaret. Og jeg har ikke svaret jeg heller. Men her er min teori.

Saken er, det spiller egentlig ingen rolle hvordan du lever livet, om du lever det bra eller dårlig.
Du må selv velge for deg selv hvilket liv du vil ha og hva du vil gjøre med det.

Du har livet, du er livet, du må leve det ut.

Vil vi engang spørre oss selv når vi er død : Hva er meningen med døden?
Vi vet jo i hovedsak at det er for at jorden ikke skal bli altfor overbefolket, og at det er naturens gang. Men vil vi noen gang stille dette spørsmålet uviten om at det er noe som heter å "leve"? Vil vi noen gang være i stand til å stille et slikt spørsmål i den tilstanden?

Vi får vel bare vente å se.

10E

Dette er bilde av min klasse fra 8-10.
Utrolig gøy å finne igjen sluttresultatet av de 3 årene^^
Vi var en smash gjeng altså!

Finn Oda

En slik dag.

Jeg sitter nå i stuen, som jeg som oftest gjør når jeg sitter på nettet. Utenom når jeg er på skolen. Dette er fordi vi ikke har trådløst nettverk hjemme hos meg, så jeg er doomed til å sitte på samme sted hele tiden.

Nuvel, det er søndag, den dagen i uka som aldri lover noe godt. I dag lover den rydding. Men et lite lyspunkt er jo at vi har høstferie hele uka, så da er ikke dette så ille likevel.

Jeg spiser dårlige Coop-Seigmenn, som overhode ikke smaker like godt som Freia sine, men de er mer perverse enn Freia sine. Jeg liker perverse seigmenn. Det får meg til å smile. De har en seksuell og sukkerklissete orgie nede i posen sin. Når jeg stikker hånden min nedi der, så får jeg alltid tak i en trekant, eller en firkant, det hendte faktisk nå nylig at jeg trakk opp to seigmenn, en rød og en grønn, perfekt sammenklistret i en 69-stilling.

Det er jo fint å se at noen har et godt og variert seksualliv.

Whine

Jeg følte det var på tide nå med et lite ordentlig whine-innlegg her, siden jeg har vært syk nå en stund. Det begynte i forrige uke, så bare eksploderte det. Så nå ligger jeg her, på en lørdag, henslengt i godstolen og er syk. Det varierer mellom å bli litt bedre og mye værre. Jeg hører på "When I think about you I touch myself". Utrolig kul låt i grunn.
Nuvel.

Det begynte så smått med litt vondt i halsen, så kom snørret, så kom tettheten i ørene, så ble stemmen tykk og grumsete.
Nå er tilstanden :

Litt feber overalt.
Jeg kan ikke smake.
jeg kan ikke lukte.
Jeg kan ikke høre. Og da tror man: Hei, nå er nok synet helt perfekt( Når de andre sansene er svekket, forsterkes de andre). Men den gang ei. Neida, for når man er syk blir linsene så tørre at man kan jo faen ikke se noe gjennom de heller. jaja.
Det er også snørr overalt.

Oterivinen og kleenexen har begynt å føle seg hjemme på nattbordet mitt.

Skulle man sett, håper ikke det skal fortsette slik gjennom hele høstferien.
Men jeg har tatt på meg fine klær og støvletter, så jeg prøver å holde humøret oppe her! HEI!

Så nå skal jeg bare krølle meg sammen og gjøre et forsøk på å prøve å nyte helgen og resten av uken.

Dette har vært en relativt god dag! Jeg fikk masse fine ord av min engelsklærer i dag for en stil jeg har skrevet! Veldig smigret og tar virkelig til meg den rosen jeg fikk der altså.

Ellers er jeg syltelabbete syk. Det er jævelig. Jeg hoster, nyser og snakker som en tett potte.
Men det er greit, jeg har maryland cookies og kryssordflax. Det gjør at jeg føler en viss glede innvendig.

Men allerhelst skulle jeg bare ligget henslengt på sofaen mens jeg ble vartet opp. Det hadde vært saker. Og i bakgrunnen skulle Tom Waits spilt nydelige toner som fikk hodet til å lage fine drømmer.
Ohyeah baby.
Men jeg klager ikke, klarer meg helt fint med kryssordflax og kjeks!

She looks like The Real Thing.
She tastes like The Real Thing
My Fake Plastic Love.

Those poor bastards

http://www.myspace.com/thosepoorbastards

Eksprimentell og spennende musikk:) Veldig kult

I love the Urban Dictinary

Definisjon lutefisk

Disgusting fish dish served anywhere Scandinavian grandmothers lurk, in the U.S. usually on holidays or other "special occasions." Also makes a frequent appearance on smorgasbords. Best described as fish Jello. Tastes bad and smells worse. Most acidic dish known to man (no joke). Dried codfish is reconstituted in lye (breaking down proteins/any structure), "washed out" with water for a couple of days, and boiled into oblivion. White fish served with a white sauce often on a white plate. Yum! In Minnesota the main event at "lutefisk feeds" organized by the Sons of Norway to benefit the local Lutheran church. Lena's grandchild: Grandma is busy preparing lutefisk for Christmas dinner again. Lena's daughter: What doesn't kill you makes you stronger. www.urbandictinary.com

Dagen som aldri kommer. Men som kommer.

Endelig helg. Det er faktisk fredag. Den dagen i uken man frykter aldri skal komme.
Tenk hvor fælt det hadde vært hvis det plutselig skjedde at uken varte fra mandag til torsdag, forså å starte på nytt igjen, uten helg. Ingen helg i det hele tatt. Det hadde vært ganske trist. Du er skikkelig innstilt på at snart er det helg, det er det som holder motet oppe, men når torsdagen er over, våkner du opp på en ny mandag. Jaja, la oss ikke tenke triste tanker nå, det er helg for helvete!!
Helgen er tid for kos, godis, film, og egentlig alle ting man ikke har tid til å snakke om eller gjøre ellers i uka. I helgen får man også lov til å gå i pysjamas, morgenkåpe eller naken uten at noen kan si noe på det. Det er tiden når man kan vandre rundt og late som morgenen aldri ender.
Det er i allefall min plan for helgen!


Have fun!

Oda jobber med 50-tallsoppgaven som Stenis har gitt oss.
Wohao. Yes. Kjempegøy!

Jeg har prøvd å ta noen 50-tallishe bilder. Jeg må nok jobbe litt mer med det.

Vi får se om det blir bra.
Hei.

Kristel!

For en stund siden publiserte en velidg god venninne av meg, en blogg dedisert til Oda (altså meg), ikke bare var den dedisert til meg, den var også om meg.
Så nå vil jeg gjerne gjøre gjengjeld, selv om jeg allerede har laget en header til bloggen hennes (dog den bestemte seg for å føkke seg og gjøre seg stygg, med vilje har den lagt til en stygg strek). Så nå gjør jeg opp for meg.

En dag ramlet det en liten Kristel inn i mitt liv.








Kling pling. reddet av lyden!
Du er faen kul.









Her snakker vi gode klemmer, lange samtaler og morsome vitser på hennes bekostning. Ja, hun får meg til å le på alle måter. Det er godt å ha venner som gjør det glad^^














Jeg satt på huset og der kom kristel. Smilende og glad. Hun satt seg oppå meg, og jeg måtte gi henne en god klem. For et savn. Jeg har virkelig savnet henne masse!

Jeg oppdager alltid noe nytt med Kristel. I dag fant jeg ut at hun har helt klart den beste fingeren å tygge på noensinne.

Finn Kristel.

Kristel gav meg også en rexfleks av typen gåmannskilt, som de hadde fått på skolen. Den gledet meg. Jeg digger virkelig den refleksen. Nå vet jeg at Kristel ikke vil at jeg skulle gå hjem i mørket.
Altså jeg er synelig i mørket. Nå er jeg aldri usynlig i dagslys eller i mørket. Yes, og kristel er alltid synelig i mitt hjerte, fordi hun har en hattifnatt rexfleks.






Jeg har en Kristel. Det er det faen ikke mange som har. Om noen år, så blir hun sikkert sånn som en veteranbil, enda mer verdifull..fordi jo lengre vennskap varer, jo mer er de verdt.
Du er min Ford Mustang 1960 modell.

You are something new. You smell like something new. You are new to me.
I've never seen you before. You are like a road that I have never walked before, and now I'm walking it, I can smell it, I can feel it.

Why am I so afraid of trying something new?
It's like getting to know a room that is darken, instead of getting to know it in the light when you can see everything clearly.
It's like the computer game..Heroes of might and magic. The more you walk, the more land you get to see.

So tired. So tired. I's so unbelievinly tired.
I am at school at this very moment, and the day has not even started.
A cd with Mötely Crüe. Next to me. Want to listen. But my teacher is arriving any minute.
Speaking of the sun. There he was. Finn.
Now it's going to be boring. Really fucking boring.

Well, I'm just going to sit here.
Hope this day will turn out better.

Flyulykke

Luftforsvaret skulle lage en øvelse hvor et fly havarerer. Dette er en historisk hendelse for Alta, det har aldri blitt utført en så stor øvelse her før!


Jeg spilte sjokkskadet passasjer fra flyet.
Fikk sjokksminke, og klarte å lure meg til et brannsår også!
Det var virkelig en gøy og spennende øvelse. Må si at av alle, så hadde brannmannskapet best kommunikasjon og mottakelse.

Jeg befant meg på flyet, for å komme meg ut måtte jeg kravle over et lik med åpent sår i pannen.
Jeg skulle svære sjokkskadet, fraværende, og svare at jeg hadde det bra uansett. Hvis jeg ble spurt, så skulle jeg si at jeg var nummen i armer og bein, og vondt i hodet. Ellers være fraværende. Så etterhvert utvikle meg følelsesmessig. Jeg skulle få tilbake minner og bilder fra hendelsen litt etter litt, da skulle jeg også beskrive lukten av blod og brent kjøtt.

Det var faktisk ganske skremmende å se alle jeg kjenner rundt meg med forskjellige skader. Ganske mange døde også.

Lamp poem

I once knew a lady, whose head was a lamp,
and she was shining so bright, that you had never seen anything more alike.

It wasn't easy among people to accept this abnormal young ms. So
she tried to live a normal life, behind a normal door in bliss.

But in this world, you see there is, absolutely no room to fail.
And you must understand, as a lamp headed woman, you don't belong out there.

But it's not so bad to be this young ms. if you just think about this:
Though even when it was late at night, she never had to take a walk in the dark.

Dagens unyttige visdom

In silent Aboriginal hunting language, a closed hand slowly opening is meant to show that a kangaroo is near.



Det er ganske utrolig hvordan mennesker kan kommunisere, og hvordan noen forstår og noen ikke forstår.
Hvor mange hemmelige tegn og språk har man ikke laget seg oppgjennom årene, bare fordi du verker etter å fortelle noe eller f.eks varsle noen om noe. Fra gammelt av har jo dette blitt brukt i f.eks. jakt. I dag har vi mobiltelefon og internett, det har blitt gode erstattninger for lappekasting. Jeg husker spesielt en periode på ungdomsskolen, hvor jeg og noen venner hadde viktige kodeord for jentegreier! Morsom morsom tid. Egentlig hadde vi kodeord for alt. Det var veldig gøy, for ikke så lenge siden så observerte jeg faktisk to jenter som er noen år yngre enn meg, som er på ungdomsskolen, og det var akkurat som å høre meg og vennegjengen min da vi var like gamle. Jeg måtte le litt for megselv. Følte meg nesten gammel. Det er i de øyeblikkene man merker at tiden faktisk ikke har stått stille og omgivelser, samtaleemner, og interesser har forandret seg, eller i allefall utviklet seg.

Men ja, kommunikasjon er en spennende ting. Vi kommuniserer via klær, smykker, hår, kroppsholdning, ansiktsuttrykk, øyne, volumet på stemmen vår. Uten ord, så kan likevel volumet og tonen på stemmen lage en stemning så vi kan tenke oss til hva situasjonen er. Ganske spennende i grunn.
Ellers så tenker jeg på når du møter et nytt menneske. Alle de tingene jeg nevnte ovenfor spiller inn på om du sitter igjen med en god eller dårlig opplevelse. Ta f.eks. når du finner noen med samme interesse, da kan det mange ganger bli veldig internt for mange. Dette har jeg ofte merket blant musikere(stort sett trommeslagere), og motorinterisserte. La meg utdype. Jeg blir virkelig like fascinert når to trommeslagere møtes, finner sin felles link, og begynner å konversere om akkurat dette. Den ene begynner med å forklare(uten å bruke faguttrykk): Dish dish, så kommer goh goh goh, etter fuglt av åpen high hat(imiterer lyd), forså å gå over til tammene, vill peiving med armer og tramping med ben, i forskjellige rytmer og takter. Alt dette og mer til forstår motparten uten å i det hele tatt trenge faguttrykkene. Det samme gjelder for sportsfrikene. De begynner :ja, jeg kom der ørrrn øørn ørrrn, også bare wroooom. Og av disse få lydene og noen få ord fra det norske ordforrådet, så klarer disse å forstå hverandre. Det kan jo bli for internt og ganske kjedelig for de som ikke er inn i denne gruppen. Men fortsatt utrolig utrolig fascinerende.

Vi bruker koder når vi vil meddele noe som ikke alle andre skal forstå. Politiet har f.eks sine egne koder når de er ute å patrulierer. Så har vi morsekoder og røyksignaler. You name it, bare kreativiteten stopper deg når det kommer til å lage sitt eget språk. Jeg vil gjerne lære meg russisk, fransk og islands. Det ville vært kult. Er det ikke utrolig hvor mange fine lyder denne kroppen kan lage bare ved bruk av munnen og tungen?


Men det som er utrolig, er når to mennesker bare vet hva den andre tenker uten noen form for bevegelse eller lyd. Det er jo klart at det er noe vi utstråler. Men hva? Det er i allefall noe den andre kan fange opp. Skjeldent å møte de menneskene.

Bilder

Vi har hatt fotografering på skolen. Her ser vi meg(Oda), dette bildet skal bli trykket på skolebeviset mitt, slik at alle ser at jeg er meg.

På det bildet under denne teksten, så ser vi meg og min gode venn Håvard. Han har lettsykkel og må derfor kjøre rundt på meg. Vårt vennskap oppsto den første tiden på Medier og Kommunikasjon vg1, i forbindelse med kasting av objekter gjennom klasserommet.

Oda drives a pussy wagon

Maila hadde en drøm i natt, om at jeg kjørte en stor gul bil.
Så maila fikk inspirasjon til å redigere et bilde av meg!
Jeg liker deg Maila!

Dette er et dikt av Andrè Bjerke.
Han er virkelig utrolig flink.
Kan få meg til å le og gråte.

Fluen

På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!

-Andrè Bjerke-

I can make funny faces.

Show me all the faces that you have.

You don't have to like everything with people to stand them.
Sometimes it can help you a great deal if you can find one thiny little thing with that person that makes it beautiful. It can be the smile, the eyes, a thing he or she does, the laughter(you know, whatever you choose to appreciate)..And all of a sudden, this quality can be very valuable, and it can help you to get through the day if you have to work close with a person you dislike.

You don't have to lose all your energy to irritation. It is so unnecessary.

In some cultures people don't want to be photographed,
because they think that it takes away a little bit of their soul.

Some people says that the outside is only a shelter for the inside.
And ofcourse it is. We chose what we want people to know about us by first sight, at the same time we send out many other signals to tell a little bit more about our selves(we are not necessarily aware of this). Though, when we meet a person for the first time, we often make up an opinion about this living human and how well the chemistry worked out between us, and then we have to choose if we want to see the other faces that this person can show us. Human beings are actually very good at taking the first impression too seriouse, and judge too harsly. We have to learn how to look past the first impression, and see all the other grimaces that this face can make.

But when it all comes to an end, follow your stomach and just take your time to consider the situation, and find out if this person might have something good about it.
If your conclusion is "no", then that can be okay too.
Not everyone is meant to be.

Show me all your faces.
But take your time and don't rush yourself.
One grimace can give a great impression, and it takes a little time to digest it. Don't frighten me.
Be a little mysteriously.

wrrroom wrrroom

Yes, da var første time hos kjørelærer overstått. Jeg syntes det var kjempe gøy.
Det var godt å komme seg ut på veien igjen og ut i trafikken, etter den lille hendelsen tidligere i sommer, som førte til en skade som kostet meg fjorten kjøretimer med lærer. Skal si at frikirka sitt lekestativ fikk gjennomgå altså, og panseret og grillen på bilen. Men så er det jo også slik, at bilene til kjøreskolen er lekende lett å kjøre, jeg kvelte den kun èn gang.

Da jeg satte meg i bilen fikk jeg med engang slike små flash-back fra tidligere, og jeg kjente jeg ble nervøs. Men etter litt klarte jeg å senke skuldrene og bare nyte det mer. Ivar som kjørelæreren min heter, er en rolig, robust, stor mann, som egentlig er utrolig koselig. Kan minne om en bamse nesten. Handballkamp på NRK p1 duret i bakgrunnen og jeg kjente roen senke seg.
Jeg sugde i allefall ikke, så det er håp for meg også i denne verden når det kommer til sertifikatet.

I was so seriouse on the outside, but on the inside I was smiling.
It's amazing how you can manage to hide your reactions sometimes, even though you are nearly exploding to show them.
I was so seriouse on the outside, just because I didn't want you to know, that I knew better.


Everything happens behind your back, but still right under your nose.

My Blueberry Nights

Meg og Rikard drømmer stadig sammen og vi filosoferer om littavhvert. Det er veldig koselig. Dagens samtale gikk mye ut på at jeg måtte forsvare mine argumenter for hvorfor jeg ikke var helt crazy etter den nye batman filmen, noe vi har verket etter å diskutere i lang tid. Rikard ville gjerne vite hvorfor jeg presset batman verdiløst ned i gjørma, og bøyde meg overskrevs og tisset på han.
Men det er ikke det denne bloggen skal handle om. Nei. Den skal handle om noe annet meg og Rikard snakket om. Nettopp det at vi ønsker å ha en stamkafè eller plass (utenom huset selvfølgelig), hvor man får gratisk kaffe/kakao, og man blir gjenkjent når man kommer inn, og betjeningen vet hva du vil ha når du setter din fot innenfor døren og sender en vellkjent hilsen. Det skal være et sted hvor du kan gå å spre glede når du er glad, og hvor du kan gå å få forståelse hvis du ikke har en fullt så god dag.

Beliggenheten og lokalet er viktig. Det skal helst være intimt, og aldri fullt med folk der. Rikard vil ha det i et smug, hvor man må gå ned en trapp fra fortauet. Det er ikke så dumt, det vil gjerne jeg også. Så en dag skal Tom Waits vandre inn der og ha en intimkonsert der, og vi skal maks være 5-6 personer som sitter i et dunkelmørkt rom, med en svak svak røykdis i luften. Så skal Tom blåse svak sigarrøyk i ansiktet mitt mens han spiller "The piano has been drinking".

Jeg kunne også tenke meg et annet stamsted, som ville vært litt lysere og kanskje over bakken, slik at jeg kunne sittet i vinduet og studert mennesker som hastet forbi. Dette stedet skulle alltid bakt nye og spennende kaker som jeg ville fått prøvesmake, og annen god mat. Så skulle alltid den hyggelige og pene mannen bak disken ha en koselig historie å komme med, eller noen fine ord, eller bare gitt en god følelse av vellbehag.

Jo, det ville vært fint. Jeg regner med jeg vil finne et eller to slike steder en gang også. Der hvor du alltid er velkommen, de kjenner deg, men likevel har du mulighet til å møte andre mennsker der. Et sted hvor du alltid føler at du hører til, du vil merke det med en gang du setter din fot der. Dette er min Kafè. Det var det jeg likte med Bergen. Det var alltid en ny kafè å gå på. Og alle du kjenner har som regel sin egen kafè de henger på eller som de har et spesielt forhold til. Nå ble jeg også å tenke på My Blueberry Nights, av Wong Kar-Wai, som er veldig enkel og nydelig. Det handler rett og slett om en mann som eier en Kafè, hvor han samler på nøkler i en krukke, og tar opp dagene på et overvåkningskamera. Så er det ei jente som har kjærlighetssorg, og spiser pai hos han.

There's always something going on.

Friheten. Friheten til å gjøre hva man vil. Da jeg tuslet rundt i Oslo's gater, da gikk jeg under et skilt hvor det sto*frihet* og ettellerannet motsigende om kommunisme. Jeg husker ikke.
Men tenk. Her sitter jeg og kan egentlig gjøre akkurat hva jeg vil. Hva vil jeg?! Jeg vil reise, jeg vil dykke, jeg vil tegne og designe. Men akkurat nå har jeg utrolig lyst til å kjøpe meg en svipenn. Noe jeg akter å gjøre, fordi jeg befinner meg i en tid hvor jeg kan gjøre det. Utenom at jeg har vært i Oslo og der blakket jeg meg. Så nå må jeg vente til jeg har penger. Penger er en helvettes grense. Man tror kanskje at det å være under 18 er en grense, som det jo også forsåvitt er, men den varer bare til du er 18. Pengegrenser..Det kan man være så uheldig at det varer livet ut. Noen mener man blir lykkelig av penger, andre mener at hvis du har det, så blir du aldri fornøyd. Men er du fattig og får noe, da blir du fornøyd.

Jeg vet ikke om jeg er enig i akkurat det. Fattige blir kanskje fornøyd til en viss grad, samme med rike. Men mennesker er dyr som hele tiden ønsker mer enn hva vi har. Vi klarer ikke å leve i nåtid, vi lever på drømmer og det vi har i vente. Men nå er det også veldig fint, fint at man kan leve på ting man venter på, men når de virkelig skjer, så er det ikke så stort likevel, selv om tiden hvor du ventet var helt fantastisk, uforutsigbar og spennende. Mennesker vil aldri akseptere det de har ordentlig. Vi vil alltid planlegge fremover, og det er veldig bra det også. Ikke misforstå, jeg er virkelig en drømmer, som hele tiden ser fremover. Men selv om jeg ser fremover, så lever jeg også veldig i nåtid og jeg setter pris på de tingene jeg har opplevd, opplever og som skal oppleves. Så hele tiden balanserer jeg ganske stødig, likevel kommer det jo alltid helt uforventet ting som vipper deg av pinnen. F.eks dårlige dager.

De dagene hvor ting går galt før dagen i det heletatt har begynt. Det begynner når du åpner øynene og du vet på forhånd at alt irriterer deg. Men så har du jo de dagene hvor alt er helt perfekt til noe går rett til helvete og kanskje flere dager i forveien er ødelagte. Da er det lett å få litt sammenbrudd. Men likevel er jo dette med på å forme oss, slik at vi lærer å sette mer pris på det vi har når vi har det, og det vi har når vi får det.

Jeg går hele tiden å tenker på de idèene jeg får og hvordan jeg vil prøve å skape og utvikle og forme det. Noen ganger går det, andre ganger ikke..Noen ganger blir det bare ved tanken og aldri gjort. Alt hva man har muligheten til. Akkurat nå har jeg lyst på en svipenn, den skal jeg kjøpe så fort jeg får penger. Da har jeg nye muligheter.
Det gleder jeg meg til. Men mens jeg venter på det, skal jeg kose meg med alt det satinstoffet i fine magiske farger som jeg kjøpte i Oslo.

sky high

Brette, Folde, Rulle rundt.
Dette skjer året rundt.
Løfte, Bære, Chippes inn.
Håper jeg finner kofferten min.

Er det noe jeg liker å gjøre, så er det å fly. Høydeskrekk det har jeg. Mye av. Jeg har til og med høydeskrekk på stoler. Okay, ikke direkte høydeskrekk på stoler, men jeg føler sterk ubehag ved det. Men ikke i fly. Bare hele følelsen med å sitte i et lite sete, hvor jeg knør føttene mine til den mest mulig behagelige stillingen som mulig (grunnen er fordi jeg er paranoid og viktig, så jeg nekter å sette bagasjen min i bagasjehyllen over meg). Inni reisesekken min har jeg alt: Blader, bøker, Ipod, Briller, Sjokolade, Skrivesaker, Tegnesaker, Kamera.. Ja, og annet unyttig jeg må ha fordi jeg er knyttet til det. Jeg liker å se megselv lette fra bakken i et stort flyvende objekt. Tenk at så mange tonn kan fly ved hjelp av motorer og propeller. Jeg liker å se at alt under meg blir mindre og mindre, som leker i en sandkasse. Jeg husker da jeg og Jørn gikk på SFO på Bossekop Barneskole(verste stedet på jord), en dag satt vi nemlig i en sandkasse, vi var helt klart over den alderen hvor vi leker i sandkasser, så der satt vi altså og snakket om nettopp det: Trodde aldri vi skulle leke med biler i en sandkasse igjen. Jeg husker ikke helt hva vi filosoferte om, men det var vel det å være liten og at sandkasser er et ganske genialt "leketøy". Og slik fortsatte det, vi lekte med en rød og en blå bil, mens vi tegnet veier og hus og parkeringsplasser. Det var vel også en stor lastebil der som vi begravde.

Ja, men nå datt jeg helt ut her. Jo, andre ting ved fly som jeg liker er: at jeg ikke blir flysyk pga den lille air conditionknotten i taket. Jeg liker at alle de tingene du får kjøpt i trallen er i miniatyrstørrelse. Jeg liker derimot ikke at det er dyrt. Men det å få en liten Colaboks(ikke fortjent sin pris men likevel), det å spise små sjokolader, eller å få en pitteliten pringlesboks, det gjør meg veldig glad. Jeg er sånn generelt om ting som er mindre enn hva det bruker å være, eller større enn det det bruker å være. Det morer meg veldig.

Mange har spurt meg hvorfor jeg har valgt å reise alene til Øyafestivalen(nå var dette utgangspunktet mitt, men så kom det en kompis å hang seg på, det er bare koselig det også).
Men tingen er at jeg liker å reise alene, jeg liker å se nye mennesker og vite at jeg er helt alene og har muligheten til å bli kjent med andre. Jeg har ikke behovet eller jeg har ingen trengsel for å hele tiden omgåes mennesker jeg kjenner, på en festival er du uansett et sted for å nyte musikk i fellesskap. (klart det er gøy å gjøre sammen med andre, men det er jo mange mulgiheter for å bli kjent med andre på festivaler.) Jeg reiser for å oppleve steder hvor ting er nytt for meg. Jeg går rundt og fantaserer og lager meg reisehistorier mens jeg leiter etter steder å sitte for å observere andre. Det er så godt å kjenne og føle på alt det som er rundt meg, selv om det å reise er blitt en ganske kjent følelse. Jeg er en person som godt kan starte samtaler med de som sitter ved siden av meg, jeg liker å prate med tilfeldige folk på flyplassen. Eller så liker jeg å bare høre på musikk og se på uttrykk og handlinger. Jeg liker også å få øyekontakt med mennesker rundt meg.

Reising er også tiden for å flørte. Flørter man når man reiser, så er det helt ufarlig, man trenger aldri å se personen igjen. Jeg har også lagt merke til at når man går inn i et rom, f.eks et venterom eller gaten på flyplassen, så går man enten bevisst eller ubevisst gjennom rommet med øynene, rett og slett for å se om man ser personer man finner interessant. Jeg tror man gjør det uansett hvilket rom man går inn i. Men ja, man bygger opp spenning.

Men uansett. Nå ble det så mye prating rundt meg, at alt ble bare en usammenhengende ball av tekst. Jeg får heller renskrive slike ting som dette siden. Nå må jeg faen komme meg i pakking. Jeg er altfor treig. Da blir det ikke mer blogging på en uke.

I just can't wait to get sky high again

Da var jeg klar for å sitte på fly igjen. I morgen bærer det til Oslo og Øyafestivalen. Billettene er skrevet ut, så nå er det bare å pakke, men siden jeg er en superrask pakker så venter jeg til i kveld med det.

Jeg gleder meg til å se Kaizers Orchestra live mens jeg slikker sol, det skal virkelig nytes intenst. Så skal jeg gå inn i en behagelig og surrealistisk transe, som tar meg til fine steder hvor følelser blir til vakre farger, dette skjer når Sigur Rós går på scenen. Jeg burde bare slepe med meg en stor madrass, legge meg ned og lytte til denne fantastiske musikken. Sigur Rós er ikke et band som man ikke burde stå på konsertene til. Man burde bare ligge og nyte.
Det er selvfølgelig flere band jeg skal se. Mayhem, noe som kommer til å bli konge. Konge I tell you! Jeg skal forøverig innrømme at jeg ikke har hørt så mye på Mayhem, men det jeg har hørt har jeg likt. Så jeg har fått lagt inn noen cd'er på dataen, som skal inn på podden, slik at jeg blir litt oppdatert!
Skotske post-rock bandet Mogwai blir også en helt utrolig opplevelse, dette ser jeg virkelig sett frem til. En av mine headlines.

Ellers når jeg er i Oslo, skal jeg bare slappe av og shoppeloppe, mens jeg hører på musikk! Så skal jeg vel treffe endel kjente og bekjente. Noe som alltid overrasker meg med Oslo, er at hver gang jeg er der så treffer jeg tilfeldigvis mange jeg kjenner. Det er litt rart, Oslo er jo en ganske stor by. Men ettersom de fleste henger på de samme plassene så er det kanskje ikke så rart. Derfor har jeg nå bestemt meg for å utvide horisonten litt. Oslo må jo være mer enn Karl Johan, Oslo City og By-Porten. Klar for noe annet.

The Dark Knight

Da jeg endelig hadde fått sikret meg billett til den nye Batmanfilmen var jeg fornøyd. Jeg hadde virkelig gledet meg. Selv om jeg var skuffet over Batman Begins, så var jeg klar for å gi denne en sjangse. Og jeg må si at Heath Ledger var helt utrolig. Men han var også det eneste som var utrolig. Det at Batman sin villa er blitt byttet ut med en toppetasjes leilighet i Gotham city er ikke til å tro. The Bat Cave, er et opplyst stort, nesten tomt rom, som minner mest om et asyl eller et lagringsrom. Ikke mye "Cave" over denne innredningen. Det var heller ingen samspill mellom The Joker og Batman. The Joker spilte og dro virkelig karakteren sin til det ytterste, mens Batman var bare sint og truende. I de tidligere filmene har han i allefall opptredt som en mann med humor. Og uten sin drakt oppførte han seg bare som en pompøs drittsekk. Hvor ble det av den litt sjenerte, tilbaketrukne Bruce Wayne? Nei, Jokeren dominerte filmen, han var filmen. Batman var en liten hjørnesten som filmen var basert på. Ellers var det mafia og masse annet typisk actiontull som egentlig ikke har noe med Batman sin verden eller historier å gjøre, i allefall ikke en så banal gjeng som det vi så der. Men en ting jeg var positivt overrasket over, var at de ikke laget større oppstyr rundt kjærlighetsdramaet.

Jeg savner virkelig det mørke og mystiske Gotham, som nå bare var forvandlet til en hvilken som helst storby. Batsignalet lyste dårlig på himmelen ( var det ment som symbolikk?), uansett kan det ha vært pga all forurensningen, men mest så det ut som en svart sky.
Batmobilen sitt design gav meg frysninger(ikke på den gode måten), nei, den var heller utrolig stygg og kjedelig, de kunne ikke funnet et kjipere design, og ikke nok med det, denne bilen i stykker. Nytt er ikke alltid det beste. Man fikk heller ikke se så mye til den og alle krusifiksene og tingellingene den egentlig skal ha å by på, den så ut som en banal panservogn. Et lite pluss var at den kunne taes fra hverandre til en Batbike, men hva i helvete er Batman på en Batbike? Vi fikk ikke engang se scener av at Bruce Wayne ble ikledd sitt kostyme.

Egentlig så var all den eventyrlige mystikken borte. Batman er nå offisielt gjort til en helt vanlig plain actionfilm, med knust glass og moderne duppedingser som ikke ville vært nødvendig. Jeg følte heller ikke at historien hadde noe god sammenheng, og den ble avsluttet med klisjè på klisjè.
Jeg syntes at Tim Burton gjorde en bedre jobb, nå vil jeg bare ha sagt at jeg er ikke gal etter Tim Burton, men Batman i filmform tilhører han.
Batman skal ikke moderniseres, de kan godt lage remaker av filmene, forbedre effektene og animasjoner og alt det der, men de flytter faen ikke Batman til en toppetasje leilighet i en opplyst Gotham City.